Mudderapparatet «Dalegudbran» fotografert ved Eidsvoll, antakelig tidlig på 1900-tallet. Dette mudderapparatet og dampbåten «Dølen», som ble brukt til å trekke «Dalegudbran», ble ...
SubjectMudderapparatet «Dalegudbran» fotografert ved Eidsvoll, antakelig tidlig på 1900-tallet. Dette mudderapparatet og dampbåten «Dølen», som ble brukt til å trekke «Dalegudbran», ble bygd for Glommens og Laagens Brukseierforening i 1909. Anskaffelsen ble gjort i forbindelse med reguleringa av Mjøsa og bygginga av slusene ved Svanfoss. Ved lav vannstand kunne det bli vel grunt ved bryggene for mjøsbåtene. Derfor måtte det altså mudres. Til utstyret hørte det også lektere, «mudderlørjer». Dalegudbrand var en bred, flatbotnet farkost med et såkalt paternosterverk. Det var dampdrevet og hadde et bånd som gikk ned mot botnen, der det grov opp mudderet, som ble overført til de nevnte «lørjene». Vi skimter muligens ei slik «lørje» til høyre for og delvis skjult bak «Dalegudbran» på dette fotografiet. Paternosterverket skal ha hatt en kapasitet på cirka 60 kubikkmeter i timen. Når det ble mudret på Eidsvoll ble «lørjene» slept oppover til Mjøsa, der massen ble tømt gjennom spalter i botnen på farkostene, som hadde flytelementer langs sidene. Mudringsutstyret ble mest brukt i Vorma mellom Minnesund og Eidsvoll, og ved Lillehammer brygge. Det hadde sin base ved Fremmingøya, cirka en kilometer sør for Minnesund. «Dalegudbran» ble opphogd i slutten av 1960-åra.
I forbindelse med at tømmerfløtinga i Glommavassdraget ble avviklet i 1985 ordnet Glomma fellesfløtingsforening sitt bo. Dette ble gjort med henblikk på å etterleve vassdragslovgivningens bestemmelser, som i betydelig utstrekning la opp til at fysiske spor etter virksomheten i elver og vann skulle fjernes. Samtidig var styret og administrasjonen i organisasjonen bevisst at tømmerfløtinga gjennom århundrer hadde vært en viktig aktivitet i norsk næringsliv. Derfor gjorde man sitt beste for å bevare arkivene. I praksis ble det innledet et samarbeid med daværende Norsk Skogbruksmuseum (fra 2003 Norsk Skogmuseum) og Riksarkivet om saken. Papirarkivene ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la dem stå i det gamle arkivrommet på Lund, administrasjonssenteret for tømmerfløtinga på Fetsund i Akershus. Her ble materialet ordnet under veiledning av Øivind Vestheim fra Skogbruksmuseet. Personalet ved lensemuseet har seinere forvaltet dette arkivet på vegne av Riksarkivaren. Det fotografiske materialet fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til museet i Elverum, der det i første omgang ble reprofotografert og enkelt registrert i en elektronisk database (Dataflex). Arbeidet med supplering og kvalitetssikring av registreringene, samt skanning av fotografiene, tas i mindre porsjoner etter hvert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».