Laksefiske med posegarnstengsel – buoððu – i Tana (Deatnu) i Finnmark. Dette fotografiet er tatt like sør for bygdelaget Sirma. Bildet viser hvordan Per Varsi setter ut risstengs...

23. Juni 1888 sanksjonerte kong Oscar II følgende lov om fisket i Tana:

Lov
om Retten til Fiskeri i Tanavassdraget i Finmarkens Amt.

Vi Oscar, af Guds Naade Konge til Norge og Sverige, de Gothers og Venders,

Gjøre vitterligt: At Os er bleven forelagt det nu forsamlede ordentlige Storthings Beslutning af 11te Mai dette Aar, saalydende:

§ 1.
Fiskeri i Tanaelven (dennes Grændse mod Sjøen regnet til en ret Linie fra Grønnesodden til Skuggemælen) og dens Bielve kan alene udøves af de i Elvedistriktet fast bosiddende Mænd eller Kvinder, som bruger egen eller paa Aaremaal leiet Jord i Distriktet. Fiskeretten tilkommer dog kun et Medlem af hver Husstand, nemlig Husbonden eller den, til hvem han begjærer Retten overdraget. De nærmere Bestemmelser angaaende Maaden og Betingelserne for Fiskerettens Udøvelse fastsættes af Kongen eller den, han dertil bemyndiger.
Foranstaaende Bestemmelse er ikke til Hinder for, at Fogden efter Kongens nærmeste Bestemmelse kan meddele andre end de Fiskeberettigede Tilladelse i Tanavasdraget at drive Stangfiske efter Lax og Sjøørret.

§ 2.
Uberettigedes Fiskeri i Vasdraget saavelsom Overtrædelse af de i Medhold af § 1 givne Bestemmelser straffes og paatales overensstemmende med § 2 i Lov af 29de April 1871.
Thi have Vi antaget og bekræftet, ligesom Vi herved antage og bekræfte denne Beslutning som Lov under Vor Haand- og Rigets Segl.

Givet paa Rosendals Slot den 23de Juni 1888.

Oscar
(L.S.)
J. Stang (const.) Lehmann

Den 1. april 1911 kom det en kongelig resolusjon som regulerte organiseringa av fisket i Tana-elva:

«Res. om nærmere bestemmelser ang. fiskeriet i Tanavassdraget.

I medhold om av lov om retten til fiskeri i Tanavassdraget i Finmarkens amt av 23. juni 1888 § 1 fastsættes nedenstaaende nærmere bestemmelser angaaende maaten og betingelserne for fiskerettens utøvelse i nævnte vasdrag:

§ 1.
Med de indskrænkninger, som følger av bestemmelserne i §§ 5 og 6, indeholder fiskeretten adgang til fiske med alle tillatte redskaper efter laks og anden fisk overalt i Tanaelven og dens bi-elver.

§ 2.
Fiskeberettiget er bare de mænd og kvinder, som er norske borgere, og som er fast bosiddende paa og bruker egen eller paa aaremaal leiet særskilt matrikulert jord i en eller flere parceller i elvedistriktet, naar jorden derhos:
a. ligger inden 2 km. fra elvebredden,
b. er bebygget for beboelse,
c. er saa stor og dyrket, at der paa samme avles aar om andet mindst 1 kufor (2000 kg. høi).
Dog kan som undtagelse fra litr. c. nybyggere, paa hvis jord nævnte mængde høi ikke avles, efter ansøkning faa sig for enkelt aar ad gangen anvist fiskeret, naar de godtgjør, at jorden er saadan at derpaa efter dyrkning kan avles saa meget, og de desuden sandsynliggjør for utvisningsmyndigheten, at hensigten er at oparbeide jorden og drive jordbruk.

§ 3.
Av flere som i fællesskap driver fiskeberettiget jordbruk, har bare én fiskeret.
Fiskeberettiget er dessuten ikke nogen jordbruker, som tilhører en andens husstand, idet bare et medlem av hver husstand er fiskeberettiget, nemlig husbonden eller den, til hvem han begjærer retten overdraget.

§ 4.
Fiskeretten tapes, naar nogen av de i §§ 2 og 3 foreskrevne betingelser ikke længer er tilstede.

§ 5.
Fiske efter laks og sjøørret med faststaaende redskap maa bare utøves paa elvestrækning, som utvises av politimesteren. Til lettelse for utvisningen kan elven inddeles i soner (større avsnit eller strækninger), hvor flere fiskeberettigede kan anvises ret til saadant fiske, som i denne §s første punktum omhandlet.

§ 6.
I almindelighet maa fiskeret efter § 5 alene utvises inden det herred, hvor vedkommende fiskeberettigede bor, og saavidt mulig i den sone, som ligger nærmest hans bopæl, naar dette efter stængselpladsenes antal og godhet og forholdene forøvrig findes trolig.

§ 7.
En gang hvert 4de aar skal sone-inddelingen og utvisningen revideres, og efter at de fiskeberettigede i herredet har hat anledning til paa et forut tillyst møte (lakseting) eller paa anden maate at uttale sig om saken, skal de overflytninger og foranledninger forøvrig foretages, som maatte ha vist sig paakrævet og ønskelige til en likelig fordeling av fiskepladsene med hensyn til godhet m. v. og til fremme av de fiskendes interesser i et hele.
I mellemtiden maa forandring i sone-inddelingen eller overflytning av fiskeberettigede fra en sone til en anden ikke finde sted. Dog indsættes uten hensyn hertil av utvisningsmyndigheten ny tilkomne fiskeberettigede, efterhvert som behovet opstaar, i den sone, hvor det findes hensigtsmæssigst, saavidt mulig imidlertid i overensstemmelse med regelen i § 6.

§ 8.
Inden sonen ordner de fiskeberettigede selv sit fiske. Naar ikke anderledes før fiskets begyndelse med samtliges samtykke bestemmes, skal fisket dog drives for fælles regning, - utgift og indtægt deles likt. Fiskeberettiget, som ikke vil delta i utgiftene, har heller ikke krav paa andel i utbyttet.

§ 9.
Bortleie av fiskeret efter § 5 kan finde sted, naar samtlige i sonen fiskeberettigede er enige deri. Dog skal leien undergives politimesterens approbation, og denne maa ikke meddeles for længere tid end høist 3 aar ad gangen. Iøvrig er bortleie av fiskeret ikke tillat.

§ 10.
Hvor sone-inddeling er indført, skal der i betimelig tid før laksefiskets begyndelse, i almindelighet senest inden utgangen av mars, avholdes aarsmøte av de i sonen fiskeberettigede til avgjørelse av spørsmaal, om samfiske eller særfiske skal finde sted, og i førstnævnte tilfælde om samfiskets nærmere ordning og utøvelse, saasom om anskaffelse av redskaper og antagelse av fisker for fællesskapets regning, samt til forhandling forøvrig om anliggender vedkommende fisket. I møtet vælges av og blandt de i sonen fiskeberettigede en formand og næstformand – i tilfælde av stemmelikhet ved lodtrækning. De fungerer til næste aarsmøte, da nyt valg foretages.
Foruten aarsmøtet avholdes møte saa ofte, det findes paakrævet. Hvor ikke annerledes i disse regler er bestemt, avgjøres sakene ved stemmeflerhet av de møtende uanset disses antal. Ved stemmelikhet gjør formandens stemme utslaget.
Fiskeberettigede kan møte personlig eller ve fuldmægtig.
Det første møte, som avholdes i hver sone efter nærværende reglers ikrafttræden, berammes og sammenkaldes av lensmanden til tid og sted og med varsel, som av ham bestemmes. Senere møter berammes og sammenkaldes av formanden. Denne leder forhandlingene og stemmegivningen og besørger, bortset fra nævnte første møte, indkaldelse til hver enkelt fiskeberettiget ved brev, bud eller paa anden hensigtsmæssig og betryggende maate. Indkaldelsen sker med mindst én ukes varsel; dog maa indsigelse fra nogen fiskeriberettiget mot de i et møte fattede beslutninger, grundet paa, at han ikke har erholdt saadant varsel, fremsættes inden en uke, efterat han er blit vitende om møtets avholdelse.
I formandens forfald paaligger dennes hverv i alle dele næstformanden.
Er aarsmøte ikke avholdt inden utgangen av mars maaned, kan en eller flere av de i sonen fiske-berettigede ved henvendelse til lensmanden faa denne til at sammenkalde aarsmøtet med fuld forbindende virkning for alle vedkommende til tid og sted samt med varsel, som av lensmanden bestemmes. Lensmanden tilkommer for indkaldelser en godtgjørelse av kr. 1,00 for hver tilsagt person. Den utredes i fællesskap av de i sonen fiskeberettigede mot mulig refusion hos vedkommende, saafremt lensmandens bistand er foranlediget ved forsømmelighet eller andet tilregnelig forhold fra nogens side.

§ 11.
Som bevis for fiskeretten utsteder politimesteren til hver fiskeberettiget laksebrev, hvori betingelserne for retten og dens utøvelse m. v. angives. Intet fiske maa utøves, før laksebrev er utstedt.
Efter politimesterens nærmere bestemmelse fører lensmandens rids over sone-inddelingen i herredet med angivelse av de i hver sone fiskeberettigede.

§ 12.
Alle spørsmaal om erhvervelse og tap av fiskeret avgjøres av politimesteren – i almindelighet efter først indhentet uttalelse fra vedkommende lensmand. Er nogen misfornøiet med politimesterens bestemmelser, kan saken begjæres indbragt for amtmanden til endelig avgjørelse.
Spørsmaal ellers, som opstaar mellem fiskeberettigde i anledning av fiskets utøvelse, og som ikke avgjøres efter § 10 eller egner sig for indbringelse for retten, avgjøres av lensmanden (lakseopsynet), efterat hans mægling forut har vist sig frugtesløs. Lensmandens (opsynets) beslutninger kan indankes for politimesteren, hvis avgjørelse er endelig.

§ 13.
Overtrædelse av disse bestemmelser er belagt med straf.»

Den 16. juli 1920 ble det, gjennom en kongelig resolusjon, fastsatt følgende regler for fisket i Tana:

«I medhold av lov om laks- og sjøørretfiskeriene m.v. av 8. april 1905, dens § 45, jfr. § 37 og § 38 fastsettes nedenstående fiskeriregler for Tanaelvens vassdrag i Finnmark fylke:

§ 1.
Tanavassdraget eller Tanaelvens fiskeområde omfatter:

a. Skjetsamjok, Anarjok og dennes fortsettelse – Tanaelv inntil den sistes utløp i havet.

b. De i dette vassdrag eller disse elver fallende bielver, så langt som laks beviselig går op i dem.

§ 2.
Det skal være forbudt i tiden fra og med 14. september til og med 15. april å fange eller drepe laks eller sjøørret på nogensomhelst måte eller å bruke eller la fiskeredskaper, innrettet til fangst av laks eller sjøørret, bli stående, og skal alle laksegjerder eller stengsler være optatt og bragt på land, riset innen 20. september og de faste stolper, bukker og stenbeleggning innen 1. desember. Er sådan optagning i noget tilfelle på grunn av nedauring eller andre tvingende naturforhold umulig, skal de gjenstående stolper eller andre deler av stengslet avmerkets ved risikoer av sådan høide, at de alltid raker op over vannet.

I den del av vassdraget, som ligger ovenfor sammenløpet mellem Tanaelven og Utsjokelven, skal fredningstiden inntre den 1. istedenfor 14. september, og riset i laksegjerder eller stengsler være optatt innen 7. september.

§ 3.
Foruten i den oven nevnte fredningstid skal det dessuten i tiden fra lørdag aften kl. 6 til søndag aften kl. 6 være forbudt å drive ethvert slags fiskeri med drivgarn og not.

§ 4.
Bruken av garn eller andre fiskeredskaper, innrettet til fangst av laks eller sjøørret, med mindre masker enn 58 millimeter mellem knutene, når redskapet er vått, forbys.

§ 5.
Intet redskap, innrettet til fangst av sik, harr eller lake, må ha mindre masker enn 25 millimeter, når redskapet er vått, og fangst av disse fiskearter må ikke foregå fra og med 1. oktober til og med 30. november.

§ 6.
Den såkalte goldem såvel som lystring og bruken av line eller rev (bakke) skal være forbudt. Ved goldem forstås fiskeri ved eller i forbindelse med drivning eller trekning av garn eller not, som spenner over 2 tredjedeler eller mere av elvens bredde ved den vannstand, hvorunder fisket foregår, samt mot kunstig stengsel av hvilkensomhelst art.

§ 7.
Ingen må falby, selge, kjøpe eller motta laks eller sjøørret, som er fanget i den i § 2 nevnte fredningstid. Ei heller må noen fange eller fallby laks- eller sjøørretyngel av mindre lengde enn 25 centimeter.

§ 8.
I den del av Tanavassdraget, som danner grense mot naborike, må fiskeredskap eller fiskeinnretning ikke anbringes over midtstrømslinjen, hverken i hovedløpet eller i biløp, som i almindelighet fører vann hele sommeren. Utsettes redskaper fra motsatte elvebredder, enten like overfor hinannen eller innen en avstand, regnet langs efter elven, av mindre enn 65 meter, må ingen del av redskapene anbringes nærmere midtstrømslinjen enn en tiendedel av elvens eller løpets bredde ved middelvannstand. Disse bestemmelser gjelder dog ikke drivgarn eller not.

De her anførte regler skal også gjelde for bielvene og den del av Tanaelven, som ikke danner riksgrense, hvorhos der her iøvrig med hensyn til midtstrømslinjen skal gjelde, hvad derom er bestemt i lov om laks- og sjøørretfiskeriene m.v. av 8. april 1905 §§ 24, 25 og 26, jfr. §§ 39 litr. f. og 42.

§ 9.
Det skal være enhver fiskeberettiget forbudt på samme tid å benytte fler enn 2 stengsler av hvilkensomhelst slags til fangst av laks eller sjøørret.

§ 10.
Det er forbudt å anbringe på bunnen av elven eller i, over eller ved vannet gjenstander, som er beregnet på å skremme fisken.

§ 11.
Anvendelse av sprengstoffer, kalk eller giftige stoffer som middel til fangst av fisk forbys.

§ 12.
Innenfor en strekning ved Tanaelvens utløp fra Smalfjordnes til Stangenes må ikke utstilles kilenot eller lignende redskaper til fangst av laks. De på denne strekning nu brukelige settegarn (krokgarn og stengegarn) kan bibeholdes i samme utstrekning og antall på de samme steder som hittil.

§ 13.
For at nogen annen enn de i elven fiskeberettigede skal kunne drive stangfiske efter laks eller sjøørret utfordres tillatelse av politimesteren, hvilken kun kan meddeles mot erleggelse av en avgift fra 10 til 60 kroner og, forsåvidt angår den strekning av elven, som danner grense mot naborike, på vilkår, at lignende tillatelse erhverves fra dettes side. Denne avgift skal efter fylkesmannens nærmere bestemmelse anvendes til opsynet med fisket i elven. Med regnskapsavleggelsen forholdes på den måte, som fylkesmannen bestemmer.

§ 14.
Overtredelse av foranførte bestemmelser straffes med bøter. Ulovlig benyttet fiskeredskap samt ulovlig fisket, fallbudt, solgt eller kjøpt fiske eller sammes verdi kan inndras.

§ 15.
Opsynsmenn ved fiskeriet skal med hensyn til fornærmelser mot dem i ord eller gjerning betraktes like med politiets betjenter.

§ 16.
Disse fiskeriregler trer i kraft 1. august 1920, fra hvilken tid plakaten av 4. mai 1872 settes ut av kraft.»

Den 16. februar 2024 publiserte Sjur Haga Bringeland en artikkel om laksefisket i Tana og diskusjonen om invasjonen av pukkellaks i Tana i avisa «Dag og Tid». I innledningen til denne artikkelen skisserer han denne elvas historiske betydning som laksevassdrag:

«Tana er ei verd for seg. Vassdsraget gjer dei fleste norske lakseelvar til bekkar. Både Namsen og Gaula blir gjerne kalla dronninga blant elvane våre. Tana lyt i så fall vera keisarinna, for ho er Europas viktigaste vassdrag for atlanterhavslaksen. Den lakseførande strekninga er minst 1 100 kilometer, og sideelvane har kring 30 eigne bestandar. Det er faktisk større genetiskeulikskapar mellom laksebestandane innanfor Tana-vassdraget enn mellom bestandane i Troms og Trøndelag og nedover på Vestlandet.
I toppåra på 1970-talet var den samla fangsten i elva og i Tanafjorden på over 500 tonn. Om me reknar med ei gjennomsnittsvekt på litt over fire kilo, blir det meir enn 100 000 laks. Lenge var halvparten av all elvefanga norsk laks Tana-laks. Den norske sportsfiskerekorden er og herifrå: ein hannlaks på 32,5 kilo, teken på sluk ved Storfossen 7. juli 1951.
Men dette er historie. I dag har keisarinna sige i kne. Fiskepresset var for hardt for lenge, både på norsk og finsk side. Særleg gjekk det ut over bestandane øvst i vassdraget, der fisken måtte symja forbi milevis med stongfiskarar og tradisjonelle fangstreiskapar som drivgarn og stengsel. Ein reknar med at mellom 70 og 80 prosent av all oppvandrande Tana-laks ble fanga, i år etter år. I de fjernaste sideelvane kunne det vera opp mot 90 prosent. Når fiskarane ikkje lenger hausta av overskotet, men minimumsbestanden som trengst for effektiv gyting, hamna Tana i ei negativ spiral. Ein byra å eta av såkornet.
På norsk side blei det i år 2000 avliva over 33 000 laks. 20 år seinare var fangsten redusert med 90 prosent, til knappe 3 300 laks. I 2021 ble elva stengd for fiske, noko ho framleis er. Og som om ikkje det skulle vera nok: Tana-laksen må no og hanskast med pukkellaksen. …»

Collapse text