Utsikt over skoglandskapet som preger terrenget mellom Fugleleikhaugen på «baksida» i Fåvang og kommunesenteret Vålebru i Ringebu kommune. Skogen her er dominert av treslaget gran ...
Utsikt over skoglandskapet som preger terrenget mellom Fugleleikhaugen på «baksida» i Fåvang og kommunesenteret Vålebru i Ringebu kommune. Skogen her er dominert av treslaget gran. I dalbotnen nedenfor ser vi elva Lågen, og på «solsida» (østsida) av dalen ser vi åkerlandskapet i grenda Vekkom. Mot horisonten – sentralt i bildet – skimtes fjellet Muen. Fotografiet er antakelig tatt i juni 1942.
SubjectUtsikt over skoglandskapet som preger terrenget mellom Fugleleikhaugen på «baksida» i Fåvang og kommunesenteret Vålebru i Ringebu kommune. Skogen her er dominert av treslaget gran. I dalbotnen nedenfor ser vi elva Lågen, og på «solsida» (østsida) av dalen ser vi åkerlandskapet i grenda Vekkom. Mot horisonten – sentralt i bildet – skimtes fjellet Muen. Fotografiet er antakelig tatt i juni 1942.
Title«Fåvangkomplekset. Juni. Fra Fugleleikhaugen» (Innskrift på albumark med opplimt kopi av fotografiet.)Fotografs tittel
Dette fotografiet er fra et av fotoalbumene etter forstmannen Knud Maartmann. Maartmanns datter, Live Maartmann, overlot fire slike album til Norsk Skogmuseum sommeren 2013 med beskjed om at museet kunne få kopiere motiver de fant relevante for sin virksomhet. Originalbildene skulle etter hvert tilbakeleveres deponenten i samme stand som museet mottok dem. Ettersom museets fotografstilling var ubesatt på det tidspunktet albumene ble overlevert, presiserte man at skanning av bildene ville kunne ta noe tid.
Knud Geelmuyden Fleisher Maartmann var født i Oslo i 1921, men vokste opp på Gjøvik, hvor han tok artium i 1939. Deretter tok han handelsskoleeksamen, før han begynte på skogbruksavdelingen ved Storhove landbruksskole i Fåberg, hvor han var elev i 1941-1942. Etter dette fulgte arbeidstjenesten («AT») som var obligatorisk for norske menn i vernepliktig alder fra og med 1941. Med denne formen for førstegangstjeneste tilbakelagt tok unge Maartmann ymse oppdrag i det som skulle bli hans framtidige fagområde - skogbruket. Han var blant annet skogsbestyrer for Mustad-skogene i Vardal en periode. Høsten 1945 ble han tatt opp som student ved skogbruksavdelingen på Norges Landbrukshøgskole, hvor han tok avsluttende eksamen tre år seinere. Så var han assistent hos statskonsulenten i skoggrøfting fram til 1952, deretter skogassistent i Romedal almenning ett år. I 1953 fikk han en skogassistentstilling i Veldre almenning, hvor han avanserte til allmenningsbestyrer. Fra 1965 var Maartmann samtidig driftsbestyrer i Pihlske Sameie, en tilstøtende stor skog- og utmarkseiendom som drives som et aksjeselskap med gardbrukere fra regionen som dominante aksjonærer. Maartmann var daglig leder for virksomheten i Veldre almenning og Pihlske sameie fram til han nådde pensjonalderen. I det skogfaglige miljøet markerte han seg spesielt som en forkjemper for grøfting av fuktig skogsmark. Mot slutten av sin karriere arbeidet han mye med dambyggingsprosjekter. Maartmann fortsatte å delta aktivt på skogfaglige konferanser også etter at han ble pensjonist, inntil helsa ble så dårlig at dette engasjementet måtte opphøre.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».