Fra anleggsperioden for bygginga av kraftverksdammen ved Hunderfossen I Gudbrandsdalslågen. Fotografiet er tatt i 1961. I forgrunnen ses enleggsbrakkene, som var levert av Moelve ...
Fra anleggsperioden for bygginga av kraftverksdammen ved Hunderfossen I Gudbrandsdalslågen. Fotografiet er tatt i 1961. I forgrunnen ses enleggsbrakkene, som var levert av Moelven Brug, rektangulære, bordkledde buer med ett vindu åp langvegg og ett i gavl, samt kuvet, papptekket tak. Slike brakker kunne settes på hjul, og kjløres fra anlegg til anlegg. Til venstre i bildet ser vi en forholdsvis nystøpt betongkonstruksjon ved kanten av elveleiet. Fotografiet viser for øvrig elveleiet, hvor det later til å ha eksistert en lav terskeldam, som antakelig skulle bidra til å fløtingastømmeret fløt greut forbi steinskjærene i den øvre delen av fossen. Vi ser også en murt steinkonstruksjon som later til å ha vært et brukar ute i elveløpet. Bakgrunnen i dette fotografiet preges av skogkledde åser.
Kraftutbygginga i Hunderfossen startet i 1960 med Kraftlaget Opplandskraft som utbygger. Selskapet bygde en 280 meter lang betongdam med seks flomluker, ei tømmeluke samtm bunnluker og isluke på tvers av vassdraget for å kunne øke Jevnefjordens kapasitet som vannmagasin. Sjølve kraftstasjonen ble sprengt ned i fjellet på vestsida (Fåberg-sida) av fossen. Elektrisitetsproduksjonen her startet vinteren 1963-64. Målet var å kunne levere 225 GWh gjennom sju vintermåneder og 370 GWh i sommermånedene.
Fra anleggsperioden for bygginga av kraftverksdammen ved Hunderfossen I Gudbrandsdalslågen. Fotografiet er tatt i 1961. I forgrunnen ses enleggsbrakkene, som var levert av Moelven Brug, rektangulære, bordkledde buer med ett vindu åp langvegg og ett i gavl, samt kuvet, papptekket tak. Slike brakker kunne settes på hjul, og kjløres fra anlegg til anlegg. Til venstre i bildet ser vi en forholdsvis nystøpt betongkonstruksjon ved kanten av elveleiet. Fotografiet viser for øvrig elveleiet, hvor det later til å ha eksistert en lav terskeldam, som antakelig skulle bidra til å fløtingastømmeret fløt greut forbi steinskjærene i den øvre delen av fossen. Vi ser også en murt steinkonstruksjon som later til å ha vært et brukar ute i elveløpet. Bakgrunnen i dette fotografiet preges av skogkledde åser.
Kraftutbygginga i Hunderfossen startet i 1960 med Kraftlaget Opplandskraft som utbygger. Selskapet bygde en 280 meter lang betongdam med seks flomluker, ei tømmeluke samtm bunnluker og isluke på tvers av vassdraget for å kunne øke Jevnefjordens kapasitet som vannmagasin. Sjølve kraftstasjonen ble sprengt ned i fjellet på vestsida (Fåberg-sida) av fossen. Elektrisitetsproduksjonen her startet vinteren 1963-64. Målet var å kunne levere 225 GWh gjennom sju vintermåneder og 370 GWh i sommermånedene.
Title"Hunderfossen" (Innskrift i motivfelt i påstemplet rubrikk i album med kontaktkopier)Fotografs tittel
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».