Tømmerrenna på Notodden, fotografert der den går langs den østre delen av Sagafossdammen. På innersida av renna, under vannflata, skimtes noe som kan se ut til å være en gammel sk...
Ombygginga av Årlifoss kraftstasjon i slutten av 1980-åra innebar betydelige endringer i og omkring vassdraget i denne delen av Tinnåa. Dette fortonte seg i og for seg ikke så dram ...
Ombygginga av Årlifoss kraftstasjon i slutten av 1980-åra innebar betydelige endringer i og omkring vassdraget i denne delen av Tinnåa. Dette fortonte seg i og for seg ikke så dramatisk som tidligere utbyggingssaker hadde gjort, i og med at bruken av vassdraget som transportåre hadde opphørt. For Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var det imidlertid viktig å sikre muligheter for å gjenoppta fløtinga, som hadde vært årviss fram til 1970. Etter den tid var det bare i 1976 at det var fløtet tømmer her. Fellesfløtningsforeningen drev fortsatte slepefløting av buntet tømmer fra Nesøya ved Notodden til Skien, og ovenfor Årlifoss var det fortsatt skog som manglet vegforbindelse. Følgelig ville man nødig fraskrive seg fløtingsretten. Der den nye kraftstasjonen ble prosjektert hadde det tidligere vært ei tømmerrenne og ei koie for fløterne. Disse installasjonene måtte rives, og koia ble solgt til en av de ansatte i Fellesfløtningsforeningen for gjenoppføring på ei anna tomt. Utbyggerne, Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK), måtte forplikte seg til å bekoste nye tømmerrenne på vestsida av fossen på ett års varsel dersom Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening skulle bestemme seg for å gjenoppta fløtinga. I så fall skulle kraftselskapet være fritatt for kostnader knyttet til driften av tømmerrenna. Skulle Fellesfløtningsforeningen bare ha planer for en sesongs fløting, åpnet kontrakta for at kraftselskapet skulle kunne kjøpe seg fri fra plikten til å bekloste tømmerrenne ved å betale annen tilfredsstillende framdrift av fløtingstømmeret. Det ble aldri bygd ny tømmerrenne ved Årlifoss. Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening ble avviklet etter at Norske Skog la ned den store treforedlingsbedriften Union i Skien i 2006.
Den 3. juni 1924 kunne avisa Nationens abonnenter lese følgende notis:
«Tømmerrende mellem Lienfos og Tinnfos.
Aapnet igaar. Dens kostende er 170 000 kr.
Privat for «Nationen».
Notodden, 2. juni.
En for fløtningen og skogeierne her i distriktet viktig begivenhet fandt sted her paa Notodden i dag, idet en stor tømmerrende mellem Lienfos og Tinnfos blev aapnet for fløtning. Arbeidet paa tømmerrenden, som er 1 850 meter lang, har paagaat et halvt aars tid, og arbeidets kostende utgjør ca. kr. 170 000. Av denne sum skal de interesserte skogeiere betale 60 pct. og fløtningsvæsenet resten. Aapningen av tømmerrenden efterfulgtes av en liten festlighet i Tinnfos papirfabriks lokaler, hvortil byens autoriteter og endel andre interesserte var indbudt.»
Skiensavisa «Norig» omtalte begivenheten slik (4. juni 1924):
«Timberrenna Lienfoss Tinnfoss teke i bruk
Timberrenna Lienfoss-Tinnfoss som det hev vori arbeidt paa siden 1922, er no ferdig og vart teke i bruk fyrre dagen. Renna er 1 860 m. lang, av de gjeng umlag 100 m. gjennem den gamle renne ved Lienfoss. Ein reknar med å kunne flota 80 tylvter i timen gjennom renna, og stokkane brukar 5-6 min. paa vegen ned gjennom den.
Ved den høitidelige opningi av renna maandag ettermiddag vart det halde talar av direktør Aubert o. fl., men daa dei ikkje ynskte aa ha nokon repræsentant for «Norig» tilstades ved dette høvet – den gamle Adam er seigliva – er me avskorne fraa aa melda noko um dette.»
Tømmerrenna på Notodden, fotografert der den går langs den østre delen av Sagafossdammen. På innersida av renna, under vannflata, skimtes noe som kan se ut til å være en gammel skådam.
De mange kraftverksprosjektene i Tinne/Tinnelva tidlig på 1900-tallet gjorde det nødvendig å bygge tømmerrenner som skulle ta tømmeret forbi kraftverksdammene. I 1920-åra ble det bygd ei renne fra Lienfossdammen, forbi Sagafoss og Tinnfoss. Denne renna ble 1 863 meter lang. Den nedre delen av den renna står på søyler i Årlifossdammen på dette fotografiet. Fløtinga på Tinnsjøen ovenfor opphørte i 1970. Seinere har det bare unntaksvis gått tømmer i renna, siste gang i 1992. På denne tida innså man at renna var et viktig kulturminne. I midten av 1990-åra ble det igangsatt restaureringstiltak i samarbeid med kommunale og regionale verneinteresser og Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, som fridde seg fra videre ansvar ved å skyte inn et beløp som tilsvarte stipulerte rivingskostnader. I 2012-13 vurderer Riksantikvaren fredning av tømmerrenna på Notodden.
Dette fotografiet ble tatt i første uke i september 2012. Bjørn Bækkelund og OT Ljøstad var da i Telemark for å utføre forskjellige ærend for Norsk Skogmuseum. Flere av oppgavene var knyttet til et pågående arbeid med å arbeide fram et bokmanuskript om tømmerfløtinga i Skiensvassdraget. Her hadde tidligere direktør i Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, Terje Sjøvaag, og Dieter Oswald, tidligere leder i AT Skog, utarbeidet ei liste over lokaliteter hvor det fortsatt var spor etter fløtinga. Kulturminnene ved Reisjåvatn (Raudammen og damkoia) samt den nedenforliggende tømmertunnelen var blant de stedene museet ble oppfordret til å fotografere.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».