Fra laboratoriet ved Embretsfoss fabrikker på Åmot i Modum kommune i Buskerud. Fotografiet er antakelig tatt i begynnelsen av 1970-åra. Vi ser et rektangulært rom med kvitmalte v...

I 1872 kjøpte ingeniør Johan Richard Lied den østre halvdelen av Embretsfossen i Drammenselva og ei bergrik tomt mot denne delen av fossen. Sammen med en del investorer fra Drammen ville han nyttiggjøre seg kraften fra fossefallet til drift av et tresliperi. Anlegget, som ble utstyrt med maskiner fra Myrens verksted i Kristiania startet produksjonen med en 200 hestekrefters turbin og to kaldslipeapparater i 1874. Produksjonskapasiteten ble utvidet ved installasjon av ytterligere fire slipeapparater i 1880. Tallet på slike apparater ble økt til ti sju år seinere. Etter en brann i 1890-åra ble bedriften igjen modernisert slik at den framsto som en av landets største tremasseprodusenter. På denne tida begynte fabrikken også å produsere sulfittcellulose, og fra 1904 ble det også satset på papir. I denne fasen innledet Embretsfoss Fabrikker et samarbeid med Union Co i Skien, som omsatte produktene fra Embretsfoss. Fra 1911 ble fabrikken oppkjøpt av Union-konsernet. Da hadde virksomheten vokst slik at Embrfetsfoss også var en av landets største papirfabrikker. Likevel fortsatte moderniseringsarbeidene med sikte på kapasitetsutvidelse. Cellulosefabrikken ble modernisert i 1937, etter at en lang kriseperiode syntes å være over. Under 2. verdenskrig var det fôrcellulose fra denne avdelingen som holdt virksomheten i gang. Sliperiet ble modernisert i 1950, etter en brann to år tidligere. I tillegg til tremasse, cellulose og papir produserte fabrikken garvesyre med inndampet sulfittlut som råstoff i perioden 1916-1952. Under høykonjunkturen for denne industrien i 1950-åra hadde Embretsfoss Fabrikker bortimot 350 ansatte. På denne tida ble papirmaskinen fra 1931, PM II, modernisert. Omtrent samtidig ble det reist en ny kraftstasjon ved fossen. Dette ble de siste store moderniseringsprosessene ved Embretsfoss Fabrikker. Videreutvikling av fabrikkanlegget her ble ikke prioritert i Union-konsernet. Alt i slutten av 1950-åra ble celluloseproduksjonen ved Embretsfoss avviklet, og i 1964 ble den siste papirrullen produsert på PM I. Til gjengjeld ble det lagt om til helkontinuerlig drift på PM II. I slutten av 1960-åra ble hoggeriet nedlagt, og råstoffet ble hentet fra det nye renseriet og hoggeriet ved Geithus Bruk. Det ble imidlertid stadig vanskeligere å få solgt avispapiret fra fabrikken. Regnskapene viste at det var leveransene av overskuddskraft som bar virksomheten, mens sjølve treforedlingsproduksjonen gikk med underskudd. I 1971, 97 år etter at det første tresliperiet ble satt i drift, la Union-konsernet ned produksjonen ved Embretsfoss Fabrikker, som da hadde 140 ansatte. Mange av dem var tredje og enkelte fjerde generasjons Embretsfoss-arbeidere. I perioden fra 1945 til 1971 hadde 44 av dem blitt hedret med Kongens fortjenestemedalje og 149 hadde fått Norges Vels medalje for 30 eller 50 års innsats for bedriften.

Collapse text