-
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Interntransport i kjølelageret ved Sønsterud planteskole våren 1988. Perioden mellom planteopptak i skogplanteskolene og utplanting på plantefelter i skogen var en sårbar fase i s...
Sønsterud planteskole i Åsnes kommune i Solør, om lag sju kilometer øst for dagens kommunesenter, Flisa, ble etablert i 1938. Etableringa var et ledd i den statlige skogforvaltnin ...
Sønsterud planteskole i Åsnes kommune i Solør, om lag sju kilometer øst for dagens kommunesenter, Flisa, ble etablert i 1938. Etableringa var et ledd i den statlige skogforvaltningens bestrebelser for å realisere den store skogkultur- og skogreisingsplanen Stortinget vedtok samme år. For å leve opp til ambisjonene i denne planen anså man det nødvendig å tidoble planteproduksjonen, fra fem millioner planter i året til femti millioner. På dette tidspunktet hadde Norge 92 skogplanteskoler, de fleste av dem svært små. Sønsterud skulle bli et storanlegg. Gardsbruket anlegget ble anlagt på hadde 360 mål med lettdyrket sandjord, et areal som seinere er økt til 630 mål. Oppbygginga av planteskoleanlegget ble ledet av den viljesterke forstmannen Charles D. Kohmann, som også var leder for Statens klenganstalt (Skogfrøverket) på Hamar. Etter 2. verdenskrig fikk Kohmann konsentrere seg om frøproduksjonen på Hamar. Dermed ble lederoppgaven ved Sønsterud planteskole en heltidsstilling, først for Richard Thorkildsen og seinere for flere andre dyktige fagfolk. En annen viktig person i utviklinga av planteskolen på Sønsterud var Waldemar Opsahl, som var statskonsulent i skogkultur. Han la forholdene til rette slik at Sønsterud ble utviklings- og utprøvingssted for nye maskiner som skulle effektivisere skogplanteproduksjonen. Mange av prototypene ble utviklet ved Landbruksteknisk institutt på Ås i Akershus. Sønsterud ble også kursarena for norske planteskolefolk, og denne aktiviteten bidro til modernisering og kvalitetsheving i norsk skogplanteproduksjon. Lokalt ble planteskolen en stor arbeidsplass, ikke minst for kvinner, i et lokalsamfunn der mulighetene for lønnsarbeid ellers var svært begrensete. Som skogplanteskoler flest hadde Sønsterud ei storhetstid i 1950- og 60-åra. Deretter sank etterspørselen etter planter langsomt, raskere etter 1990 mot et lavmål tidlig på 2000-tallet. I forkant av denne krisa, i 1989, bestemte myndighetene at de statlige skogplanteskolene skulle privatiseres. For Sønsteruds del ble dette en lang og vanskelig prosess, blant annet fordi staten i forkant av prosessen hadde tappet virksomheten for kapitalreserver. Først i 1999 kunne staten trekke seg helt ut og overlate virksomheten til et privat aksjeselskap der Hedmark skogselskap var største aktør. Seinere er driften overtatt av Trysil planteskole.
About the object
- IdentifierSJF-F.005658
- Avbildet personBjørneseth, Kai Arne
- Avbildet stedNorge Hedmark Åsnes Solør Sønsterud Planteskole
- Specific subject termsArbeidsliv Planteskole Skogkultur Andre verdenskrig
- SubjectInterntransport i kjølelageret ved Sønsterud planteskole våren 1988. Perioden mellom planteopptak i skogplanteskolene og utplanting på plantefelter i skogen var en sårbar fase i skogkulturarbeidet. I denne fasen gjaldt det å redusere den fysiologiske aktiviteten i plantene til et minimum. Det var viktig for overlevelsesevnen at de ikke rakk å skyte skudd før de kom i jorda. Dette problemet ble tidlig, men med varierende hell, forsøkt løst ved at plantene ble lagret i mørke, fuktige og kjølige kjellere før de ble distribuert til kundene (skogeiere som organiserte planting). Sønsterud planteskole, som etter 2. verdenskrig var en hovedarena for metodeutvikling i den statlige skogplanteproduksjonen i Norge, hadde alt i 1950-åra et kjølelager der det ble brukt naturis som kjøleelement. Lageret var et velisolert, mørkt rom hvor plantene ble stablet med røttene mot istromler. Dersom personalet var påpasselige med etterfylling av is og tildekking av røttene i de øverste lagene med fuktige striesekker, som skulle hindre uttørking, så tålte plantene å ligge på dette lageret i opptil 45-50 døgn før de ble sendt til plantefeltene. Omkring 1960 ble det igangsatt bygging av plantelagere med elektriske kjøleelementer ved mange av de norske skogplanteskolene. I slike lagere skulle temperaturen bare så vidt være over frysepunktet, slik at livvirksomheten hos plantene ble minimal, at stofftapet ble lite og at plantene ikke skjøt skudd før de skulle leveres. Da produksjonen av pluggrotplanter i pottebrett ble mer og mer dominerende utover i 1970- og 80-åra var det vanlig at plantene ble lagret i brett som var oppstilt i reoler. Mot slutten av denne perioden kom det imidlertid en mer kompakt pakkemetode, der rotpluggene på de plantene som tilfredsstilte sorteringsreglene ble viklet i en plastfilm. Deretter ble plantene lagt, rot mot rot, i trerammer som skulle inneholde 500 stykker. «Kolli» ble disse pakkeenhetene kalt på Sønsterud. Her ser vi Kai Arne Bjørneseth transportere slike kolli inne i kjølelageret. Bjørneseth ble etter hvert arbeidsformann ved planteskolen.
- Type Photograph
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».