Olstappdammen i Vinstravassdraget i Nord-Fron i Oppland, fotografert i 1936. Bildet er tatt i motstrøms retning fra en posisjon på den sørøstre sida av elvløpet. Dammen besto av se...

I 1942 fikk Glommens og Laagens Brukseierforening tillatelse til å foreta ei midlertidig regulering av Olstappen i Vinstravassdraget. Konsesjonen gjaldt for 5 år. Da denne perioden gikk mot slutten, søkte Brukseierforeningen om å få foreta varige reguleringer ved Olstappen. Tanken var å fortsette å bruke en fløtingsdam som var reist ved Olstappens utløp i forbindelse med Bygdin-reguleringa (konsesjon for varig utbygging i 1928). Med denne løsningen kunne Brukseierforeningen heve vannspeilet i Olstappen 2,2 meter og dermed skape et magasin på cirka 4 millioner kubikkmeter. Utbyggerne poengterte at magasinet ville bli betydningsfullt for å kunne kontrollere vannføringa ved Kamfoss kraftstasjon samtidig som det ville åpne muligheter for mer effektiv utnytting av ovenforliggende magasiner som vare etablert ved reguleringa av Bygdin. I saksframlegget for stortinget ble Glomma fellesfløtingsforenings holdning til dette prosjektet referert slik:

«Glomma fellesfløtningsforening fremholder i uttalelse 23. februar 1946 angående Olstappen at dammen der ble bygd for fløtningens skyld, som kompensasjon for den skade Bygdinreguleringen medførte. Dammen er en betingelse for at fløtningen kan foregå i Vinstra, nå så meget mer som også vatna nedenfor Bygdin reguleres.

Fløtningsforeningen antar at Brukseierforeningen er enig i dette og henviser til at det i søknaden anføres at «Fløtningen anses ikke skadelidende» og at det i forslaget til manøvreringsreglement heter: «Dog skal fløtningen beholde sin rett til å disponere dam og magasin i fløtningsøyemed», (jfrt. pkt. 2 siste punktum).

Med denne bestemmelse i reglementet finner Fellesfløtningsforeningen for svak. Foreningen har gjort bitre erfaringer i så henseende, idet Hamar, Vang og Furnes kraftselskap (Kamfoss) helt ulovlig har grepet inn i fløtningens disposisjon. Den forslår derfor at reglementets pkt. 2, siste punktum gis følgende ordlyd:

«Dog skal fløtningen beholde sin uinnskrenkede enerett til å disponere dam og magasin i den tid fløtning i Vinstravassdraget foregår og inntil dette er utfløtt i Lågen.»

Fellesfløtningsforeningen nevner at Brukseierforeningen ikke må tilbakeholde vann i magasinene ovenfor Olstappen i den ustrekning at det blir for lite vann til disposisjon for fløtningen.

Hva dammen angår fremholdes at det i sin tid oppnåddes overenskomst med Brukseierforeningen om at den skulle bygge fløtningsdam ved Olstappen som kompensasjon i anledning Bygdinreguleringen. Fløtningen mente at denne kompensasjon også skulle vedlikeholdes i konsesjonstiden av Brukseierforeningen, hvilket denne bestred, og saken gikk til skjønn. Efter forhandlinger gikk Vinstrafløtningen med på at den skulle bidra med kr. 200 årlig til dammens vedlikehold og overta vedlikehold og fornyelse av damnålene. Dette ble også skjønnets avgjørelse.

Da fløtningsbudsjettet i Vinstra er meget begrenset og omkostningene pr. m3 forholdsvis store tynger disse vedlikeholdsutgifter ganske meget på fløtningen. I betraktning av at fløtningen disponerer dammen en kort tid og at den slitasje fløtningen forårsaker blir helt inferiør i forhold til det slit som reguleringen vil forvolde, mener Fellesfløtningsforeningen at fløtningens vedlikehold av nåler i hvert fall må bortfalle og at Brukseierforeningen bidrar med penger til dammens vedlikehold.

Fellesfløtningsforeningen ber om at også dette spørsmål om mulig tas opp til løsning.»

Glomma fellesfløtingsforenings behov for tilstrekkelig fløtingsvann ble presisert i paragraf 2 i det såkalte manøvreringsreglementet:

«Vannslippingen skal fortrinnsvis skje etter behovet hos de nærmest nedenforliggende bruk som deltar i reguleringen eller får tillatelse til å bruke reguleringsvannet. Dog skal fløtningen beholde sin rett til uavkortet å disponere dam og magasin for fløtningen i Vinstra.»

Glommens og Lågens Brukseierforening fikk konsesjon på det prosjekterte reguleringsprosjektet i 1948. Alt i 1950 søkte utbyggerne om å få oppskalere reguleringa. På dette tidspunktet ønsket utbyggerne å øke damhøyden med ytterligere 10,8 meter, slik at total reguleringshøyde ble 13 meter. Tiltaket skulle gagne Vinstra kraftverk, som tilhørte Oslo kommune (2/3) og Hamar, Vang og Furnes kraftselskap (1/3). Framtida for fløtinga kunne i første omgang virke noe uavklart: «Det avgis vann til fløtningen i samsvar med hva der måtte bli bestemt ved overenskomst eller i medhold av vassdragsreguleringslovens § 19.»

I 1947 behandlet Stortinget Glommens og Laagens Brukseierforening søknad om å regulere Olstappen og Vinstra ble Glomma fellesfløtingsforenings interesser i denne saken oppsummert slik:

«Glomma Fellesfløtningsforening fremholder i uttalelse 23. februar 1946 angående Olstappen at dammen der ble bygd for fløtningens skyld, som kompensasjon for den skade Bygdinreguleringen medførte. Dammen er en betingelse for at fløtningen kan foregå i Vinstra, nå så meget mer som også vatna nedenfor Bygdin reguleres.
Fløtningsforeningen antar at Brukseierforeningen er enig i dette og henviser til at det i søknaden anføres at «Fløtningen anses ikke skadelidende» og at det i forslaget til manøvreringsreglement heter: «Dog skal fløtningen beholde sin rett til å disponere dam og magasin i fløtningsøyemed».
Men denne bestemmelse i reglementet finner Fellesfløtningsforeningen for svak. Foreningen har gjort bitre erfaringer i så henseende, idet Hamar, Vang og Furnes Kraftselskap (Kamfoss) helt ulovlig har grepet inn i fløtningens disposisjon. Den foreslår derfor at reglementets pkt. 2, siste punktum gis følgende ordlyd:
«Dog skal fløtningen beholde sin uinnskrenkede enerett til å disponere dam og magasin i den tid fløtning i Vinstravassdraget foregår og inntil dette er utfløtt i Lågen.»
Fellesfløtningsforeningen nevner at Brukseierforeningen ikke må tilbakeholde vann i magasinene ovenfor Olstappen i den utstrekning at det blir for lite vann til disposisjon for fløtningen.
Hva dammen angår fremholdes at det i sin tid oppnåddes overenskomst med Brukseierforeningen om at den skulle bygge fløtningsdam ved Olstappen som kompensasjon i anledning av Bygdinreguleringen. Fløtningen mente at denne kompensasjon også skulle vedlikeholdes i konsesjonstiden av Brukseierforeningen, hvilket denne bestred, og saken gikk da til skjønn. Etter forhandlinger gikk Vinstra-fløtningen med på at den skylle bidra med kr. 200 årlig til dammens vedlikehold og overta vedlikehold og fornyelse av damnålene. Dette ble også skjønnets avgjørelse.
Da fløtningsbudsjettet i Vinstra er meget begrenset og omkostningene pr. m3 forholdsvis store tynger disse vedlikeholdsutgifter ganske meget på fløtningen. I betraktning av at fløtningen disponerer dammen en kort tid og at den slitasje fløtningen forårsaker blir helt inferiør i forhold til det slit som reguleringen vil forvolde, mener Fellesfløtningsforeningen at fløtningens vedlikehold av nåler i hvert fall må bortfalle og at Brukseierforeningen også bør frafalle at Vinstraforeningen bidrar med penger til dammens vedlikehold.
Fellesfløtningsforeningen ber om at også dette spørsmål om mulig tas opp til løsning.»

I en stortingsproposisjon om ytterligere utbygginga av Vinstravassdraget fra 1950 beskrives ambisjonene for Olstappen slik:

«Olstappen, som har et areal på ca. 2,7 km2 og ligger 660 m.o.h.t, ble i 1948 tillatt regulert 2,2 m. ved oppdemning (ved en bestående fløtningsdam). Den er nå søkt tillatt regulert ytterligere 10,8 m., nemlig ved 5 m. ytterligere oppdemning (samlet oppdemning 7,2 m.) og ved 5,8 m. senking. Den samlede reguleringshøyde blir således 13 m.»

Glomma Fellesfløtingsforenings kommentar til utbyggingsforslaget hadde primært fokus på endringer i vannføringa i hovedvassdraget, Gudbrandsdalslågen:

«Den planlagte utvidede regulering av Vinsteren og Olstappen berører i første rekke fløtningen i Vinstravassdraget, men i videre forstand fløtningen i Lågen og fløtningen i vassdraget ovenfor Mjøsa.
På vegne av Vinstra Tverrelvforening, Lågen Tverrelvforening og vår egen forening tillater vi oss å fremkomme med nedenstående bemerkninger.
Fløtningen i Vinstravassdraget er siktet ved de bestemmelser, som er inntatt i manøvreringsreglementene for henholdsvis reguleringsdammen for Vinsteren og for Olstappen. Vi gjør bare oppmerksom på at det på tegningen for reguleringsdammen for Olstappen ikke er anført noe arrangement for gjennomfløtningen av tømmeret gjennom denne dam. Vi forutsetter som en selvfølgelighet at det her lages et tilfredsstillende arrangement, som vi om vi ønsker kan få brakt inn for skjønn etter vassdragslovens § 112.
Brukseier anfører at virkningen av de planlagte reguleringer neppe vil bli merkbare i Lågen. Dette er vi ikke enig i.
Først og fremst vil vi sette fingeren på at det ikke går an å se på virkningen av de enkelte reguleringer hver for seg. Hver for seg kan virkningen bli beskjeden. I fløtningen får vi imidlertid føle virkningen av de forskjellige reguleringer samlet. Hertil er det aldri tatt hensyn ved tidligere reguleringsarbeider, hvorfor vi må kreve at det tas hensyn hertil når denne utvidede regulering skal realiseres.
Fløtningen i Lågen kan sjelden begynne før ut i juni måned og vil ofte ikke være avsluttet før omkring midten av august.
I den første del av fløtningsperioden er det et rikelig avløp fra snøsmeltningen i fjelltraktene. Dette avløp er rikelig også etter at sjøene er blitt regulert, fordi det fremdeles er så store arealer utenfor regulering.
Etter avslutningen av den egentlige snøløsning har i tidligere tid avløpet fra de mange store sjøer, som har tjenstgjort som naturlige reguleringsbassenger, gitt et jevnt og stort tilskudd til vassføringen i Lågen.
Etter hvert som reguleringen av sjøene realiseres avskjæres flere og flere av disse naturlige magasiner.
Mange av de opprettede magasiner er overregulert, som f. eks. Bygdin og Vinteren. Tappingen fra disse blir praktisk talt null, og de store nedslagsfelt til disse sjøer skjæres helt ut av området.
Det samme vil gjelde nedslagsfeltene til Breidalsvatn, Raudalsvatn og Tesse.
Virkningen herav blir meget følbar. Først og fremst fordi vannføringen etter snøløsningens avslutning vil skrumpe inn raskere enn før, men dessuten fordi vassføringen vil falle lavere enn før. Dette er uomtvistelig.
Vassføringene i Lågen i fløtningstiden har alltid svinget sterkt. Flomtopp omkring månedsskiftet juni-juli, normalt 1 000 – 1 500 m3 pr. sek. og nedover til 5-600 m3 pr. sek. i midten av august. Vassføringene kan være meget forskjellige i de forskjellige år.
Den gunstigste vassføring for fløtningen er mellom 700 og 800 m3 pr. sek. Under 500 m3 pr. sek. bør den ikke være.
Grunnen til at det trenges så meget vann for fløtningen skyldes elveløpet. Dette er mange steder så vidt og forgrenet. Det trenges meget vann for å fylle elveløpene. Faller vannstranden under en viss grense, kommer det opp skjær og øyer, som er til stor gene og hinder.
Ifølge vannmassekurver fremlagt fra Brukseierforeningens side i 1946, vil de planlagte reguleringer for sjøene i Otta samt Vinsteren og Olstappen (uten hensyn til Bygdin), bevirke en senkning av vassføringen i fløtningsperioden på opp til 100 m3 pr. sek. Tar vi også hensyn til Bygdinreguleringene – og det må vi jo gjøre – bevirker reguleringene en senkning av vassføringen i Lågen på oppover til 150 m3 pr. sek., kanskje mere. Vi har ikke materiale til helt å kunne bedømme dette, en vi kan jo anføre at de planlagte reguleringer vil skape følgende magasiner:
Breidalsvann ……….. 70 mill. m3
Raudalsvann ……….. 166 mill. m3
Tessevann …………… 130 mill. m3
Bygdin ……………….. 350 mill. m3
Vinteren ……………… 100 mill. m3
Olstappen …………… 33 mill. m3
Sum …………………… 849 mill. m3
Denne vannmengde ville uten regulering stort sett flyte ut i fløtningsperioden.
Vi skylder å si at dette tall ikke er noe mål på sjøenes tidligere naturlige magasineringsevne, som er av sånn viktighet for fløtningen. Skal man måle skaden for fløtningen, må altså ovenstående tall reduseres, hvor meget vet vi ikke.
Vi skylder også å si, at magasineringen, i den utstrekning den tjener til å senke flomtoppene, er til nytte for fløtningen.
Storflommer og høye vannstander vil skape vanskeligheter for oss, i og med at tømmeret dermed kastes høyere opp på land og lengere inn på land, og medføre ekstraarbeider under landrenskningen.
Vi nevnte ovenfor at reguleringene også vil ha virkning på fløtningen i vassdraget utenfor Mjøsa.
På grunn av Lågenvassdragets store utstrekning og på grunn av fløtningen for en stor dels vedkommende først kan gjennomføres under fjellflommene, men kommer på et relativt sent tidspunkt, blir fløtningen i Lågen en forsinkende faktor for hele vassdraget. Fløtningen i vassdraget utenfor må vente på Lågenfløtningen.
Gjennomsnittlig regner vi med at fløtningen utenfor må vente i 14 dager. Dette betyr at det store apparat, som er i bruk i den nedre del av vassdraget, må holdes i virksomhet lenger enn ellers nødvendig.
Forsinkelsen medfører også hyppig at avslutningen av fløtningen i Nedre Glomma først kommer på et tidspunkt da vassføringen der er blitt for liten til rasjonell fløtning. Forsinkelsen i Lågen har derfor mange år tendens til å øke etter hvert som man kommer utover vassdraget.
14 dagers forsinkelse av fløtningen ved sammenløpet av Mjøsvassdraget og Glommavassdraget kan bevirke en hel måneds forsinkelse av fløtningen utenfor Øyeren.
Dette er et overordentlig viktig punkt, som vi har hatt vår oppmerksomhet henvendt på i all tid.
For å bøte herpå er det fra Glomma Fellesfløtningsforenings side i den senere tid ytet store årlige beløp.
De planlagte reguleringer vil motvirke våre bestrebelser. Skaden fra reguleringenes side kan avbøtes ved arbeider i vassdraget, ved innsnevringer av elveleiet ved hjelp av sidedammer, ved senkning av stenører, bortsprengning av skjær osv, og dette arbeid må vi kreve at Brukseierforeningen bærer omkostningene ved, i den utstrekning som det skyldes reguleringene.
Vi gjør oppmerksom på at skadene fra reguleringens side vil bli mest merkbar på strekningen mellom Vinstras utløp og kraftstasjonen for Vinstraanlegget.
Når vi bortser fra de korte tappinger for fløtningen i Vinstra nedenfor Olstappen, vil vassføringen på denne strekning fratas avløpet fra Vinstravassdraget i sin helhet.
Denne strekning er særlig vanskelig og vil kreve særlige tiltak.»

Collapse text