Fra bygginga av en ny, 1 300 kvadratmeter stor renseribygning ved Union Bruk i Skien vinteren 1965-66. Dette er et eksteriørbilde som ble tatt før den utvendige treforskalinga og ...

Industrihallen på dette fotografiet ble reist på tomta etter A/S Skiens Papirfabrikk, som startet sin produksjon i 1906. Ti år seinere ble denne virksomheten oppkjøpt av nabobedriften Union Co., som holdt virksomheten i lokalene på denne delen av Smieøya gående med to papirmaskiner til 1957. I 1965 ble Skiens Papirfabrikk revet for å gi plass til Union Bruks nye renseri og flishoggeri. Nyanlegget ble reist av entreprenørselskapet Ingeniør F. Selmer. Det skulle erstatte to eldre renserier, og det skulle dermed forsyne sliperiet ved Union med kubb av gran og cellulosefabrikken med flis (furu og bjørk). Utenfor den avbildete fabrikkhallen ble det bygd ei tømmerkran, slik at tømmeret kunne løftes direkte opp fra fløtingsvassdraget eller fra lastebiler og legges på «nedleggsbordet», ei rampe utenfor bygningen. Her ble vaierne rundt mosene løsnet. Deretter ble det løse tømmeret trukket av kjedeseksjoner mot en porsjoneringsvagg, om fordelte stokkene videre på en rullebenk som førte dem fram mot balansekappsaga. Granvirket til sliperiet ble kappet i lengder på 1, 23 meter, mens furu- og bjørketømmeret som skulle hogges til flis for cellulosefabrikken skulle ha en kubblengde på 1, 85 meter. Dette var en høvelig lengde for trommelbarking. Barketrommelen var sammensatt av to 11 meter lange enheter med en innvendig diameter på 3, 8 meter. Her roterte kubben i et fuktig miljø, slik at barken ble slitt vekk ved at stokkene gnisset mot hverandre og mot ribber på innsida av barketrommelen. Etter en periode i trommelen ble kubben «kastet» ut på et sorteringsbånd. Her ble dårlig barket kubb ført over på et returbånd til barketrommelen, mens den aksepterte kubben gikk videre på en fordelingstransportør. Her falt kortkubben på 1, 23 meter gjennom og ned på et innmatingsbånd til hoggeren, mens langkubben på 1, 85 meter gikk videre til sliperiet. Sluttproduktet fra flishoggeriet ble blåst gjennom et rørsystem til en flissilo med kapasitet på 1 000 kubikkmeter. I botnen av denne siloen var det en utmatingsskrue, som førte flisa over i et nytt rørsystem mot kokerne i cellulosefabrikken. Barken fra barketromlene ble presset og blåst gjennom rør til en barksilo. Derfra ble barken etter hvert matet inn i fyrhuset, hvor den ble brukt som brensel i en syklonovn, som produserte damp for bruk i fabrikken.

Collapse text