«Hankekjøringen gjøres klar. Gjøling av lasset. Lillerud, Vestre Gausdal, 1967»
Opprinnelig negativnummer: 10052-06
Originalnegativet oppbevares i lomme merket 1640
Det finnes ikke mye litteratur om hankekjøring, men i Øyer og Tretten historielags årbok «Fote ...
Opprinnelig negativnummer: 10052-06
Originalnegativet oppbevares i lomme merket 1640
Det finnes ikke mye litteratur om hankekjøring, men i Øyer og Tretten historielags årbok «Fotefar» fra 2010 finner vi følgende lille artikkel av Oddvar Stensrud:
«Hankkjøring var kjøring av tømmer med hest i bratt terreng. Det ble nok slutt i 1950-årene, da det ble mer slutt med å barke og «auge» tømmeret. Her i Øyer og Tretten var det nok mest brukt på vestsiden av dalføret. Her var det sammenhengende skogslier, uten for mye veger, bebyggelse og gjerder, som kunne være til hinder for legging av hankveger.
Det måtte til en god del forberedelser før en kunne starte opp kjøringen.
Mye av forarbeidet var å legge forlegg. Det innebar at i svinger på vegen måtte det legges opp tømmerstokker på utsiden som skulle hindre at tømmervendingen kom ut av vegen. Enkelte plasser kunne det være nok med en stokk, men på særlig utsatte steder måtte en legge to og tre stokker opp på hverandre. Disse stokkene ble lagt mot granlegger, eller festet med minneborer, men ikke alle mente det var heldig å bruke minneborer, de kunne skade hesteføttene dersom hesten i fart kom bort i disse.
I Nordmelia, her på Tretten, var det flere hankeveger, som gikk fra øverst i lia og ned til Lågen.
I forbindelse med forarbeidet før en kunne starte kjøringen vart det fortalt at det var hugget ca. 100 kubikkemeter inne mot Kverntjønnet. Når arbeidet med leggingen av forleggen var ferdig, var det ikke mange stokker igjen. Da var det bare å starte på toppen å ta ned igjen forleggen.
78-åringen Kristian Bjørnstad, fra øverst i Musdalsbaksida, var med på hankekjøring i 1950-årene. Først måtte tømmeret lunnes og kjøres fram til der bratta begynte ved Heimkollen. Herfra var det hankeveg ned til Veslefossen i Lågen syd for Hovde.
Det vart brukt hester som var vant til hankekjøring, de sprang unna når tømmervendingen skjøv på, og låg på og drog når det var slakkere partier i vegen.
Det kunne nok hende at det kunne gå nokså hardt for seg, forteller Kristian. En gang han kjørte slo stokkvendinga seg løs og kom etter i full fart. Det gikk bra til slutt, men det kunne vera mange friske turer, forteller Kristian. I Musdalsbaklia var det tre hankveger. En som kom ned syd for Hovde, en ved Halstenstad og en ved Linløkken. De som drev med hankkjøring her i bygda i de årene, i tillegg til Kristian, var Kolbjørn Lien Bjørnstad og Ola Høibakken.
Rekordjakt i Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer
I G og LT i 1970-årene kunne en komme med forslag til forskjellige rekorder. Her kom det inn flere forslag om forskjellige rekorder, blant annet om rekord i antallet tømmerstokker kjørt på engang under hankkjøring.
Trygve Kirkerud fra Saksumsdalen hadde i et innlegg troen på at han hadde Norgesrekorden, da han hadde kjørt en hankevending på i alt 30 lengder med til sammen 85 tømmerstokker var disse i samlet lengde 225 meter. Han mente det var i alt ca. 20 kubikkmeter med tømmer. Dette hadde skjedd i 1940-årene.
Noen dager senere kom det en ny rekord i hankkjøring i avisen. Det var Amund I. Øvstehagen i Bødalen som hevdet å ha kjørt en hanklengde på 239 meter. Dette hadde skjedd i baklia i Bødalen. Han hadde drevet hele formiddagen med å slå i hop hankvendinga, og da han var ferdig bestod hankvendinga i alt av 44 stokker sagtømmer, to i bredden, 22 lengder. Blant disse var halvparten tolvhalvmetring, til sammen 121 meter. Bak der var det 47 stokker sliptømmer, tre i bredden i 16 lengder, 14 og 16 halvmetringer. Til sammen skulle det bli ca. 239 meter, og 14 meter lengre enn det tidligere rekordforslaget. Det hadde vært så iset og hardt føre at han måtte legge kjettinger rundt noen av stokkene for å bremse farten denne dagen.»
Artikkelen har to fotoillustrasjoner. Det ene viser den vesle sleden som ble brukt under hankekjøringa. Dette bildet har følgende undertekst: «Bildet viser her en «stutting» som ble brukt under hankkjøring. Vanligvis ble det lagt to stokker med sagtømmer av kortere lengde på stuttingen. Kortere stokklengde var en fordel her, da det ikke skulle bryte for mye i svinger og unngå at kjøredoningen om opp fra vegen i ujevnheter.» Det andre bildet viser Kristian Bjørnstad med ei smaløks og en kjetting. Her er teksten formulert slik: «Kristian viser her et pjekslekke og pjeksøksa som ble brukt. På sagtømmeret ble pjeksene slått inn i rotenden på stokkene. På slipen ble pjeksene slått i litt inne i rotenden av stokkene.»
SubjectFesting av tømmer på dragstutting for hankekjøring av tømmer med «handamakt». Dette er et bilde som er tatt på forholdsvis nært hold. Vi ser deler av dragstuttingen, som besto av to meier med høye klosser oppå, hvor det var nedtappet en «bank», et tverrtre [bærebru] som skulle være anleggssted for de fremste stokkene i hankevendinga. Her er det lagt to barkete og øyete granstokker på denne banken. Stokkendene er dratt cirka en halvmeter inn over banken, og da dette fotografiet ble tatt var skogsarbeiderne i ferd med å feste stokkene med stuttingens framlekkjer. Disse kjettingstumpene hadde «pjekser» eller «bleggjer» i endelekkene, og disse jernkilene ble slått inn i tømmeret, slik at stokkene ikke skulle kunne forskyve seg på banken. Fotografiet viser at pjeksene ble festet med ei smaløks med meget kraftig nakke. Slike pjekser gav gjerne sprekkdannelser i tømmeret, noe vi ser antydning til på dette fotografiet. Sprekkdannelsene som gjorde at sagbrukseierne ikke var særlig glade i denne transportmetoden. I områder med spesielt bratt terreng var det imidlertid problematisk å bruke tunge sleder til tømmerkjøringa. «Førell det vart bygt skogsbilveiger og traktorveiger, laut rustningstemmere’ lessest om att når’n kom frampå liresset og hankekjøres ned», kunne informanter fra Gausdal fortelle. Ved venstre bildekant ser vi gummistøvlene til Ottar Gudbjørsrud, som i dette tilfellet slo fast pjeksene. I bakgrunnen ser vi også beina til arbeidskameraten Kristoffer Kronberget. Disse skogsarbeiderne var hovedrolleinnehavere i en kulturhistorisk dokumentarfilm om hankekjøringstradisjonene i Vestre Gausdal som Tore Fossum og Kjell Søgård produserte for Norsk Skogbruksmuseum i 1967.
Title«Hankekjøringen gjøres klar. Gjøling av lasset. Lillerud, Vestre Gausdal, 1967» (Innskrift på konvolutt med kopi av dette og to andre fotografier i Norsk Skogmuseums arkiv)Fotografs tittel
Dette fotografiet ble tatt i samband med at Kjell Søgård og Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum i mars 1967 var i Vestre Gausdal for å lage en kulturhistorisk film om tømmerkjøringstrandisjoner (særlig hankekjøring) i denne bygda. Opptaket er gjort i 6 X 6-format, og hadde negativnummer 10052-06 i det fotoarkivet Tore Fossum bygde opp ved Norsk Skogbruksmuseum.
Med hensyn til øksa, se Norsk skogmuseums gjenstandsdatabase SJF.01669.
Fotografering: 1967
(Innskrift på baksida av kopi av fotografiet og på konvolutt med bildekopi)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».