Fra området ved endestasjonen på kranbanen ved Geithus Bruk på Modum i Buskerud. I forgrunnen ser vi to kjøretøyer. Til høyre står bedriftens store industritruck, en Hyster model...
Bygginga av Geithus Bruk i Modum var et av de store industrireisingsprosjektene i Union-konsernet ved inngangen til 1960-åra. Tanken var å reise etablere treforedlingsvirksomhet p ...
Bygginga av Geithus Bruk i Modum var et av de store industrireisingsprosjektene i Union-konsernet ved inngangen til 1960-åra. Tanken var å reise etablere treforedlingsvirksomhet på eiendommene Skredsvik og Geithus Bruk, som begge var i Unions eie. Konsernledelsen tenkte seg at utbygginga skulle skje i fire faser. Første byggetrinn skulle omfatte et tømmermottak med renseri. Renseriet skulle få en kapasitet på 130 000 kubikkmeter (fastmasse) og skulle avgi om lag 50 000 kubikkmeter bark. Til denne barken skulle det reises et eget forbrenningsanlegg. Som andre byggetrinn ville konsernledelsen reise et sliperi, i første omgang med en kapasitet på 60 000 tonn tremasse per år, men med utvidelsesmuligheter til mer enn det dobbelte. Som et tredje byggetrinn så man for seg en papirfabrikk som skulle levere cirka 80 000 tonn papir i året. Til denne fabrikken skulle det reises et eget fyrhus. Som fjerde byggetrinn tenkte man seg en cellulosefabrikk som skulle levere 25 000 tonn sulfittcellulose i året. Det var bare det første byggetrinnet med tilhørende kabelkranbane og sidespor fra jernbanen som ble realisert. Renseriet, som var av samme type som det som ble reist ved morbedriften Union i Skien, ble satt i drift sommeren 1967. Flisa fra anlegget ble transportert til andre fabrikker i Union-konsernet, særlig til Skotselv Cellulosefabrik, som kokte cellulose med Geithus-flis som råstoff. I 1970-åra, som var en vanskelig periode for denne industrien, valgte morselskapet Union Co. å prioritere modernisering og kapasitetsutvidelse ved hovedanlegget i Skien. Blant ofrene for denne strategien ble blant annet Skotselv Cellulosefabrik, Geithus Bruk og - ikke minst - planene om en stor, integrert treforedlingsfabrikk på Geithus. På Skotselv gjorde Union-konsernet avtale om at transformator- og generatorprodusenten National industri skulle overta lokalene og deler av bemanninga. Industrilokalene på Geithus Bruk ble etter brukt som lager etter avviklinga av kubb- og flisproduksjonen.
SubjectFra området ved endestasjonen på kranbanen ved Geithus Bruk på Modum i Buskerud. I forgrunnen ser vi to kjøretøyer. Til høyre står bedriftens store industritruck, en Hyster modell 460 A. Trucken var 9, 6 meter lang, 3 meter bred og hadde sekssylindret dieselmotor med 140 hestekrefters yteevne. En slik truck kunne løfte drøyt 20 tonn til en høyde på drøyt 6 meter. Ved Geithus bruk ble den brukt til å hente råstoff fra tømmertomta til ”nedleggsbordet”, en innretning av stål og betong, som var inntakspunkt for tømmerråstoff til virksomheten. Foran og til venstre for denne ser vi den bussliknende fronten på en lastebil (jfr. SJF-F. 003925) som leverte tømmer til fabrikken. Over og bakenfor de to kjøretøyene ser vi kranbanen, som ble brukt til å hente tømmer fra Bergsjø i Drammenselva og fra jernbanevogner og lastebilder på fabrikktomta. Kranbanen var 270 meter lang og besto av to parallelle rekker av søyler i armert betong med horisontale dragere i samme materiale på toppen. På disse dragerne lå det skinner som tømmerkrana ble kjørt på. Krana på Geithus bruk kunne løfte moser eller tømmerbunter på opptil 30 tonn. På dette fotografiet ser vi hvordan en kranfører i et hengende ”operatørbur” var i ferd med å senke en tømmermose mot nedleggsbordet utenfor fabrikkhallen.
Dette og mange andre fotografier kom til Norsk Skogmuseum i forbindelse med at selskapet Nordic Paper nedla papirfabrikken på Geithus og overførte arkivmaterialet til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».