Hardingfele, lagd av Olav Eivindsen Bakkene (1867-1914) på Oterholt i Bø i Telemark i 1911-12. Instrumentet tilhører Telemark museum, som kjøpte det for penger Bø sparebank stilte...
I boka «Spel og dans – Folkemusikk i Telemark» (1988 – red. Halvard Kaasa) omtales felebyggingstradisjonene i Bø i Telemark slik:
«Bø – hardingfelas Cremona?
Gjennom åra har det ...
I boka «Spel og dans – Folkemusikk i Telemark» (1988 – red. Halvard Kaasa) omtales felebyggingstradisjonene i Bø i Telemark slik:
«Bø – hardingfelas Cremona?
Gjennom åra har det vore mange mindre kjente felemakarar i Bø, men alle desse kom i skuggen av Helland-Steintjønndalsætta. Som under gullalderen til den italienske fiolinen i Cremona blei det i Bø eit sjølvrektutterande miljø, der kunnskapen ble halden innafor nokre få slekter og i eit mindre geografisk område. Felemakarane sto i stadig kontakt med eit rikt lokalt spelemannsmiljø, som gav tradisjonen retning. Som i Cremona gjekk utviklinga frå små, høgt kvelvde feler med mjuk tone til større, flatare instrument med kraftigare tone tilpassa større konsertsalar. Felemakeriet og felespelet i Bø utvekla seg gjennom eit samspel mellom lokal tradisjon og europeiske impulsar som særleg dei kondisjonerte sto for.
Erik Helland er utan tvil den felemakaren i Noreg som fekk mest å seie for den utforminga fela fekk. Ingen annan felemakar gjorde så stort nybrottsarbeid som han, og det var avgjerande at han våga å spesialisere seg som hardingfelemakar i ei tidleg fase av utviklinga. Erik Helland hadde ikkje kongar og fyrstar å selgje felene sine til, slik dei gamle meistrane frå Cremona hadde.
Å kalle Bø for hardingfelas Cremona er ein måte å streke under den dominerande stillinga som Helland-Steintjønndals-ætta har hatt. Som motvekt mot overdriven sjølvkjensle får ein då likevel ha i minnet at i dag må ein betale det same for hundre av dei beste Helland- eller Steintjønndalsfelene som det ein må ut med for berre ein einaste Stradivarius!»
Olav Bakkene (1867-1914) var sønn av Eivind Olavsson Bakkene (1832-1894) og Gunhild Toresdotter Haugene (1833-1887) og vokste opp på bruket Bakkene (41/17) i Bø. Med referanse til Eivind og det nevnte gardsbruket skriver bygdebokforfatter Stian Henneseid i Bø-soga II Gards- og ættesoga band II [1983:283] at «Sonen hans, Olav, tok ikkje over. Han var felemakar og spelemann og budde i ei lita stugu bak Løvlund handelslag på Oterholt.» Her siktes det antakelig til boligeiendommen Sandland (21/69), som er nevnt av samme forfatter (Bø-soga, gards- og ættesoga band III [1985:166]). Stavemåten for person- og stedsnavn i Olav Eivindsen Bakkenes tid var ikke konsekvent. Ved folketellinga i 1891 er han omtalt som «Ole Evensen Bakkene», bosatt på en plass under Nordbø sammen med faren og to søstre. Folketellinga for Bø i året 1900 har heller ikke registrert noen Olav Eivindsen Bakkene, men det er sannsynligvis ham som er omtalt som «Ole Evens. Bakkene, Inderst, Dagarbeider, forskjellig Slags» på garden Gunvorskås. Folketellinga fra 1910 staver navnet Olav Eivindsen Bakkene. Her er han listet som felemaker, bosatt på en ikke navngitt plass ved Oterholt sammen med søstera Gunhild Eivindsdatter Bakkene (f. 1870). Om denne søstera heter det at hun var forsørget av fattigvesenet. Olav døde 16. januar 1914. I den forbindelse ble han beskrevet som ugift fiolinmaker på Oterholtmoen. Dødsårsaken skal ha vært «tæring», altså tuberkulose.
SubjectHardingfele, lagd av Olav Eivindsen Bakkene (1867-1914) på Oterholt i Bø i Telemark i 1911-12. Instrumentet tilhører Telemark museum, som kjøpte det for penger Bø sparebank stilte til disposisjon i 2007. Her ser vi oversida av instrumentet, fotografert diagonalt på ei kvit flate. Bildet viser lokket på resonanskassa, lagd av seinvokst bartrevirke, antakelig gran. Midtpartiet har markerte C-formete innsvingninger. Langs lokkets ytterkanter er det presist utformet dekor utført i svart strek, ytterst som regelmessige border, innenfor som mer plastiske blomsterranker. Mellom stolen og gripebrettet har felemakeren lagd en blomsterbukettliknende dekor som er noenlunde symmetrisk om instrumentets midtakse. Både strengeholderen og gripebrettet har rosettformete innlegg av perlemor og endestykker av bein. Instrumentet har, i motsetning til fiolinene som brukes i den europeiske konsertmusikken, understrenger. Følgelig har hardingfela ikke fire, men åtte stemmeskruer. Øverst avsluttes halsen med et stilisert dyrehode med krone på hodet.
Dette instrumentet fikk Norsk Skogmuseum låne fra Telemark Museum i forbindelse med utstillingsprosjektet «Tråkk i mangfoldig natur», der man blant annet hadde behov for å vise perlemor, som lages av muslingskall. Museumsfotograf Bård Løken tok dette fotografiet blant annet for å dokumentere instrumentets tilstand ved mottak i februar 2014.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».