Innrammet skilt på påle ved Kjeldal sluse i Bandak-Norsjø-kanalen. Skiltet forteller at sluseanlegget ligger 62-65 meter over havet. Differansen på tre meter refererer til løfteh...

Skiensvassdraget ble kanalisert i to faser. Strekningen fra Bryggevannet ved Skien opp til Løveid ved Norsjø ble ferdig i 1861, etter at det hadde pågått anleggsarbeid siden 1854-55. Planer for videre kanalisering av strekningen fra Ulefoss oppover mot Vestvannene, et prosjekt som skulle gjøre strekningen fra Skien til Dalen i Tokke farbar med båt, ble lansert av kanaldirektør Gunnar Sætren (1843-1928) og ingeniør Axel Juell Borchgrevink (1838-1902) i 1878. I 1886 bevilget Stortinget penger til utbygginga, som ble gjennomført i perioden 1887-1891. Utgiftene ble langt større enn forutsatt, og løp til slutt opp i cirka tre millioner kroner. Bandak ligger 57 meter høyere enn Norsjø, og den kanaliserte strekningen mellom Ulefoss og Strengen er 22 kilometer lang. På denne strekningen ble det bygd 14 fallsluser og ei flomsluse. Slusene hadde en gjennomsnittlig løftehøyde på drøyt fire meter. Mens nyttetrafikken på strekningen mellom Skien og Norsjø lenge var stor, takket være tømmertransporten til Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening og lektertrafikken fra industribedriftene på Notodden, var trafikken i Bandak-Norsjøkanalen mindre. Her var Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening største kunde, sjøl om det stadig gikk rutebåt her og bruken av fritidsbåter var økende. 1970- og 80-åra ble preget av diskusjoner om kanalens framtid. Ved Skien og Løveid ble slusene modernisert. De fikk glatte vegger og automatiserte porter, slik Fellesfløtingsforeningen og Tinfos Jernverk ønsket. På strekningen Bandak-Norsjø ble driften stadig mer problematisk. Her var det behov for et mannskap på cirka 30 for å bemanne slusene, og lønnskostnadene ble stadig høyere. For Skiensvassdragets Fellesfløtingsforening var det et problem at de var henvist til å bruke kanalen bare vår og høst - utenom småbåtsesongen - og at det ble stadig vanskeligere å rekruttere mannskap som var innstilt på å ha sesongarbeid knyttet til kanalfløtinga her. Kanalselskapet skrudde stadig opp slusingsavgiftene uten at det ble foretatt tekniske oppdateringer som kom fløtinga til gode. Omkring 1980 ble det igangsatt vedlikeholdsarbeid, men ikke modernisering, av Bandak-Norsjø-kanalen. Dette arbeidet ble fulgt av et dam- og kraftverksprosjekt ved Hogga. Siden den gangen har Bandak-Norsjø-kanalen vært en «museumskanal», trafikert av rutebåtene Victoria og Henrik Ibsen, samt av en økende mengde fritidsbåter. Slepinga av tømmer på Vestvannene fortsatte noen år, men dette virket ble tatt opp ved Kåsa, mellom Hogga og Strengen, og kjørt med lastebil til industrien i Skien. Denne trafikken opphørte etter at konsernet Norske Skog la ned den siste store papirfabrikken i denne regionen, Union, i 2006.

Collapse text