Glomma fellesfløtingsforenings slepebåt M/S Isnæs fotografert mot styrbord skuteside på et tidspunkt da fartøyet lå på slipp, antakelig ved Glengshølen i Sarpsborg. M/S Isnæs ble b...
Dampbåten «Isnæs», som skulle gå med tømmerslep i Nedre Glomma ble levert av Glommens mek., Verksted i 2008. Båten ble 55 fot (17,4 meter) lang og 13 fot (4,1 meter) bred). Vekten ...
Dampbåten «Isnæs», som skulle gå med tømmerslep i Nedre Glomma ble levert av Glommens mek., Verksted i 2008. Båten ble 55 fot (17,4 meter) lang og 13 fot (4,1 meter) bred). Vekten ble oppgitt å være 35 bruttotonn. Opprinnelig hadde den en tosylindret dampmaskin som skulle kunne yte inntil 128 hestekrefter. I 1941 ble Isnæs flyttet fra Øyeren og tilstøtende deler av Glomma til Visterflo, nederst i det vestre sideløpet, der det var mulig å gå videre nedover mot Fredrikstad, hvor det var saltvann. I 1947 ble fartøyet ombygd ved Glommen mek. Verksted, der dampmaskinen ble erstatte av en tresylindret Wickmann-motor med 150 hestekrefters yteevne. Påfølgende sesong ble Isnæs satt i drift på Øyeren igjen. Der ble den særlig brukt til å buksere tømmer gjennom det trange og svingete farvannet mellom Fetsund lenser og Sofiedal, hvor det noe større og kraftigere fartøyet Mørkfos overtok, og slepte videre i retning Sleppetangen og Nedre Glommas utløp i sørenden av innsjøen. Alt i 1961 ble Wickmann-motoren erstattet av en kraftigere Albin-motor. Etter at driften ved Prestlensa på østsida av elva ved Fetsund ble avviklet i 1965, ble Isnæs overflødig. I 1979 ble den nevnte Albin-motoren flyttet over i MB Furuholmen. Alt året etter ble Isnæs solgt til Bjarne Halvorsen på Gansbruket, som erstattet Albin-motoren med en lastebilmotor fra en Scania Wabis. Isnæs lå i Gansvika fram til 1997. Året etter ble den da ganske forfalne slepebåten tatt opp på slipp ved Fetsund lenser.
SubjectGlomma fellesfløtingsforenings slepebåt M/S Isnæs fotografert mot styrbord skuteside på et tidspunkt da fartøyet lå på slipp, antakelig ved Glengshølen i Sarpsborg. M/S Isnæs ble bygd for Fredrikstad Tømmerdirektion ved Glommen mek. Verksted i 1908. Skroget var 55 fot langt og 13 fot bredt. Fartøyet gikk som slepebåt i den nedre delen av Glomma fra starten av. I 1941 ble den omdisponert til sleping av slipvirke i saltvann over Oslofjorden mellom Fredrikstad og Tofte i Hurum, der det lå to betydelige treforedlingsfabrikker. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt i forbindelse med dette byttet av fartsled. Isnæs kunne jo verken tas ned Sarpsfossen eller gjennom tømmertunnelen i det vestre elveløpet ved Eidet – den måtte transporteres over land for ny sjøsetting fra Visterflo. Derfra kunne fartøyet gå for egen maskin med tømmerslep via Fredrikstad og ut i Oslofjorden. Dette fotografiet er tatt ved Glengshølen ved Sarpsborg, der fartøyet ble tatt på land. Til venstre i bakgrunnen skimter vi Borregaards tømmerkran på terminalplassen ved Oppsund. I 1947 ble Isnæs hentet tilbake til Glommavassdraget, da for slepeoppdrag på Øyeren. Glomma fellesfløtingsforenings bruk av fartøyet opphørte i 1980.
1985 ble siste fløtingssesong i Glommavassdraget. To år tidligere, da det ble klart at det gikk mot avvikling av virksomheten, var direktør Tore Fossum fra Norsk Skogmuseum med styret og administrasjonen i Glomma fellesfløtingsforening langs vassdraget. Under denne befaringa holdt Fossum et innlegg, der han poengerte betydningen av at virksomheten ble godt dokumentert, og av at levninger etter virksomheten ble vurdert bevart for ettertida. Museet startet et stort, planmessig dokumentasjonsarbeid - «Prosjekt Glomma» - noe som innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad reiste langs vassdraget med kamera de to siste sesongene det pågikk fløting. Mange av husværene Glomma fellesfløtingsforening hadde hatt for sin arbeidsstokk ble tilbudt grunneiere for en rimelig sum, og noe ble også overlatt til eksisterende eller prosjekterte museer. Fløtingsadministrasjonens arkiv ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i kontorbygningen fløtingsforeningen hadde hatt på Fetsund. Øivind Vestheim fra Skogbruksmuseet ledet det tidligste ordningsarbeidet med engasjerte hjelpere fra nærmiljøet. Etter at det ble etablert et museum knyttet til Fetsund lenser i 1990, har medarbeidere fra denne institusjonen overtatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivsakene. Glomma Fellesfløtingsforening hadde også et fotoarkiv, som besto av 72 album, en del løse papirkopier og negativer (film). Dette materialet overlot Glomma fellesfløtingsforening til Norsk Skogbruksmuseum, der OT Ljøstad har reprofotografert størstedelen av bildematerialet. Registreringa av fotografiene ble i begynnelsen overlatt til «tilfeldig» arbeidskraft uten spesiell kulturhistorisk kompetanse, som nøyde seg med å taste inn stikkord som sto under motivene i albumene. Seinere har museet arbeidet en del med å kvilitetssikre og supplere denne informasjonen, men i og med at det dreier seg om ei stor samling, er dette en prosess som vil måtte ta tid.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».