Renseribygningen ved treforedlingsbedriften Union Bruk i Skien, slik den om lag 1 300 kvadratmeter store så ut i byggeperioden, antakelig vinteren 1965-66. Fotografiet viser en re...

Industrihallen på dette fotografiet ble reist på tomta etter A/S Skiens Papirfabrikk, som startet sin produksjon i 1906. Ti år seinere ble denne virksomheten oppkjøpt av nabobedriften Union Co., som holdt virksomheten i lokalene på denne delen av Smieøya gående med to papirmaskiner til 1957. I 1965 ble Skiens Papirfabrikk revet for å gi plass til Union Bruks nye renseri og flishoggeri. Nyanlegget ble reist av entreprenørselskapet Ingeniør F. Selmer. Det skulle erstatte to eldre renserier, og det skulle dermed forsyne sliperiet ved Union med kubb av gran og cellulosefabrikken med flis (furu og bjørk). Utenfor den avbildete fabrikkhallen ble det bygd ei tømmerkran, slik at tømmeret kunne løftes direkte opp fra fløtingsvassdraget eller fra lastebiler og legges på «nedleggsbordet», ei rampe utenfor bygningen. Her ble vaierne rundt mosene løsnet. Deretter ble det løse tømmeret trukket av kjedeseksjoner mot en porsjoneringsvagg, om fordelte stokkene videre på en rullebenk som førte dem fram mot balansekappsaga. Granvirket til sliperiet ble kappet i lengder på 1, 23 meter, mens furu- og bjørketømmeret som skulle hogges til flis for cellulosefabrikken skulle ha en kubblengde på 1, 85 meter. Dette var en høvelig lengde for trommelbarking. Barketrommelen var sammensatt av to 11 meter lange enheter med en innvendig diameter på 3, 8 meter. Her roterte kubben i et fuktig miljø, slik at barken ble slitt vekk ved at stokkene gnisset mot hverandre og mot ribber på innsida av barketrommelen. Etter en periode i trommelen ble kubben «kastet» ut på et sorteringsbånd. Her ble dårlig barket kubb ført over på et returbånd til barketrommelen, mens den aksepterte kubben gikk videre på en fordelingstransportør. Her falt kortkubben på 1, 23 meter gjennom og ned på et innmatingsbånd til hoggeren, mens langkubben på 1, 85 meter gikk videre til sliperiet. Sluttproduktet fra flishoggeriet ble blåst gjennom et rørsystem til en flissilo med kapasitet på 1 000 kubikkmeter. I botnen av denne siloen var det en utmatingsskrue, som førte flisa over i et nytt rørsystem mot kokerne i cellulosefabrikken. Barken fra barketromlene ble presset og blåst gjennom rør til en barksilo. Derfra ble barken etter hvert matet inn i fyrhuset, hvor den ble brukt som brensel i en syklonovn, som produserte damp for bruk i fabrikken.

Den 26. oktober 1966 rapporterte avisa Nationen dette fra Union-fabrikken i Skien:

«Union har solide ekspansjonsmuligheter i Skien-distriktet.
Også avfall brukes.
Fra Nationens korrespondent.
Innkjøringsperioden ved Unions nye sliperi og renseanlegg i Skien har gitt gode resultater som lover bra for driften fremover. Det nye anlegget ruver ikke nettopp i terrenget nedenfor den tidligere hovedkontor-bygningen, men det er et rasjonelt anlegg som delvis blir fjernstyrt.
Det nye renseriet er reist mellom den store papirfabrikken ut mot Skienselva og cellulosefabrikken. Det nye anlegg erstatter to mindre renseanlegg, som nå blir nedlagt. Dette betyr igjen en innsparing på 25 personer – som ikke blir arbeidsledige, men blir plassert annen steds ved Unions anlegg i Skien.
Tre mann står for fjernstyringen av deler av renserianlegget, dessuten har 12 mann sitt daglige arbeid her. Arbeidsprosessen består i å ta tømmermoser på elva opp med traverskran. Denne kranen har en kapasitet på 40 tonn – så det er røslige saker. Et system med diverse transportører fører virket gjennom anlegget. I ubarket stand går virket til en kappbenk – eller det kan også bli kappet på en såkalt slasher. Når så tømmeret er blitt til kubb, går det inn i en 22 meter lang barketrommel som fjerner all bark. Hvis barkingen ikke er foretatt på forskriftsmessig vis, bærer det tilbake til barketrommelen til ny «operasjon».
Også avfall brukes
Dersom det blir kjørt grantømmer i anlegget, går kubben på transportører til papirfabrikken. Furukubb derimot blir kuttet til flis og lagret i en stor silo før den havner i cellulosefabrikken.
Det nye anlegget som Union har reist på Klosterøya, vil gjøre slutt på tømming av barkavfallet. Det har som kjent oppstått atskillige problemer ved papirfabrikker når avfallet er blitt tømt i elva eller i vann. Union kommer til å bruke barkavfallet som brensel – noe som igjen fører til reduksjon av både brenselsutgifter og transportutgifter.
Innkjøringsperioden for det nye renserianlegget startet i juli og som rimelig er, vil det ta sin tid å få alt finjustert før ordinær drift igangsettes. Men Union har uten tvil all mulig grunn til å glede seg over nyanlegget og de muligheter det innebærer.
Videre ekspansjonsmuligheter
Union har for øvrig solide muligheter for videre ekspansjon i Skien-distriktet. Både i Skotfossen og i Klosterfossen har Union muligheter for utbygging av ny kraft. Man har kalkulert med at Union til sine egne bedrifter trenger ca. 330 mill. kWh. årlig – mens selskapets fire kraftstasjoner produserer vel 420 millioner kWh. Av dette produserer kraftverket ved Skotfossen ca. 90 mill. kWh., mens Embretsfoss i Buskerud er konsernets største kraftkilde med 230 mill. kWh. årlig. Tokke-reguleringen gjør det mulig med videre utbygging av Skotfoss-kraftverket, og her er det allerede gjort klart for et nytt aggregat som vil kunne anskaffes og settes på plass når tiden er inne. Med de kraftmuligheter som foreligger for utbygging på Skotfoss og i selve Skien-området, vil Union kunne tåle en ganske betydelig utvikling.
Rasjonalisering
Forholdene ser for tiden ut til å ligge bra til rette for Unions to salgsprodukter, avispapir og greaseproof. For den siste artikkels vedkommende var markedet temmelig vanskelig siste vinter, men i den siste måneden er det skapt bedre balanse mellom de skandinaviske fabrikkers produksjon og salgsmulighetene.
Markedet har kvantumsmessig forbedret seg for Union når det gjelder avispapir, som er dette konserns hovedartikkel. Det økonomiske resultat ser ut til å ligge på samme nivå som i fjor på samme tid og dersom det ikke skjer noe helt spesielt, skulle man kunne regne med noenlunde samme driftsresultat som i 1965 – da overskuddet lød på 1,8 mill. kr.
Ellers tar Union sikte på igangsetting av en rasjonalisering av tømmertransporten fra skogen til fabrikkene. Denne blir betegnet som et meget viktig felt, og det vil bli bearbeidet i nær forståelse med skogeierne og deres organisasjoner.»

Collapse text