-
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Veksthusmiljø ved Sønsterud planteskole i Åsnes i Hedmark. Til venstre ser vi et såkalt Deje-veksthus, et lette, enkle plastveksthus for sommerbruk. Navnet kom fra produksjonsste...
Sønsterud planteskole i Åsnes kommune i Solør, om lag sju kilometer øst for dagens kommunesenter, Flisa, ble etablert i 1938. Etableringa var et ledd i den statlige skogforvaltnin ...
Sønsterud planteskole i Åsnes kommune i Solør, om lag sju kilometer øst for dagens kommunesenter, Flisa, ble etablert i 1938. Etableringa var et ledd i den statlige skogforvaltningens bestrebelser for å realisere den store skogkultur- og skogreisingsplanen Stortinget vedtok samme år. For å leve opp til ambisjonene i denne planen anså man det nødvendig å tidoble planteproduksjonen, fra fem millioner planter i året til femti millioner. På dette tidspunktet hadde Norge 92 skogplanteskoler, de fleste av dem svært små. Sønsterud skulle bli et storanlegg. Gardsbruket anlegget ble anlagt på hadde 360 mål med lettdyrket sandjord, et areal som seinere er økt til 630 mål. Oppbygginga av planteskoleanlegget ble ledet av den viljesterke forstmannen Charles D. Kohmann, som også var leder for Statens klenganstalt (Skogfrøverket) på Hamar. Etter 2. verdenskrig fikk Kohmann konsentrere seg om frøproduksjonen på Hamar. Dermed ble lederoppgaven ved Sønsterud planteskole en heltidsstilling, først for Richard Thorkildsen og seinere for flere andre dyktige fagfolk. En annen viktig person i utviklinga av planteskolen på Sønsterud var Waldemar Opsahl, som var statskonsulent i skogkultur. Han la forholdene til rette slik at Sønsterud ble utviklings- og utprøvingssted for nye maskiner som skulle effektivisere skogplanteproduksjonen. Mange av prototypene ble utviklet ved Landbruksteknisk institutt på Ås i Akershus. Sønsterud ble også kursarena for norske planteskolefolk, og denne aktiviteten bidro til modernisering og kvalitetsheving i norsk skogplanteproduksjon. Lokalt ble planteskolen en stor arbeidsplass, ikke minst for kvinner, i et lokalsamfunn der mulighetene for lønnsarbeid ellers var svært begrensete. Som skogplanteskoler flest hadde Sønsterud ei storhetstid i 1950- og 60-åra. Deretter sank etterspørselen etter planter langsomt, raskere etter 1990 mot et lavmål tidlig på 2000-tallet. I forkant av denne krisa, i 1989, bestemte myndighetene at de statlige skogplanteskolene skulle privatiseres. For Sønsteruds del ble dette en lang og vanskelig prosess, blant annet fordi staten i forkant av prosessen hadde tappet virksomheten for kapitalreserver. Først i 1999 kunne staten trekke seg helt ut og overlate virksomheten til et privat aksjeselskap der Hedmark skogselskap var største aktør. Seinere er driften overtatt av Trysil planteskole.
About the object
- IdentifierSJF-F.005778
- Avbildet stedNorge Hedmark Åsnes Solør Sønsterud Planteskole
- Specific subject termsArbeidsliv Planteskole Skogkultur
-
Subject
Veksthusmiljø ved Sønsterud planteskole i Åsnes i Hedmark. Til venstre ser vi et såkalt Deje-veksthus, et lette, enkle plastveksthus for sommerbruk. Navnet kom fra produksjonsstedet, tettstedet Deje i Forshaga kommune i Sverige. Slike veksthus var utelukkende beregnet på sommerbruk. Deje-veksthusene på Sønsterud var 10 meter brede og 100 meter lange. Grunnflata var med andre ord 1 000 kvadratmeter. Plasten ble demontert om høsten og gjenbrukt påfølgende sesong. Sentralt i bildet ser vi en veksthustype som var utviklet av finske Usko Leskinen, og som på Sønsterud derfor gikk under navnet «Usko-hus». Dette veksthuset hadde var tre plastlag i vegger/tak, noe som også gav en isolasjonsevne som kunne ha muliggjort vinterproduksjon. Dette ble ikke utnyttet på Sønsterud. Usko-huset var 16 meter bredt og 100 meter langt, og hadde følgelig ei grunnflate på 1 600 kvadratmeter. Planteskolebestyrer Ivar Pedersen fra Sønsterud forteller at dette, dyrkingsmessig sett, var det beste veksthuset planteskolen disponerte. Plantene som ble drevet fram i denne veksthustypen ble alltid gode. Helt til høyre ser vi enden av et akrylveksthus som ble levert av det norske firmaet Molteberg mek. verksted. Dette var den største veksthustypen som ble innkjøpt til skogplanteskolen på Sønsterud, og det hadde derfor stor produksjonskapasitet. Akrylveksthuset var 18 meter bredt og 100 meter langt, og hadde altså ei grunnflate på 1 800 kvadratmeter. På et slikt areal var det plass til 1, 3 – 1, 4 millioner pottebrettplanter. Det ble lagt et dobbelt lag med glassklare akrylplater i vegger og tak, noe som gir en isolasjonseffekt som i prinsippet gjør det mulig å bruke veksthuset hele året. Vinterproduksjon ble ikke praktisert på Sønsterud. I forgrunnen ser vi litt av parkeringsplassen ved planteskolen, med et par drivstoffpumper og en meteorologisk målestasjon i utkanten.
De første veksthusene i den norske skogplanteproduksjonen ble reist på Sønsterud, Trysil og Diset planteskoler i midten av 1960-åra. Målet med disse veksthusene var å produsere prikleplanter i løpet av en sesong, noe som på friland vanligvis krevde to sesonger. De fleste planteskolene investerte i slike hus i samband med at de la om til planteproduksjon i pottebrett i 1970- og 80-åra.
- Type Photograph
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».