"På vei inn i renseriet"

Bygginga av Geithus Bruk i Modum var et av de store industrireisingsprosjektene i Union-konsernet ved inngangen til 1960-åra. Tanken var å reise etablere treforedlingsvirksomhet på eiendommene Skredsvik og Geithus Bruk, som begge var i Unions eie. Konsernledelsen tenkte seg at utbygginga skulle skje i fire faser. Første byggetrinn skulle omfatte et tømmermottak med renseri. Renseriet skulle få en kapasitet på 130 000 kubikkmeter (fastmasse) og skulle avgi om lag 50 000 kubikkmeter bark. Til denne barken skulle det reises et eget forbrenningsanlegg. Som andre byggetrinn ville konsernledelsen reise et sliperi, i første omgang med en kapasitet på 60 000 tonn tremasse per år, men med utvidelsesmuligheter til mer enn det dobbelte. Som et tredje byggetrinn så man for seg en papirfabrikk som skulle levere cirka 80 000 tonn papir i året. Til denne fabrikken skulle det reises et eget fyrhus. Som fjerde byggetrinn tenkte man seg en cellulosefabrikk som skulle levere 25 000 tonn sulfittcellulose i året. Det var bare det første byggetrinnet med tilhørende kabelkranbane og sidespor fra jernbanen som ble realisert. Renseriet, som var av samme type som det som ble reist ved morbedriften Union i Skien, ble satt i drift sommeren 1967. Flisa fra anlegget ble transportert til andre fabrikker i Union-konsernet, særlig til Skotselv Cellulosefabrik, som kokte cellulose med Geithus-flis som råstoff. I 1970-åra, som var en vanskelig periode for denne industrien, valgte morselskapet Union Co. å prioritere modernisering og kapasitetsutvidelse ved hovedanlegget i Skien. Blant ofrene for denne strategien ble blant annet Skotselv Cellulosefabrik, Geithus Bruk og - ikke minst - planene om en stor, integrert treforedlingsfabrikk på Geithus. På Skotselv gjorde Union-konsernet avtale om at transformator- og generatorprodusenten National industri skulle overta lokalene og deler av bemanninga. Industrilokalene på Geithus Bruk ble etter brukt som lager etter avviklinga av kubb- og flisproduksjonen.

Den 29. oktober 1951 meldte avisa Nationen dette fra Norsk treteknisk institutts årsmøte:

«Det ble gitt en orientering om de forsøk som i samarbeid med Det norske skogforsøksvesen pågår med fløting av ubarket tømmer. Det sensasjonelle resultat at ubarket sagtømmer har like stor framkomstprosent som helbarket, vil kunne føre til millionbesparelser for landet, ikke minst fordi det ubarkede virket også gir bedre skurkvalitet.»

Den 5. september 1966 som denne notisen i avisa «Fremtiden»:

«Et transportfirma fra Oslo, som i nattens løp skulle frakte en barketrommel på 45 tonn til Geithus, fikk såvidt store vanskeligheter at de måtte gi opp ved Nedre Eiker kirke i natt. Lasten, som gikk fra Drammen Slip & Verksted klokkenm 01.00, måler 16 meter, men det er først og fremst diameteren på 5,8 meter som skapte forviklinger på grunn av trikkeledningen og lavspentnettet.
Bildet viser hvilke problemer slike transporter møter på veiene i distriktet, og det blir opplyst at N. Eiker Elektrisitetsverk hadde stort mannskap ute for å fjerne enkelte stikkledninger og løfte opp andre. Det var imidlertid verst å komme gjennom byen, blant annet fordi Drammen El.-verk hadde sitt disponible mannskap ute på reparasjoner av linjefeil.
Transporten fortsatte videre til Geithus igjen i formiddag, godt assistert av politimenn og El.-verkets folk.»

Collapse text