Interiør fra et av veksthusene ved Sønsterud planteskole i Åsnes i Hedmark. Dette er et såkalt akrylveksthus fra produsenten Molteberg mek. verksted. Dette huset hadde et dobbelt...
Sønsterud planteskole i Åsnes kommune i Solør, om lag sju kilometer øst for dagens kommunesenter, Flisa, ble etablert i 1938. Etableringa var et ledd i den statlige skogforvaltnin ...
Sønsterud planteskole i Åsnes kommune i Solør, om lag sju kilometer øst for dagens kommunesenter, Flisa, ble etablert i 1938. Etableringa var et ledd i den statlige skogforvaltningens bestrebelser for å realisere den store skogkultur- og skogreisingsplanen Stortinget vedtok samme år. For å leve opp til ambisjonene i denne planen anså man det nødvendig å tidoble planteproduksjonen, fra fem millioner planter i året til femti millioner. På dette tidspunktet hadde Norge 92 skogplanteskoler, de fleste av dem svært små. Sønsterud skulle bli et storanlegg. Gardsbruket anlegget ble anlagt på hadde 360 mål med lettdyrket sandjord, et areal som seinere er økt til 630 mål. Oppbygginga av planteskoleanlegget ble ledet av den viljesterke forstmannen Charles D. Kohmann, som også var leder for Statens klenganstalt (Skogfrøverket) på Hamar. Etter 2. verdenskrig fikk Kohmann konsentrere seg om frøproduksjonen på Hamar. Dermed ble lederoppgaven ved Sønsterud planteskole en heltidsstilling, først for Richard Thorkildsen og seinere for flere andre dyktige fagfolk. En annen viktig person i utviklinga av planteskolen på Sønsterud var Waldemar Opsahl, som var statskonsulent i skogkultur. Han la forholdene til rette slik at Sønsterud ble utviklings- og utprøvingssted for nye maskiner som skulle effektivisere skogplanteproduksjonen. Mange av prototypene ble utviklet ved Landbruksteknisk institutt på Ås i Akershus. Sønsterud ble også kursarena for norske planteskolefolk, og denne aktiviteten bidro til modernisering og kvalitetsheving i norsk skogplanteproduksjon. Lokalt ble planteskolen en stor arbeidsplass, ikke minst for kvinner, i et lokalsamfunn der mulighetene for lønnsarbeid ellers var svært begrensete. Som skogplanteskoler flest hadde Sønsterud ei storhetstid i 1950- og 60-åra. Deretter sank etterspørselen etter planter langsomt, raskere etter 1990 mot et lavmål tidlig på 2000-tallet. I forkant av denne krisa, i 1989, bestemte myndighetene at de statlige skogplanteskolene skulle privatiseres. For Sønsteruds del ble dette en lang og vanskelig prosess, blant annet fordi staten i forkant av prosessen hadde tappet virksomheten for kapitalreserver. Først i 1999 kunne staten trekke seg helt ut og overlate virksomheten til et privat aksjeselskap der Hedmark skogselskap var største aktør. Seinere er driften overtatt av Trysil planteskole.
SubjectInteriør fra et av veksthusene ved Sønsterud planteskole i Åsnes i Hedmark. Dette er et såkalt akrylveksthus fra produsenten Molteberg mek. verksted. Dette huset hadde et dobbelt lag med gjennomskinnelige akrylplater i vegger og tok, noe som gav konstruksjonen en isolasjonsevne som med tilførsel av varmeenergi kunne ha gitt grunnlag for helårsproduksjon. Denne muligheten ble ikke nyttet ved Sønsterud planteskole, antakelig fordi man ikke fant det lønnsomt, verken å produsere granplanter vinterstid eller å legge opp til periodisk vinterproduksjon av blomster. Akrylveksthuset på Sønsterud var 18 meter bredt og 100 meter langt, og hadde altså ei grunnflate på 1 800 kvadratmeter. I det såkalte «Welteck-huset» på Sønsterud, som bare var 10 meter bredt, satset man på «luftbåren» vanning, altså en vanningsbom som hang i ei skinne oppunder taket, midt i rommet. Dette gjorde at nesten hele golvflata, med unntak av ei smal gangsone i lengderetningen, kunne dekkes med pottebrett for spirende planter. I det brede akrylveksthuset ble vanningsbommen for tung til at denne løsningen kunne brukes. Her ser vi derfor at det, i tillegg til ei om lag en meter bred gangsone, er gjort plass for to langsgående skinner for denne bommen. Vanningsbommen var elektronisk styrt. Den kunne stilles på et visst antall vendinger. Når den nådde den ene enden av veksthuset, sørget en vendebryter for at den returnerte. At plantene i pottebrettene fikk passelig vannmetning ble kontrollert ved veiing. I det 1 800 kvadratmeter store akrylveksthuset kunne det dyrkes fra 1, 3 – 1, 4 millioner planter i hver dyrkingssyklus. Etter at dette fotografiet ble tatt investerte Sønsterud planteskole i ytterligere ett veksthus av denne typen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».