Lasting av reoler med pottebrettplanter ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes (Hedmark) våren 1988. Vi ser to menn i arbeid. Den ene av dem løfter plantereolene med pottebret...
Sønsterud planteskole i Åsnes kommune i Solør, om lag sju kilometer øst for dagens kommunesenter, Flisa, ble etablert i 1938. Etableringa var et ledd i den statlige skogforvaltnin ...
Sønsterud planteskole i Åsnes kommune i Solør, om lag sju kilometer øst for dagens kommunesenter, Flisa, ble etablert i 1938. Etableringa var et ledd i den statlige skogforvaltningens bestrebelser for å realisere den store skogkultur- og skogreisingsplanen Stortinget vedtok samme år. For å leve opp til ambisjonene i denne planen anså man det nødvendig å tidoble planteproduksjonen, fra fem millioner planter i året til femti millioner. På dette tidspunktet hadde Norge 92 skogplanteskoler, de fleste av dem svært små. Sønsterud skulle bli et storanlegg. Gardsbruket anlegget ble anlagt på hadde 360 mål med lettdyrket sandjord, et areal som seinere er økt til 630 mål. Oppbygginga av planteskoleanlegget ble ledet av den viljesterke forstmannen Charles D. Kohmann, som også var leder for Statens klenganstalt (Skogfrøverket) på Hamar. Etter 2. verdenskrig fikk Kohmann konsentrere seg om frøproduksjonen på Hamar. Dermed ble lederoppgaven ved Sønsterud planteskole en heltidsstilling, først for Richard Thorkildsen og seinere for flere andre dyktige fagfolk. En annen viktig person i utviklinga av planteskolen på Sønsterud var Waldemar Opsahl, som var statskonsulent i skogkultur. Han la forholdene til rette slik at Sønsterud ble utviklings- og utprøvingssted for nye maskiner som skulle effektivisere skogplanteproduksjonen. Mange av prototypene ble utviklet ved Landbruksteknisk institutt på Ås i Akershus. Sønsterud ble også kursarena for norske planteskolefolk, og denne aktiviteten bidro til modernisering og kvalitetsheving i norsk skogplanteproduksjon. Lokalt ble planteskolen en stor arbeidsplass, ikke minst for kvinner, i et lokalsamfunn der mulighetene for lønnsarbeid ellers var svært begrensete. Som skogplanteskoler flest hadde Sønsterud ei storhetstid i 1950- og 60-åra. Deretter sank etterspørselen etter planter langsomt, raskere etter 1990 mot et lavmål tidlig på 2000-tallet. I forkant av denne krisa, i 1989, bestemte myndighetene at de statlige skogplanteskolene skulle privatiseres. For Sønsteruds del ble dette en lang og vanskelig prosess, blant annet fordi staten i forkant av prosessen hadde tappet virksomheten for kapitalreserver. Først i 1999 kunne staten trekke seg helt ut og overlate virksomheten til et privat aksjeselskap der Hedmark skogselskap var største aktør. Seinere er driften overtatt av Trysil planteskole.
SubjectLasting av reoler med pottebrettplanter ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes (Hedmark) våren 1988. Vi ser to menn i arbeid. Den ene av dem løfter plantereolene med pottebrett eller trerammer ("kolli") opp på lasteplanet ved hjelp av en truck, den andre skyver dem sammen, slik at lastebilen ble så kompakt lesset som det lot seg gjøre så lenge plantene ble transportert i dyrkingsbrettene. Kjøperne skulle i prinsippet returnere brettene når de var tømt. Planteskolen måtte ofte bruke en god del ressurser på å purre på tilbakeleveringer. På den tida dette fotografiet ble tatt, i andre halvdel av 1980-åra, fikk Sønsterud planteskole ei ny pakkelinje hvor rotklumpene på plantene ble pakket i tynn plastfolie, før plantene ble lagt i trerammer som skulle romme 500 stykker. Slike «kolli» var mer kompakte, både under lagring på kjølelager og når plantene skulle kjøres ut til kundene. Volvo-lastebilen på fotografiet ble innkjøpt til Sønsterud planteskole høsten 1980, og den har siden vært brukt til plantedistribusjon i mer enn tretti år.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».