Lossestasjon for flis ved Skotselv Cellulosefabrik på Øvre Eiker i Buskerud. Anlegget besto av at rammeverk av stål som var bygd over et sidespor fra jernbanen. Fra dette rammever...

Skotselv Cellulosefabrik ble reist på tomtene etter eldre sagbruk ved Bingselva i Øvre Eiker i Buskerud i 1888. Bak denne etableringa sto både lokale skogeiere og kjente skogindustrielle aktører fra Drammensregionen. Th. Quiller, en av funksjonærene, hadde vært i USA og lært celluloseindustrien der å kjenne. Det første fabrikkanlegget på Skotselv ble utstyrt med seks kokere og hadde en årskapasitet på 2 000 tonn sulfittcellulose. Fabrikken ble modernisert i slutten av 1890-åra, noe som førte til at produksjonen økte til om lag 7 000 tonn i året. Kokeriet ble rammet av brann i 1903, men selskapet satset på gjenoppbygging og videreutvikling av fabrikken. Tidlig på 1900-tallet hadde Skotselv Cellulosefabrikk om lag 100 ansatte. I 1914 overtok Union Co. i Skien aksjemajoriteten i bedriften. Nå ble det blant annet bygd nytt turbinanlegg. Union satset også på å samordne virksomheten ved flere av de bedriftene konsernet eide i denne regionen. For Skotselv Cellulosefabriks del førte dette i denne fasen til et samarbeid med Embretsfoss fabrikker i Modum, som i denne perioden var en betydelig avispapirprodusent. De to bedriftene samarbeidet også om energiforsyning. Arbeidsmiljøet på Skotselv var preget av uro og streiker i de politisk urolige første tiåra på 1900-tallet. Moderniseringa av produksjonen fortsatte likevel i 1920- og 30-åra. Denne utviklinga, som innebar mer effektive maskiner, større produksjon og gradvis færre ansatte fortsatte i 1950- og 60-åra. Fra og med 1967 hadde Skotselv Cellulose et nært samarbeid med Geithus Bruk, en ny Union-bedrift som var reist på nabotomta til Drammenselvens Papirfabrikker (Union Geithus) i Modum. Geithus Bruk leverte celluloseflis til anlegget i Skotselv, som i sin tur leverte cellulose til produksjonen av greaseproofpapir ved Drammenselvens Papirfabrikker. Fra slutten av 1960-åra hadde disse tre Union-bedriftene felles ledelse. De ble alle tre hardt rammet av krisetidene utover i 1970-åra. Krisa bidro til strukturrasjonalisering i Union-konsernet og i trefordlingsindustrien for øvrig. Skotselv Cellulosfabrik ble nedlagt i 1978, og dermed falt også grunnlaget for driften ved Geithus Bruk bort. Fabrikkbygningene på Skotselv ble solgt til generator- og transformatorprodusenten National Induistri, som også skaffet nytt arbeid til en del av de ansatte, men på Geithus Bruk ble det ingen etterbruk av produksjonslokalene, som følgelig ble revet.

Collapse text