Fra utløpet av tømmerkanalen som i andre halvdel av 1920-åra ble bygd på sørsida av dammen og kraftverket ved Vamma i Nedre Glomma. Den øvre delen av kanalen ble sprengt ned i fjel...

Ved inngangen til 1900-tallet ble det prosjektert flere store kraftverk som skulle utnytte energien i vannfallene i Nedre Glomma. De første kraftverkene ved Sarpsfossen sto ferdige i 1998. I perioden 1899-1903 ble det reist et stort anlegg ved Kykkelsrud i Askim. Kraftstasjonen der ble plassert i det som ble kalt Vervenfossen eller Rudsfossen. I 1903, det året Kykkelsrud-kraftverket ble satt i drift, beskrev daværende kanaldirektør Gunnar Sætren (1843-1928) elvestrekningen nedenfor den nye kraftstasjonen slik:

«Nedenfor Vervenfos, som ogsaa kaldes Rudsfossen, ligger Rudsevjen. Herfra og nedover til Tobaksøen eller ca. 400 m. er elven roligere, men den kan i almindelighed ikke befares med baad. Derpaa indsnævres elveleiet paany, og noget længere nede haves først Erterrisstryket og derpaa en række fosse med tilsammen 16 m. fald. De kaldes nu i almindelighed Vrangfos, men kaldtes tidligere Alvumfos, Vrangenfos, Helifos og Skjoldenfos efter de tilstødende gaarde. Lige nedenfor det første fald er af henyn til tømmerflødningen opført en stenskjærm paa høire side.

Nedenfor Vrangfos ligger paa høire side Holmshullet og paa venstre side Kastdalsbugten, som er afstængt med en ca. 200 m. lang lænse. Herfra er elven roligere og kan roes ca. 1 km. eller nedover til Kjosebogen. Derpaa bliver den atter stridere, indtil den danner Skabbefoss og derefter Trosvikfos, hvorpaa den gjør en sving nordøstover og danner Vamafos. Faldet i den egentlige Vamafos er 5,7 m. ved lavvand, men dette aftager under flomme. Det hele fald fra Kjosebogen til nedenfor Vamafos udgjør ved lavvand ca. 11,2 m.»

Etter at Kykkelsrud-kraftverket var satt i drift gikk det ikke lenge før det ble lansert kraftutbyggingsplaner som skulle forvandle hele den beskrevne strekningen til et digert kraftverksbasseng, Vammasjøen. Et selskap som ble kalt A/S Vamma Fossekompagni hadde kjøpt fallrettighetene helt ned til Trosvikfossen, og i Vammafossen var det A/S Glommens Træsliberi som hadde sikret seg rettighetene. Det gikk ikke lenge før Vamma Fossekompagni kjøpte ut Glommens Træsliberi, og høsten 1907 innstevnet Fossekompagniet Fredrikstad Tømmerdirektion til et skjønn slik «Lov om Vasdragenes Benyttelse m. V.» forutsatte når noen ville gjøre inngrep i elvetopografien som kunne påvirke hevdvunne muligheter for bruk av vassdraget som ferdselsåre og fløtingsled». Fossekompaniet hadde planer som i høyeste grad ville berøre virksomheten til Fredrikstad Tømmerdirektion, som organiserte fløtinga i Glomma fra Øyeren og nedover. Selskapet ville reise en 31 meter høy demning på toppen av Vammafossen. Loven foreskrev at inngrep «i eller over Vasdrag, hvor almindelig Færdsel eller Flødning foregaar, skulle indrettes for saa lidet som muligt at besvære denne». Utbyggerne mente at dette kunne gjøres ved å etablere et flomløp som, om nødvendig skulle kunne hele Glommas vannføring. De så for seg at også fløtingstømmeret skulle gå gjennom dette løpet. Byggearbeidet startet, og det tok tid. Etter fire år arbeidet utbyggerne fortsatt med dammen, men det nevnte flomløpet var ennå ikke påbegynt. Tømmeret gikk i mellomtida i et trangt far i den østre delen av elveløpet. Her ble det påført betydelige skader, noe som førte til klager fra Fredrikstad Tømmerdireksjon, som mente å kunne dokumentere at en tredel av tømmeret som nådde ned til Nes lense var skadd. Derfor krevde tømmerkjøperne at vassdraget skulle tilbakeføres til den tilstanden det hadde hatt fram til 1907. I denne situasjonen fikk Vamma Fossekompagni nye eiere, som utbetalte erstatning til Fredrikstad Tømmerdirektion og fortsatte byggearbeidet.

Våren 1915 ble kraftverket satt i drift. Den 480 meter lange og opptil 38 meter høye betongdammen var forblendet med granittblokker på luftsida. Kraftstasjonen var plassert umiddelbart nedenfor dammens nordende. Den var tegnet av arkitekten Thorvald Astrup (1876-1940). Her ble det først plassert to norskbygde francisturbiner, som i åra som fulgte. Ved utgangen av 2. verdenskrig hadde Vamma-kraftverket 10 turbiner. Anlegget leverte strøm til Kristiania, Akershus og Østfold.
Det nye flom- og tømmerløpet på sørsida av fossen ble tatt i bruk samtidig med at kraftstasjonen ble satt i drift. Det viste seg snart at det hopet seg opp store tømmerhauger der hvor tømmerløpet rant inn i elva igjen. Fredrikstad Tømmerdirektion krevde derfor at det skulle bygges en annen passasje – ei renne – tømmeret kunne gå i. I 1916 ble det bygd ei ny tømmerrenne. Her konstaterte man raskt at påstikking av tømmer på renna ble langt mer komplisert enn forutsatt og at renna var for kort, slik at tømmeret som falt inn i elveløpet igjen ble trukket opp i ei bakevje under dammen. Det siste problemet ble løst ved å forlenge renna slik at den ble bortimot 500 meter lang. Diskusjonen om tømmerekspedisjonen fortsatte likevel med dyktige jurister som sto steilt mot hverandre. Først i 1925 ble det enighet om et forlik, som innebar at Vamma Fossekompagni skulle bygge og vedlikeholde en ny fløtingskanal med glatte løp etter beskrevne mål. Kraftverket skulle også forsyne fløterne med nødvendig strøm til belysning og drift av mekaniske innretninger, og dessuten betale Tømmerdirektionen en erstatning på en million kroner, et enormt beløp i midten av 1920-åra. Til gjengjeld skulle Fredrikstad Tømmerdirektion fra dette tidspunktet bekoste fløtinga forbi kraftverket. Byggearbeidet tok tid. Først et par år etter at forliket var inngått hadde tømmerekspedisjonen forbi Vamma-kraftverket fått en varig løsning.

I 1970-71 ble anlegget modernisert med det som da var Europas største kaplanturbin. Det tolvte aggregatet, en kaplanturbin som hadde enda større yteevne enn den fra 1971, ble satt i drift i 2019.

Den 2. september 1919 publiserte avisa Nationen en artikkel som fokuserte på hvordan Vamma og de andre kraftverkene i Glomma hadde bidratt til å forandre dette lokalsamfunnet:

«Askim.
Storindustriens bygd i Østfold.
En sammenhængende kjæde av vandfaldsutbygninger.

Den gamle, historiske Askimbygd har i de senere aar gjennemgaat en merkelig utvikling. Fra at føre en stille, ubemerket tilværelse er bygden blit skueplassen for vandfaldsindustriens rivende jag. Det er blit liv og færdsel i de dype skoger, og ved de brusende fosser, hvor tilligere knapt nogen lyd forstyrret stillheten.

Det er Glommen, som har betinget denne utvikling. Paa sin vei nedover fra Øieren er den et meget urolig element og danner den ene foss større enn den anden. Straks ved utgangen av Øieren har vi den mægtige Mørkfoss, saa kommer Halfred-, Vittenberg- og Solbergfosseneg, samt nogen mindre stryk, derefter Fossumfoss, Kykkelsrudfoss, Vammafoss o.s.v. I elektricitetens tidsalder kan man nok forstaa, at disse vandfald blev en efterspurt vare.
Vasdragsutbygningen i Askim i større stil begyndte ved Kykkelsrud. Indtil 1870 fandtes ikke andre større industrielle anlæg i bygden end de gammeldagse møller, sagbruk og teglverk. Da A. C. Furuholmen overtok sin fars gaard Kykkelsrud i 1866 begyndte han at undersøke om ikke Kykkelsrudfossen kunne utnyttes bedre end bare til den lille møllen og sagbruket. Han fikk sprængt en tunnel og bygget en trædam over fjeldkløften. Bruket og møllen blev ombygget og utvidet. I 1883 solgte Furuholmen vandfaldet ved Kykkelsrud med tomter for 26 000 kr.! I den følgende tid var det, at det senere saa mægtige selskap Glommens Træsliperi blev oprettet. Vandet blev fra en tunnel gjennem et svært trærør ført ned til sliperiet. Senere blev eiendommerne solgt et par ganger og i 1898 blev det nye selskap Glommens træsliperi stiftet. Alle herligheterne ved Kykkelsrud blev av dette overtat for 1 115 000 kr. Saa blev der bygget en 1,2 km lang kanal med dambygninger og kraftstation samt de vældige fjernledninger til Kristiania og Slemmestad. Senere er der flere ganger utvidet. Der er bygget fjernledninger til Moss og Hafslund og nylig er der bygget en nu fjernledning til Tøien transformatotstation for Kristiania kommune. Denne ledning er ført forbi saavel Fossumfoss som Solbergfoss for senere at overføre ogsaa energien fra disse anlæg. Som bekjendt faar Aker nu elektricitet fra Kykkelsrud. Saa kom turen til Vammafoss. Generaldirektør Sam Eyde indkjøbte i 1902-03 alle fra Svinæglebugten til og med Vamma værende fosser og stryk samt strandrettigheter med opdæmning av Vamma for øie. Hele indkjøpet kom paa ca. 400 000 kr. Der blev stiftet et selskap, Vamma fossekompani, Vammafossen blev tørlagt og det vældige utbygningsarbeide begyndte. Dammen ved Vamma er ca. 280 m. lang; den største høide er 38. m. br. i bunden 27 m. og kranbredden optil 7,6 m. Der er ogsaa bygget tømmerrende og flomløp. Kraftstationen er beliggende bak dammen og er et sandt mesterverk. Ogsaa ved Vamma er der stadig foretat utvidelser og nedsat nye aggregater.

Nu er et nyt vandbygningsanlæg i fuld gang i Askim. Det er staten og Kr.a Kommune som i fællesskap utbygger Mørkfossen, Vittenberg-Halfredfoss og Solbergfoss. Senere skal ogsaa Fossumfossen utbygges. Førstnævnte foss ved utløpet av Øieren eies av staten, de øvrige av Kr.a kommune. Av den kraftmængde som utvindes ved anlægget skal 2/3 gaa til hovedstaden, 1/3 til staten, derav skal antagelig endel benyttes til elektricering av nærliggende jernbaner. I den senere tid har ca. 500 mand arbeidet ved anlægget under ledelse av overingeniør Sohlberg og byggelederen paa stedet, ingeniør Berdal. Man har hittil arbeidet med fjeldsprængning, tunnel- og rørarbeide, altsaa med at tørlægge elven; saa kommer turen til den vældige dambygningen og kraftstationen. Denne blir av dimensioner større end nogen anden bygning her i landet, længere end slottet, høiere end Vor Frelsers kirke. Som man av dette vil forstaa er Askim blit en storindustriens bygd. Hertil kommer, at dr er anlagt flere mindre fabrikker og bedrifter, særlig omkring Askim st. Her er det ganske bymæssig, regulerte gater, hoteller, kafeer, apotek og alt som hører til en velordnet by.

Askim har dog ogsaa endnu en stor og arbeidsom bondestand, som holder traditionen i ære. Man kan støte paa bygninger og staburer som er optil 30 aar gamle og der paavises bygninger, som endnu bærer merker efter kuler fra krigens tid.

Askim har naturligvis vist stor fremgang i de sidste aar, baade hvad folketal og formue angaar. De industrielle anlæg i bygden værdsættes nu til over 20 mill. kr. Herredets formue er over 30 mill. kr.»

Collapse text