Fra tømmerdrift ved Sanne og Soli Brug i Tune i Østfold, antakelig vinteren 1898-99. Fotografiet er tatt på ei snødekt flate, muligens en isdekt innsjø eller ei elv, hvor det er f...
På baksida av kartongen dette fotografiet er opplimt på finner vi følgende tekst:
«Sanne og Soli ca. 1898/99»
En stor reproduksjon av dette motivet ble en periode brukt i Norsk S ...
På baksida av kartongen dette fotografiet er opplimt på finner vi følgende tekst:
«Sanne og Soli ca. 1898/99»
En stor reproduksjon av dette motivet ble en periode brukt i Norsk Skogmuseums basisutstilling om skogbruk som illustrasjon på det store antallet menn og hester som kunne være involvert i skogsdrifter på store eiendommer før mekaniseringa slo gjennom i næringa. Den nevnte utstillingen ble åpnet i 1971, men omarbeidet flere ganger, og de siste restene ble fjernet da man lagde en helt ny basisutstilling under tittelen «Tid for Skog» i perioden 1999-2001. Dette motivet inngikk ikke i utstillingen i hele denne bortimot 30 år lange perioden.
Fra tømmerdrift ved Sanne og Soli Brug i Tune i Østfold, antakelig vinteren 1898-99. Fotografiet er tatt på ei snødekt flate, muligens en isdekt innsjø eller ei elv, hvor det er framkjørt tømmer for måling og merking. Biltdet viser imidlertid framfor alt hvor mange menn og hester som var involvert i ei slik drift. Det kan se ut til å være 63 menn og 38 hester på fotografiet. En av hestene skiller seg ut fra de øvrige. Den står til høyre i forgrunnen, forspent en spisslede. Dette var åpenbart en rask traver, som antakelig til hørte Peder Næs (f. 1865), som var forpakter og skogsbestyrer på Sanne, og dermed ansvarlig for denne drifta. Omkring hesten og spissleden står også et noen andre menn som også skilte seg fra de øvrige i klesdrakt, antakelig et par tømmermålere og en kusk. De øvrige mennene var antakelig tømmerkjørere og hoggere. Blant de siste bærer de fleste på økser, men til venstre i forgrunnen står det også en kar med ei stokksag. Kjørerne ser ut til å ha arbeidet med «stuttinger», korte sleder der de bandt fast de groveste endene av tømmerstokkene mens de granneste endene ble slept på snøen.
Tømmeret fra denne drifta later til å ha vært ubarket, noe som var uvanlig omkring 1900, men antakelig akseptabelt i Østfold, der fløtingsdistansene var korte.
Fotografiet SJF-F. 006728 er også tatt samme sted og ved samme anledning.
Dette fotografiet ble funnet i Norsk Skogmuseums arkiv for store kopier uten informasjon om hvordan bildet har kommet i museets eie. På baksida av kartongen kopien er montert finnes imidlertid et lite blyantnotat om hvor og når fotografiet er tatt, samt tre personnavn som antakelig refererer til "sentrale" personer på bildet. Håndskrifta minner om Kari Q. Andersens. Hun var sekretær/kontorfullmektig ved Norsk Skogmuseum i perioden 1979-2001. Identiteten til fotografen som har tatt fotografiet framgår av påtrykt, gullfarget tekst på kartongen kopien er klebet på.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».