Floringene på vestsiden av Lille Vingersjø i vann under vårflom. Vingersjøene, Kongsvinger, Hedmark.
Onsdag 3. juli 1968 rapporterte avisa Glåmdalen om at Glomma fellesfløtingsforening hadde sluttet å bruke av Vingersjøen som tømmerreservoar og fløtingsvassdrag:
«IKKE LEGNGER TØ ...
Onsdag 3. juli 1968 rapporterte avisa Glåmdalen om at Glomma fellesfløtingsforening hadde sluttet å bruke av Vingersjøen som tømmerreservoar og fløtingsvassdrag:
«IKKE LEGNGER TØMMERFLØTING I VINGERSJØEN
Men i Noret er fløtningen i full gang
Tømmerfløting er en næringsgren som er på tilbakegang her i Store tømmerbiler er i stadig sterkere grad i ferd med å overta elvas og fløterens rolle. I våre tradisjonelle skogsdistrikter blir dette spesielt merkbart. Mange mister arbeidet sitt, og mange bygder mister mye av sitt tidligere særpreg.
I år er det første gang det ikke fløtes tømmer i Vingersjøen, men på barkeplassen på Hov er det ennå fløterdrift. Der traff vi Martin Nygård i full gang med å lempe barkede tømmerstokker ut i elva. Martin Nygård har vært med på Vingersjø-fløtinga i 38 år. Han fortalte at de tidligere fløtet tømmeret like fra Granli over hele Vingersjøen. Til å begynne med brukte de noe som ble kalt «Vind-spel-flåte». Oppå den sto fløterne og dro tømmeret over sjøen. Seinere gjorde motoriseringen seg gjeldende, og de fikk en «Varpe-båt» med en liten dieselmotor. Dette gjorde jo arbeidet lettere, fortalte Nygård.
Men i år er det altså bare fløting i Noret mellom Vingersjøen og Glomma. Denne fløtinga er ikke alltid så lett. Strømforholdene er vanskelige og sterkt varierende. Tidligere i år har elva rent den gale veien, som en følge av at vannstanden i Glomma har vært høy. «Men akkurat nå er det alvorlig godt trekk», sier Martin Nygård i det han lemper en stor stokk ut i elva.
Sjefen på barkeplassen på Hov, Ole Roen, fortalte at det var flere barkeplasser rundt om i distriktet. De finnes på Korsmo ved Skarnes, på Galterud og ved Delbekk i Grue. På disse plassene samles tømmeret, barkes, tørkes og lempes ut i elva. Barkeanlegget på Ho ble opprinnelig anlagt av Borregaard, men nå drives alle barkeplassene i felles regi av et barkestyre.
Vi spurte dessuten Roen om fløtingen i Noret skulle fortsette, eller om tømmerbilene også her skulle overta tømmertransporten. Roen regnet imidlertid med at så lenge det var barkeplass på Hov, ville det være fløting der. En forutsetning er naturligvis at fløtinga i Glomma går.
Roen fortalte at tømmeret tidligere ble kjørt på isanlegg ute på Vingersjøen. Der lå tømmeret og tørket til isen gikk, og da ble det liggende i vannet. Så ble det fløtet videre ut i Glomma. På denne måten sparte en en arbeidsoperasjon. Men ugunstige isforhold sammen med en utvikling i retning av tyngre og større maskiner, vanskeliggjorde denne prosessen, så nå lagres og tørkes tømmeret på barkeplassen før det lempes på elva, sa Ole Roen til slutt.
Vi kan således berolige alle dem som nærer engstelse for at all tømmerfløting skal opphøre. Ennå i noen år vil vi få se tømmer komme flytende nedover Glomma.»
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990, som etter hvert har registrert mye av materialet i arkivdatabasen ASTA, noe som muliggjør katalogpublisering vi "Arkivportalen". Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Motivene er fra hele Glommavassdraget, samt fra ymse ekskursjonsreiser fløtingsfunksjonærene deltok i langs andre vassdrag. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».