«Ringebu. Vaarbillede fra Vaala»

Våla har et drøyt 300 kvadratkilometer stort nedslagsfelt på østsida av Gudbrandsdalen i Ringebu kommune. Elvas kilder ligger bortimot 900 meter over havet, utløpet om lag 180 meter over havet, så det sier seg sjøl at dette vassdraget er preget av store fall. Følgelig var det bare de nederste ti kilometerne av elveløpet som var fløtbare. Her ble det imidlertid fløtt en del, for tømmerskogen på dalens solside vokste frodig, så det var verdier å hente.

Den 28. april 1911 fikk skogeierne i Vålas nedslagsfelt kongelig approbasjon på følgende fløtingsreglement:

«Res. om regler for fællesfløtning i Vaalas vasdrag i Ringebu herred

Nedenstaaende i møte den 17. februar 1911 vedtagne regler for fællesfløtning i Vaalas vasdrag i Ringebu herred, Kristians amt, approberes i medhold av lov angaaende vasdragenes benyttelse m. v. av 1. juli 1887 § 59 som gjældende indtil videre:

§ 1.
Foreningens formaal er for medlemmenes fælles regning at besørge utført fløtning i Vaalas vadrag fra Døramot i Norderaaen og Bukkeløipet ved Pullen sæter i Søraaen til Vaalas utløp i Laugen – og ved regulering av vasdraget at gjøre dette bedre skikket for hurtig og sikker fremfløtning av virket.

§ 2.
Medlem av foreningen er enhver, der har tømmer til fløtning i vasdraget. Stemmeret kan utøves av enhver, der har tømmer til fløtning i vasdraget. Stemmeret kan utøves ved skriftlig fuldmagt til et andet medlem, dog kan ingen avgi mer end 3 stemmer. Alle saker avgjøres ved simpel stemmeflerhed, idet formandens stemme i tilfælde gjør utslaget. Forslag til forandringer i reglene skal være indkommet til styret mindst en maaned før indkaldelsen til den generalforsamling, hvor de skal behandles. Ordinær generalforsamling avholdes senest i mars maaned ved bekjendtgjørelse i mindst to Lillehammeraviser med mindst 14 dages varsel. Ekstraordinær generalforsamling kan efter styrets beslutning sammenkaldes med varsel som for den ordinære bestemt.

§ 3.
Foreningen ledes av et styre paa 3 medlemmer med samme antal varamænd, der vælges for 3 aar ad gangen. Efter de første 2 aar udtræder efter lodtrækning et medlem og senere avvekslende to og et medlem hvert andet aar. Styret vælger inden sin midte en formand og en næstformand.

§ 4.
Styret har efter generalforsamlingens beslutning at besørge fløtningen og reguleringsarbeidene utført paa beste og billigste maate og i det hele at vareta foreningens tarv.

Styret antar at regnskapsfører og kasserer bestemmer hans løn, der indgaar i fløtningsomkostningerne. Likeledes kan styret anta en fløterhusbond, der har at føre det specielle tilsyn med fløtningen og elvereguleringsarbeidene. Hans løn indgaar i fløtningsomkostningene og bestemmes av styret. Fløtningsomkostningene fordeles rodevis efter et forhold, som hvert aar bestemmes av generalforsamlingen. Der føres særskilt regnskap for fløtningen og reguleringsarbeidene.

§ 5.
Leverandørerne er forpligtet til at slaa sit tømmer paa elven efter ordre fra styret eller fløterhusbonden. Sker ikke dette, besørges tømmeret utslaat for leverandørernes regning.

§ 6.
Leverandørerne er forpligtet til at opgi til formanden det kvantum tømmer, de agter at medta i aarets fløtning og indbetale forskud i forhold hertil efter styrets bestemmelse.

§ 7.
Vasdraget inddeles i følgende roder:

1ste rode fra Laugen til Tungebroen,
2den rode fra Tungebroen til Lauvaasaaen i Norderaaen,
3dje rode fra Lavaasaaen til Døramot,
4de rode fra Tungebroen til og med Høyeløipet i Søraaen,
5te rode fra Høyeløipet til og med Bukkeløipet.

§ 8.
Til vasdragets regulering erlægges til foreningens elvekasse en avgift pr. tylvt tømmer, der fremfløtes fra roden, beregnet erfter det av generalforsamlingen fastsatte dimensionsforhold saaledes, at der pr. tylvt bjelk fra første rode betales 30 øre og fra de andre roder betales 50 øre.»

Collapse text