Målerbu ved Geithus Bruk på Modum i Buskerud. Bua er plassert på bedriftens tømmertomt, under kranbanen, som ble brukt til å hente tømmer fra lensa i Bergsjø i Drammenselva, fra j...

About the object

• IdentifierSJF-F.003894
• Avbildet stedNorge Buskerud Modum Geithus Geithus Bruk
• Specific subject termsIndustri Transport Bebyggelse Tømmermåling
• SubjectMålerbu ved Geithus Bruk på Modum i Buskerud. Bua er plassert på bedriftens tømmertomt, under kranbanen, som ble brukt til å hente tømmer fra lensa i Bergsjø i Drammenselva, fra jernbanevogner på sidesporet fra Geithus stasjon og fra lastebiler som kom kjørende til fabrikken. På denne tida var det to typer tømmermåling som var vanlige: Fastmassemåling og løsmåling. Ved fastmassemåling ble hver enkelt stokk målt ved hjelp av klave (diameter) og måleband (lengdemål). Resultatet ble nøyaktig, men arbeidet var tid- og mannskapskrevende, og følgelig kostbart. Den andre metoden, som ble kalt løsmåling, ble helst brukt på slipvirke. Ved slik måling ble høyden og lengden på et tømmerparti (gjerne et billass) målt, hvoretter måleren anslo en fastmasseprosent. Denne metoden var rask, men den ble ikke nøyaktig, spesielt ikke hvis partiet besto av stokker med mange ulike lengder. Skråplanet av jern til høyre i dette fotografiet ble antakelig brukt ved måling og vurdering av billass med tømmer. I 1960-åra begynte Det norske skogforsøksvesen å utvikle en metodikk for vektmåling av tømmer. Her var hovedutfordringen at vekten på stokkene varierte sterkt med hvor fuktig virket var. Fabrikkene ville naturlig nok ikke betale for vann. Metoden skogforsøksvesenet lanserte besto derfor i at man freste ut et visst volum av representative stokker. Flisa ble samlet i plastposer, og innholdet ble veid før og etter tørking. Så ble vektreduksjonen skalert over på tømmerpartiet prøvene var hentet fra, og dermed hadde man et utgangspunkt for å foreta prisberegning etter vekt. Dette prinsippet, som skulle være raskt, effektivt og nøyaktig, ble først innført ved Toten Cellulose. I andre halvdel av 1960-åra begynte også flere av tømmermottakene i Union med slik vektmåling, blant annet det nye renseriet og hoggeriet ved Geithus Bruk. Det er rimelig å anta at rektangulære flata foran bua kan være en vektinnretning for tømmerlass, og at bua inneholdt avlesningsinnretninger og mannskapsrom. Den lille bygningen står på ei betongsåle. Den er utført i bordkledd bindingsverk med store, kvadratiske vindusåpningen på fronten mot den antatte vekta og i gavlen. Det flate taket er tekket med tjærepapp. I hellinga bakenfor og nedenfor ser vi et bolighus som lå her før renseriet og hoggeriet på Geithus bruk ble reist.
• Type Photograph