Skipper Arnt Svartedal, fotografert til rors i styrhuset på slepebåten Mørkfos. Svartedal er iført kjeledress og skyggelue med reklame for en sementfabrikant. På instrumentbordet...
Arnt Svartedal var en veteran i fløtinga. Han startet sin karriere med sorteringsarbeid ved Glenntangen lense i 1938. Ved lensene hadde han forskjellige oppgaver, inntil han i 19 ...
Arnt Svartedal var en veteran i fløtinga. Han startet sin karriere med sorteringsarbeid ved Glenntangen lense i 1938. Ved lensene hadde han forskjellige oppgaver, inntil han i 1954 ble fører på en liten slepbåt som ble kalt «Frikk». Den gikk i hovedsak med tømmer mellom Glennetangen og Oppsund ved Sarpsborg. I 1973 ble skipperen på den større slepebåten Mørkfos på Øyeren sjuk. Fløtingsfunksjonærene på Fetsund ville gjerne ha den pålitelige føreren på Frikk som avløser, noe Arnt Svartedal noe motstrebende aksepterte, sjøl om den nye jobben gjorde ham til ukependler mellom Vidnes i Skiptvet (Østfold) og Fetsund i Fet (Akershus). Med ansvar for en større båt måtte Svartedal ta skipsførersertifikat, noe som også innebar navigasjonsskolering. Det praktiske arbeidet med manøvrering av tømmerslep, som slett ikke var enkelt, var han vant med fra før. En pensjonert skipper var med litt i begynnelsen, for å orientere den nye mannen om det vanskelige farvannet i deltaområdet lengst nord i innsjøen. Her var det alltid skipperen som sto til rors. Lengre sør, der det ikke var grunner å forholde seg til, bare man holdt en viss avstand fra land, hadde det øvrige mannskapet firetimers rorsvakter. Arnt Svartedal var skipper på Mørkfos til fløtinga i Glommavassdraget ble avviklet i 1985. Etter den tid var han med på «oppryddinga» etter fløtinga fram inntil dette arbeidet ble avsluttet i 1987. Ettersom fløtinga og tømmerslepinga hadde vinteropphold når vinterkulda og isen begynte å komme, måtte Arnt Svartedal finne seg andre inntektskilder i disse periodene. I mange år arbeidet han på et snekkerverksted i Skiptvet når han ikke var i Fellesfløtingsforeningens tjeneste, seinere var han knyttet til et halmluteri, der han både var sjåfør, produksjonsarbeider og ekspeditør. På fritida har han vært aktiv i musikklivet og i bedehusmiljøet. Arnt Svartedals lange innsats på flere områder er belønnet med kongens fortjenestemedalje.
Påstemplet rubrikk på baksida av kontaktkopi av fotografiet har følgende arkivreferanser:
SubjectSkipper Arnt Svartedal, fotografert til rors i styrhuset på slepebåten Mørkfos. Svartedal er iført kjeledress og skyggelue med reklame for en sementfabrikant. På instrumentbordet foran roret ligger en kikkert som ble brukt til å sjekke slepet og hjelpebåten Rauma, og til å orientere seg for å sette riktig kurs. Ellers hadde instrumentbordet visere som indikerte blant annet oljetrykk og temperatur. Her fantes det også en bryter som ble brukt i forbindelse med oppstart. Motoren måtte nemlig «glødes» før bryteren ble dreid videre til egentlig startposisjon. Helt til høyre på instrumentbordet sitter girspaken. Båtføreren hadde også en knapp for fløyta, som ble brukt i tett tåke, og en bryter for lyskastrene, som ble brukt når slepene skulle koples fra i mørke kvelds- og nattetimer ved Sleppetangen eller Sandstangen, der strømmen i Glomma tok tømmeret videre.
I begynnelsen av 1980-åra ble det klart at det gikk mot slutten med tømmerfløtinga i Glomma. Derfor fikk historikeren Øivind Vestheim, som ble ansatt som amanuensis ved Norsk Skogbruksmuseum i 1984, dokumentasjon av denne virksomheten som en av sine primæroppgaver. Vestheim gjorde mange reiser langs vassdraget, der han snakket med fløtere og dokumenterte ved hjelp av notatblokk og diktafon. Han hadde også med seg museumsfotograf OT Ljøstad på flere av turene. Vestheims dokumentasjonsarbeid dreide seg også om de materielle levningene etter fløtingsvirksomheten som snart skulle opphøre. Han ble blant annet sentral i første fase av bevaringa av Glomma fellesfløtingsforenings arkiver ved Fetsund lenser. Arkivet ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det ligge på Fetsund, hvor Vestheim sammen med lokale engasjementsmedarbeidere foretok en første ordning. Den daglige forvaltningen av Glomma fellesfløtingsforenings arkiv er seinere overlatt til fløtermuseet ved Fetsund lenser. I 1985 omtalte Norsk Skogbruksmuseum Vestheims arbeid som «Prosjekt Glomma». Dette siste driftsåret til Glomma fellesfløtingsforening dokumenterte Vestheim og Ljøstad fløting i Åmot i Østerdalen, ved Norsfossen i Solør, ved Bingen og på Øyeren i Akershus, og ved Sleppetangen, Solbergfoss, Vamma, Glennetangen og Eidet i Østfold. For å få gode oversiktsbilder av lensesystemer og tømmersleping leide museet fly. Sluttproduktet fra Vestheims arbeid med Glomma-fløtinga ble boka «Fløting gjennom århundrer – fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget», som ble utgitt som Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjon nr. 13 i 1998. Dette bildet er fra fotodokumentasjonen av Glomma-fløtinga sommeren 1985.
LitteraturreferanserVestheim, Øyvind (1998): Fløting gjennom århundrer - fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget, Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjon nr. 13
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».