Etter at kraftutbygginga ved Kykkelsrud i Askim kom i gang kastet ingeniøren Samuel Eyde (1867-1940) fra Arendal sine øyne på strykene ved Vamma, cirka 50 kilometer lengre nede i e ...
Etter at kraftutbygginga ved Kykkelsrud i Askim kom i gang kastet ingeniøren Samuel Eyde (1867-1940) fra Arendal sine øyne på strykene ved Vamma, cirka 50 kilometer lengre nede i elveløpet. Eyde var på dette tidspunktet ingen rik mann, men han hadde ressurssterke kontakter i Sverige som han fikk med seg i A/S Vamma Fossekompagni. Ettersom Vammastrykene hadde forholdsvis liten fallhøyde, kjøpte selskapet også en rekke andre stryk og småfosser like ovenfor. Dermed disponerte utbyggerne en fallhøyde på cirka 27 meter. Det drøyde imidlertid med utbygginga, for Eyde og kompanjongene hans hadde storprosjekter under utvikling på Rjukan og Notodden (Norsk Hydro). Dambygginga ved Vamma startet i 1907. Da dammen begynte å komme på plass oppsto det raskt konflikter med Fredrikstad Tømmerdirektion, for det viste seg at fløtingsvirket hadde lett for å bli hengende på konstruksjonen. Forsøk på lede det inn i et trangt sideløp førte til omfattende brekkasjer. Dette utløste vanskelige forhandlinger og rettssaker. For Vamma Fossekompagni var det største problemet å skaffe kapital til bygging av kraftstasjonen. Eyde innledet derfor forhandlinger, først med Kristiania kommune (som han mente ville få behov for kraften), deretter med den delvis tyskeide konkurrenten A/S Hafslund. I 1912 ble det til at Hafslund overtok fallrettighetene og utbyggingsprosjektet. Fra da av ble det satt store ressurser og mye mannskap inn i arbeidet. Anlegget besto av en 280 meter lang dam med femten vanninntak til turbiner, tømmerrenne, flomløp og uttappingsløp. Nedenfor, delvis i elveløpet, bygde entreprenørselskapet A/S Høyer Ellefsen en kraftstasjon etter arkitekt Thorvald Astrups (1876-1940) tegninger. Anlegget kom i drift fra 1915. Askimordføreren døpte den nye, store kraftverksdammen «Vammasjøen».
Ved nabokraftverket Kykkelsrud var dammen plassert i overkant av fossen, den var lav og endringene i elvelandskapet ble små. Ved Vamma ble det motsatt: Dammen (demningen) ble plassert nedenfor strykene, den ble høy og elveløpet ble fullstendig forandret. Vannet som kom ut fra anlegget hadde en voldsom hastighet ned i et basseng, der det oppsto en roterende strøm som fløtingstømmeret lett ble trukket inn i. Dette slet voldsomt på stokkene. Kraftselskapet måtte derfor bygge ei tømmerrenne som startet ovenfor dammen og endte nedenfor bassenget med den kraftige strømvirvelen. Tømmerrenna viste seg imidlertid underdimensjonert, og i 1925-27 ble det bygd en tolv meter bred tømmerkanal, noe som innebar en bedre og mer permanent løsning for Glomma fellesfløtingsforening.
SubjectSituasjonen etter et brudd på tømmerrenna ved Vamma i Askim i Østfold i 1924. Fotografiet er tatt slik at vi ser en tømmervase ved bruddstedet til høyre og det urolige elveløpet renna munnet ut i litt lengre nede til venstre. I forgrunnen fosser det fram kvitskummende vann, omtrent vinkelrett fra tømmerrenna og ned mot elva. Om dette er en bekk som hadde sine kilder høyt ovenfor tømmerrenna, eller om det er vann fra den øvre delen av renna som har skapt seg et nytt avløp etter den oppståtte skaden, er usikkert. Sjølve renna ser vi for øvrig ikke noe av på grunn av den store opphopningen av tømmer på bruddstedet. Mellom dette og elvebredden i bakgrunnen vokste det en del lauvskog. Denne tømmerrenna ble tatt i bruk i 1916. Den var imidlertid ingen suksess. Til tross for at Fredrikstad Tømmerdirektion satte mye mannskap inn i påstikkinga ble kapasiteten for liten og driftsutgiftene ble for store. Fløterne fikk ikke unna virket raskt nok, og en del av tømmeret som skulle forbi kraftverksdammen måtte derfor sendes gjennom flomløpet i stedet for gjennom renna. Et betydelig antall stokker som ble fløtet på denne måten endte som brekkasjetømmer. Tømmerkanalen var følgelig stadig en kilde til konflikter mellom Fredrikstad Tømmerdirektion og Hafslund-selskapet Vamma Fossekompagni, som eide kraftverket. Konflikten ble løst da det et par år etter det avbildete rennebruddet sto ferdig en ny tømmerkanal med atskillig større kapasitet enn renna hadde hatt.
Title«Modelanlægget Vamma 1924» (Innskrift på albumark med opplimt kopi av dette motivet, GFFF-album 15.)
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale medarbeidere som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Det finnes originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».