Opphopning av tømmer i dammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold (nedre Glomma) under storflommen i 1927. Fotografiet viser hvordan tømmeret har stuvet seg sammen, hulter ti...

Etter at kraftutbygginga ved Kykkelsrud i Askim kom i gang kastet ingeniøren Samuel Eyde (1866-1940) fra Arendal sine øyne på strykene ved Vamma, cirka 50 kilometer lengre nede i elveløpet. Eyde var på dette tidspunktet ingen rik mann, men han hadde ressurssterke kontakter i Sverige som han fikk med seg i A/S Vamma Fossekompagni. Ettersom Vammastrykene hadde forholdsvis liten fallhøyde, kjøpte selskapet også en rekke andre stryk og småfosser like ovenfor. Dermed disponerte utbyggerne en fallhøyde på cirka 27 meter. Det drøyde imidlertid med utbygginga, for Eyde og kompanjongene hans hadde storprosjekter under utvikling på Rjukan og Notodden (Norsk Hydro). Dambygginga ved Vamma startet i 1907. Da dammen begynte å komme på plass oppsto det raskt konflikter med Fredrikstad Tømmerdirektion, for det viste seg at fløtingsvirket hadde lett for å bli hengende på konstruksjonen. Forsøk på lede det inn i et trangt sideløp førte til omfattende brekkasjer. Dette utløste vanskelige forhandlinger og rettssaker. For Vamma Fossekompagni var det største problemet å skaffe kapital til bygging av kraftstasjonen. Eyde innledet derfor forhandlinger, først med Kristiania kommune (som han mente ville få behov for kraften), deretter med den delvis tyskeide konkurrenten A/S Hafslund. I 1912 ble det til at Hafslund overtok fallrettighetene og utbyggingsprosjektet. Fra da av ble det satt store ressurser og mye mannskap inn i arbeidet. Anlegget besto av en 280 meter lang dam med femten vanninntak til turbiner, tømmerrenne, flomløp og uttappingsløp. Nedenfor, delvis i elveløpet, bygde entreprenørselskapet A/S Høyer Ellefsen en kraftstasjon etter arkitekt Thorvald Astrups (1876-1940) tegninger. Anlegget kom i drift fra 1915. Askimordføreren døpte den nye, store kraftverksdammen «Vammasjøen».

Ved nabokraftverket Kykkelsrud var dammen plassert i overkant av fossen, den var lav og endringene i elvelandskapet ble små. Ved Vamma ble det motsatt: Dammen (demningen) ble plassert nedenfor strykene, den ble høy og elveløpet ble fullstendig forandret. Vannet som kom ut fra anlegget hadde en voldsom hastighet ned i et basseng, der det oppsto en roterende strøm som fløtingstømmeret lett ble trukket inn i. Dette slet voldsomt på stokkene. Kraftselskapet måtte derfor bygge ei tømmerrenne som startet ovenfor dammen og endte nedenfor bassenget med den kraftige strømvirvelen. Tømmerrenna viste seg imidlertid underdimensjonert, og i 1925-27 ble det bygd en tolv meter bred tømmerkanal, noe som innebar en bedre og mer permanent løsning for Glomma fellesfløtingsforening.

Den 2. september 1919 publiserte avisa Nationen en artikkel som fokuserte på hvordan Vamma og de andre kraftverkene i Glomma hadde bidratt til å forandre dette lokalsamfunnet:

«Askim.
Storindustriens bygd i Østfold.
En sammenhængende kjæde av vandfaldsutbygninger.

Den gamle, historiske Askimbygd har i de senere aar gjennemgaat en merkelig utvikling. Fra at føre en stille, ubemerket tilværelse er bygden blit skueplassen for vandfaldsindustriens rivende jag. Det er blit liv og færdsel i de dype skoger, og ved de brusende fosser, hvor tilligere knapt nogen lyd forstyrret stillheten.

Det er Glommen, som har betinget denne utvikling. Paa sin vei nedover fra Øieren er den et meget urolig element og danner den ene foss større enn den anden. Straks ved utgangen av Øieren har vi den mægtige Mørkfoss, saa kommer Halfred-, Vittenberg- og Solbergfosseneg, samt nogen mindre stryk, derefter Fossumfoss, Kykkelsrudfoss, Vammafoss o.s.v. I elektricitetens tidsalder kan man nok forstaa, at disse vandfald blev en efterspurt vare.
Vasdragsutbygningen i Askim i større stil begyndte ved Kykkelsrud. Indtil 1870 fandtes ikke andre større industrielle anlæg i bygden end de gammeldagse møller, sagbruk og teglverk. Da A. C. Furuholmen overtok sin fars gaard Kykkelsrud i 1866 begyndte han at undersøke om ikke Kykkelsrudfossen kunne utnyttes bedre end bare til den lille møllen og sagbruket. Han fikk sprængt en tunnel og bygget en trædam over fjeldkløften. Bruket og møllen blev ombygget og utvidet. I 1883 solgte Furuholmen vandfaldet ved Kykkelsrud med tomter for 26 000 kr.! I den følgende tid var det, at det senere saa mægtige selskap Glommens Træsliperi blev oprettet. Vandet blev fra en tunnel gjennem et svært trærør ført ned til sliperiet. Senere blev eiendommerne solgt et par ganger og i 1898 blev det nye selskap Glommens træsliperi stiftet. Alle herligheterne ved Kykkelsrud blev av dette overtat for 1 115 000 kr. Saa blev der bygget en 1,2 km lang kanal med dambygninger og kraftstation samt de vældige fjernledninger til Kristiania og Slemmestad. Senere er der flere ganger utvidet. Der er bygget fjernledninger til Moss og Hafslund og nylig er der bygget en nu fjernledning til Tøien transformatotstation for Kristiania kommune. Denne ledning er ført forbi saavel Fossumfoss som Solbergfoss for senere at overføre ogsaa energien fra disse anlæg. Som bekjendt faar Aker nu elektricitet fra Kykkelsrud. Saa kom turen til Vammafoss. Generaldirektør Sam Eyde indkjøbte i 1902-03 alle fra Svinæglebugten til og med Vamma værende fosser og stryk samt strandrettigheter med opdæmning av Vamma for øie. Hele indkjøpet kom paa ca. 400 000 kr. Der blev stiftet et selskap, Vamma fossekompani, Vammafossen blev tørlagt og det vældige utbygningsarbeide begyndte. Dammen ved Vamma er ca. 280 m. lang; den største høide er 38. m. br. i bunden 27 m. og kranbredden optil 7,6 m. Der er ogsaa bygget tømmerrende og flomløp. Kraftstationen er beliggende bak dammen og er et sandt mesterverk. Ogsaa ved Vamma er der stadig foretat utvidelser og nedsat nye aggregater.

Nu er et nyt vandbygningsanlæg i fuld gang i Askim. Det er staten og Kr.a Kommune som i fællesskap utbygger Mørkfossen, Vittenberg-Halfredfoss og Solbergfoss. Senere skal ogsaa Fossumfossen utbygges. Førstnævnte foss ved utløpet av Øieren eies av staten, de øvrige av Kr.a kommune. Av den kraftmængde som utvindes ved anlægget skal 2/3 gaa til hovedstaden, 1/3 til staten, derav skal antagelig endel benyttes til elektricering av nærliggende jernbaner. I den senere tid har ca. 500 mand arbeidet ved anlægget under ledelse av overingeniør Sohlberg og byggelederen paa stedet, ingeniør Berdal. Man har hittil arbeidet med fjeldsprængning, tunnel- og rørarbeide, altsaa med at tørlægge elven; saa kommer turen til den vældige dambygningen og kraftstationen. Denne blir av dimensioner større end nogen anden bygning her i landet, længere end slottet, høiere end Vor Frelsers kirke. Som man av dette vil forstaa er Askim blit en storindustriens bygd. Hertil kommer, at dr er anlagt flere mindre fabrikker og bedrifter, særlig omkring Askim st. Her er det ganske bymæssig, regulerte gater, hoteller, kafeer, apotek og alt som hører til en velordnet by.

Askim har dog ogsaa endnu en stor og arbeidsom bondestand, som holder traditionen i ære. Man kan støte paa bygninger og staburer som er optil 30 aar gamle og der paavises bygninger, som endnu bærer merker efter kuler fra krigens tid.

Askim har naturligvis vist stor fremgang i de sidste aar, baade hvad folketal og formue angaar. De industrielle anlæg i bygden værdsættes nu til over 20 mill. kr. Herredets formue er over 30 mill. kr.»