Funnefos tresliperi ble bygd i 1874-75 av skogeieren og industrigründeren Anders Olai Haneborg, som også sto bak slike bedrifter på Vittingfoss i Buskerud, Ørje i Østfold og Fetsun ...
Funnefos tresliperi ble bygd i 1874-75 av skogeieren og industrigründeren Anders Olai Haneborg, som også sto bak slike bedrifter på Vittingfoss i Buskerud, Ørje i Østfold og Fetsund i Akershus (Varaa Brug). Mye lå vel til rette for etableringa ved Funnefossen. Fossen gav energi, Glomma var landets betydeligste fløtingsvassdrag, stedet fikk jernbaneforbindelse og det fantes en betydelig arbeidskraftreserve blant jordbruksproletariatet i Nes. I nærheten av fabrikken, på Oppakermoen, vokste det fram et tettsted med industriarbeiderfamilier. Haneborg gikk konkurs i 1918, og Sør-Odal kommune kjøpte tresliperiet og skogeiendommen i nærheten. Ved Funnefossen var de mest interesserte i fallrettighetene, så fabrikken ble bortleid. I 1919 ble sliperiet herjet av brann, men alt i 1920 sto en gjenoppbygd fabrikk og en ny kraftstasjon ferdig. Det er antakelig industribebyggelsen fra denne fasen vi ser på dette fotografiet. I 1938 ble de kommunale eierne avløst av et aksjeselskap, A/S Funnefoss Tresliperi Elektrisitetsverk. I etterkrigsåra greide imidlertid ikke dette selskapet å henge med i den tekniske utviklinga, og driftskostnadene ble høye i forhold til produksjonsvolumet når en sammenliknet med mange av de andre tremasseprodusentene. I 1966 ble fabrikken nedlagt.
SubjectSprenging av tømmerhaug ved Funnefoss tresliperi i Nes på Romerike. Fotografiet er tatt fra en posisjon på nordre elvebredd like vest for fabrikken. Vi ser hvordan elva gikk i svinger med noen små fossestryk forbi Funnefoss tresliperi. På ei grunne mellom to stryk hadde det festet seg en liten tømmervase. Akkurat idet dette fotografiet ble tatt ble det avfyrt en sprengladning for å få denne haugen på glid, noe som lyktes (jfr. SJF. 1989-03844). Da bildet ble eksponert sto det ei vannsky med tømmerstokker i til værs foran fabrikkbygningen. Dynamitt. Sprengstoff.
Title«Funnefoss 23/8 - 43» (Innskrift på albumark med opplimt kopi av fotografiet, GFFF-album 13, bilde 175)
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».