Bygging av lensekar, såkalt «reierkar» eller «reiarkar» ved Bingen lense i Glomma i Sørum kommune Akershus sommeren 1961. Atholdslenseanlegget her besto av drøyt 50 såkalte steinf...
Fra gammelt av lå «Storlensa» i Glommavassdraget like nedenfor Bingsfossen. Derfra og nedover mot innsjøen Øyeren var elva stilletflytene, og det var uproblematisk å ta seg fram m ...
Fra gammelt av lå «Storlensa» i Glommavassdraget like nedenfor Bingsfossen. Derfra og nedover mot innsjøen Øyeren var elva stilletflytene, og det var uproblematisk å ta seg fram med båt. Lenge tilhørte Storlensa ved Bingen grunneierne i området, som belastet tømmerhandlerne som fikk sortert tømmeret sitt her med avgifter. I 1811 ble anlegget kjøpt av Det Ankerske Fideikomis - et selskap som var tuftet på verdiene i dødsboet etter trelasthandler Bernt Anker. I 1826 fikk trelasthandlerne som opererte i vassdraget skjøte på lensene. De organiserte sortering av tømmeret fra de store skogsområdene ved den nordre delen av vassdraget ved Bingen. Da myndighetene i 1850-åra begynte å prosjektere en jernbane som skulle gå østover fra hovedstaden, «Kongsvingerbanen», med bru over elva ved Fetsund litt lengre nede i vassdraget, forsto kjøpmennene i Christiania Tømmerdirektion at det kunne bli problematisk å få tømmer i bommer eller bunter forbi brustedet. Derfor kjøpte de eiendommen Lund nedenfor brustedet på Fetsund og en del tilstøtende strandarealer. Fra og med 1861 foregikk sorteringsarbeidet der. Man beholdt likevel anlegget på Bingen som attholds- eller beholdningslense, hvor man «stakk ut» passende tømmermengder hver dag, som fikk flyte stille ned mot sorteringslensene på Fetsund. Der ble tømmer som skulle til sagbrukene på Lillestrøm og langs Øyeren sortert fra det som skulle til kjøpere lengre sør med sikte på båtsleping til de nevnte sagbruksmiljøene eller til elveløpet ovenfor Mørkfossen. I år med stor tømmeromsetning kunne svært store mengder tømmer i perioder bli liggende ved attholds- eller beholdningslensa ved Bingen i påvente av sortering ved Fetsund.
SubjectBygging av lensekar, såkalt «reierkar» eller «reiarkar» ved Bingen lense i Glomma i Sørum kommune Akershus sommeren 1961. Atholdslenseanlegget her besto av drøyt 50 såkalte steinfylte tømmerkistekar som var forankret i pæler som var drevet ned i elvebotnen. Disse pælene og tyngden i steinmassene skulle bidra til å stabilisere lensekarene, som ble utsatt for stort trykk fra elvestrømmen og de enorme tømmermengdene som skulle holdes igjen her i påvente av ledig kapasitet ved sorteringsanlegget ved Fetsund, altså vid innløpet til innsjøen Øyeren, seks-sju kilometer lengre nede i vassdraget. Noen av lensekarene hadde et noenlunde kvadratisk grunnplan på cirka 10 X 10 meter, men var kunne likevel trues av trykket. For å gjøre dem mer motstandsdyktige fant fløtingsingeniøren Johs. Johannesen i 1912-13 på at han kunne utstyre «firkantkara» med et plogformet påbygg på motstrøms side. Tømmeret ble presset opp på og over denne plogen, «riar’n». Dermed ble «rierkaret» eller «riarkaret» mer trykket ned mot elvebotnen enn det ble skjøvet i strømretningen. Dette fotografiet viser hvordan plogryggen – «riar’n» - ble understøttet.
Dette fotografiet er hentet fra album 54 i samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening. Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet i Fellesfløtingsforeningens administrasjon på Fetsund. Medarbeidere ved det den gang nye lensemuseet på Fetsund og amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum samarbeidet om ordning av papirarkivene. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».