Interiør fra industrihall, antakelig det nye renseriet som Union Bruk bygde og innredet på tomta etter Skiens papirfabrikk i 1966. Dette renseriet fikk imidlertid nesten samme inn...

Den 26. oktober 1966 rapporterte avisa Nationen dette fra Union-fabrikken i Skien:

«Union har solide ekspansjonsmuligheter i Skien-distriktet.
Også avfall brukes.
Fra Nationens korrespondent.
Innkjøringsperioden ved Unions nye sliperi og renseanlegg i Skien har gitt gode resultater som lover bra for driften fremover. Det nye anlegget ruver ikke nettopp i terrenget nedenfor den tidligere hovedkontor-bygningen, men det er et rasjonelt anlegg som delvis blir fjernstyrt.
Det nye renseriet er reist mellom den store papirfabrikken ut mot Skienselva og cellulosefabrikken. Det nye anlegg erstatter to mindre renseanlegg, som nå blir nedlagt. Dette betyr igjen en innsparing på 25 personer – som ikke blir arbeidsledige, men blir plassert annen steds ved Unions anlegg i Skien.
Tre mann står for fjernstyringen av deler av renserianlegget, dessuten har 12 mann sitt daglige arbeid her. Arbeidsprosessen består i å ta tømmermoser på elva opp med traverskran. Denne kranen har en kapasitet på 40 tonn – så det er røslige saker. Et system med diverse transportører fører virket gjennom anlegget. I ubarket stand går virket til en kappbenk – eller det kan også bli kappet på en såkalt slasher. Når så tømmeret er blitt til kubb, går det inn i en 22 meter lang barketrommel som fjerner all bark. Hvis barkingen ikke er foretatt på forskriftsmessig vis, bærer det tilbake til barketrommelen til ny «operasjon».
Også avfall brukes
Dersom det blir kjørt grantømmer i anlegget, går kubben på transportører til papirfabrikken. Furukubb derimot blir kuttet til flis og lagret i en stor silo før den havner i cellulosefabrikken.
Det nye anlegget som Union har reist på Klosterøya, vil gjøre slutt på tømming av barkavfallet. Det har som kjent oppstått atskillige problemer ved papirfabrikker når avfallet er blitt tømt i elva eller i vann. Union kommer til å bruke barkavfallet som brensel – noe som igjen fører til reduksjon av både brenselsutgifter og transportutgifter.
Innkjøringsperioden for det nye renserianlegget startet i juli og som rimelig er, vil det ta sin tid å få alt finjustert før ordinær drift igangsettes. Men Union har uten tvil all mulig grunn til å glede seg over nyanlegget og de muligheter det innebærer.
Videre ekspansjonsmuligheter
Union har for øvrig solide muligheter for videre ekspansjon i Skien-distriktet. Både i Skotfossen og i Klosterfossen har Union muligheter for utbygging av ny kraft. Man har kalkulert med at Union til sine egne bedrifter trenger ca. 330 mill. kWh. årlig – mens selskapets fire kraftstasjoner produserer vel 420 millioner kWh. Av dette produserer kraftverket ved Skotfossen ca. 90 mill. kWh., mens Embretsfoss i Buskerud er konsernets største kraftkilde med 230 mill. kWh. årlig. Tokke-reguleringen gjør det mulig med videre utbygging av Skotfoss-kraftverket, og her er det allerede gjort klart for et nytt aggregat som vil kunne anskaffes og settes på plass når tiden er inne. Med de kraftmuligheter som foreligger for utbygging på Skotfoss og i selve Skien-området, vil Union kunne tåle en ganske betydelig utvikling.
Rasjonalisering
Forholdene ser for tiden ut til å ligge bra til rette for Unions to salgsprodukter, avispapir og greaseproof. For den siste artikkels vedkommende var markedet temmelig vanskelig siste vinter, men i den siste måneden er det skapt bedre balanse mellom de skandinaviske fabrikkers produksjon og salgsmulighetene.
Markedet har kvantumsmessig forbedret seg for Union når det gjelder avispapir, som er dette konserns hovedartikkel. Det økonomiske resultat ser ut til å ligge på samme nivå som i fjor på samme tid og dersom det ikke skjer noe helt spesielt, skulle man kunne regne med noenlunde samme driftsresultat som i 1965 – da overskuddet lød på 1,8 mill. kr.
Ellers tar Union sikte på igangsetting av en rasjonalisering av tømmertransporten fra skogen til fabrikkene. Denne blir betegnet som et meget viktig felt, og det vil bli bearbeidet i nær forståelse med skogeierne og deres organisasjoner.»

Collapse text