Dammen ved utløpet av Øvre Bjørvatn eller Øvre Bjorvatn [navneform brukt i dokumenter fram til midten av 1900-tallet] i Tinn i Øst-Telemark. Bildet viser hvordan dammen er plasser...
Dammen ved utløpet av Øvre Bjørvatn eller Øvre Bjorvatn [navneform brukt i dokumenter fram til midten av 1900-tallet] i Tinn i Øst-Telemark. Bildet viser hvordan dammen er plassert på et sted der vann fra den nevnte lille sjøen renner ut over ei bergflate. Dammen er murt i tuktet naturstein. Den har ett løp, som sto åpent da dette fotografiet ble tatt, men som antakelig ble stengte med «nåler», plank som ble stukket tettstilt ned på oversida av dambrua, slik at de ble presset mot en terskelbjelke på botnen og brukanten. På den ene sida av damåpningen, og vel så lavt, er det lagd en liten, kvadratisk åpning. Denne må antakelig ha fungert som «botnluke», altså som uttappingskanal når det (i lavvannsperioder) skulle utføres reparasjonsarbeid på damkonstuksjonene. Fra gammelt av var det en steinfylt tømmerkistedam ved Øvre Bjørvatn. Fotografier fra slutten av 1930-åra viser at tømmerkistene da var svært dårlige (jfr. SJF-F. 005450, SJF-F. 005452 og SJF-F. 005453). Den fine natursteinsdammen på dette fotografiet ble bygd i 1946. Smeden og gråsteinsmureren [Karl] Marius Kristiansen ble tilbudt 5 000 kroner for å mure en ny dam. Han hadde tidligere gjort seg positivt bemerket, blant annet i arbeidet med Rauatunnelen lengre nede i vassdraget i slutten av 1920-åra. En kultursti ved Rauatunnelen forteller følgende om Kristiansen og hans arbeidsinnsats: «Karl Marius Kristiansen (1886-1972) var frå Våle i Østfold. Han kom til Hovin i byrjinga av 1920-åra, etter å ha vore på mange anlegg, t. d. hadde han arbeidd i Sulitjelma gruver. Marius var flink til all slags arbeid, særleg flink var han som smed og murar. Han blir omtala som arbeidsnarkoman, og sjølv om det var lange arbeidsdager og tungt arbeid, kunne han ikkje forstå folk som la seg ned til å sove når dei hadde ei fristund, det var så mykje anna å bruke tida til. Det er sagt om han at han aldri forhandla om betre løn, han sette heller opp tempoet enno meir dersom akkorden var låg. Alt medan Marius lede vart han omtala som ein legende, t. d. ville han ikkje ta i mot alderstrygd, etter hans meining skulle det arbeidast for pengane. »
Fløtinga i Rauavassdraget begynte gjerne i midten av mai og pågikk tre-fire uker. Deretter ble tømmeret fra vassdragets nedslagsfelt buksert mot Tinnoset med slepebåten "Maar". Utover i 1960-åra krympet fløtinga i sidevassdragene noe, for det ble stadig vanskeligere å rekruttere folk til sesongarbeid langs vassdragene samtidig som mulighetene for lastebiltransport av tømmer ble stadig bedre. I Rauavassdraget oppsto det i tillegg spesielle problemer knyttet til slitasje på betongforblendinga i Rauatunnelen, nederst i vassdraget. 1968 var det siste året det var fløting her.
Dette fotografiet er ett av mange Norsk Skogmuseums nyansatte fotograf, Bård Løken, tok i Telemark 1. og 2. oktober 2013. Oppdraget besto i å ta bilder av fløtingsmonumentet i Skien, kulturminner etter fløtinga høyere oppe i vassdraget og skoglandskap. Målet var å utvide utvalget av illustrasjoner til et bokmanuskript om fløtinga i Skiensvassdraget.
![Dammen ved utløpet av Øvre Bjørvatn eller Øvre Bjorvatn [navneform brukt i dokumenter fram til midten av 1900-tallet] i Tinn i Øst-Telemark. Bildet viser hvordan dammen er plassert på et sted der vann fra den nevnte lille sjøen renner ut over ei bergflate. Dammen er murt i tuktet naturstein. Den har ett løp, som sto åpent da dette fotografiet ble tatt, men som antakelig ble stengte med «nåler», plank som ble stukket tettstilt ned på oversida av dambrua, slik at de ble presset mot en terskelbjelke på botnen og brukanten. På den ene sida av damåpningen, og vel så lavt, er det lagd en liten, kvadratisk åpning. Denne må antakelig ha fungert som «botnluke», altså som uttappingskanal når det (i lavvannsperioder) skulle utføres reparasjonsarbeid på damkonstuksjonene. Fra gammelt av var det en steinfylt tømmerkistedam ved Øvre Bjørvatn. Fotografier fra slutten av 1930-åra viser at tømmerkistene da var svært dårlige (jfr. SJF-F. 005450, SJF-F. 005452 og SJF-F. 005453). Den fine natursteinsdammen på dette fotografiet ble bygd i 1946. Smeden og gråsteinsmureren [Karl] Marius Kristiansen ble tilbudt 5 000 kroner for å mure en ny dam. Han hadde tidligere gjort seg positivt bemerket, blant annet i arbeidet med Rauatunnelen lengre nede i vassdraget i slutten av 1920-åra. En kultursti ved Rauatunnelen forteller følgende om Kristiansen og hans arbeidsinnsats: «Karl Marius Kristiansen (1886-1972) var frå Våle i Østfold. Han kom til Hovin i byrjinga av 1920-åra, etter å ha vore på mange anlegg, t. d. hadde han arbeidd i Sulitjelma gruver. Marius var flink til all slags arbeid, særleg flink var han som smed og murar. Han blir omtala som arbeidsnarkoman, og sjølv om det var lange arbeidsdager og tungt arbeid, kunne han ikkje forstå folk som la seg ned til å sove når dei hadde ei fristund, det var så mykje anna å bruke tida til. Det er sagt om han at han aldri forhandla om betre løn, han sette heller opp tempoet enno meir dersom akkorden var låg. Alt medan Marius lede vart han omtala som ein legende, t. d. ville han ikkje ta i mot alderstrygd, etter hans meining skulle det arbeidast for pengane. »
Fløtinga i Rauavassdraget begynte gjerne i midten av mai og pågikk tre-fire uker. Deretter ble tømmeret fra vassdragets nedslagsfelt buksert mot Tinnoset med slepebåten "Maar". Utover i 1960-åra krympet fløtinga i sidevassdragene noe, for det ble stadig vanskeligere å rekruttere folk til sesongarbeid langs vassdragene samtidig som mulighetene for lastebiltransport av tømmer ble stadig bedre. I Rauavassdraget oppsto det i tillegg spesielle problemer knyttet til slitasje på betongforblendinga i Rauatunnelen, nederst i vassdraget. 1968 var det siste året det var fløting her.](https://dms-cf-10.dimu.org/image/0231wxL1qPm8?dimension=1200x1200)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».