"Tjenestebrevkort"

Dette og en serie andre fotografier som antakelig har tilhørt tidligere fylkesskogmester Haakon Sætrang (1879-1964) ble oversendt Norsk Skogmuseum fra Magne Risdal i Arendal i august 2011. Risdal hadde besøkt museet og truffet Bjørn Bækkelund, som da arbeidet med ei bok om den norske skogkulturens historie. Bækkelund spurte Risdal om han hadde kunnskaper om hvem som kunne skaffe illustrasjoner av en del relevante anlegg og lokaliteter i Aust-Agder, og noen få dager seinere kom det en konvolutt med 8 X 14-kopier av svart-hvitt-fotografier fra Rore planteskole. "Bildene er tatt av fylkesskogmester Håkon Sætrang - dessverre uten noen form for tekst medfølgende", skriver Risdal i følgebrevet (arkivreferanse: 11/157-1/53). Med brevet fulgte også et manuskript Risdal hadde skrevet om Rore planteskole, "... Alt til velvillig bruk, jeg vil ikke ha noe i retur".

Håkon Sætrang var født i Norderhov på Ringerike i 1879. Han tok eksamen ved Skogavdelingen på NLH i 1907, og arbeidet deretter først for en skogeier i hjemtraktene. Så drev han med tilvekstundersøkelser i Åmot i Østerdalen, til han i 1909 fikk et vikariat som skogmester i Telemark og skobrukslærer ved Søve landbruksskole. Fra 1912 til han nådde pensjonsalderen var han fylkesskogmester i Aust-Agder, hvor han også var skogbrukslærer ved landbruksskolen på Holt. Jacob Kringlebotten, som hadde vokst opp på denne skolen, skrev blant annet følgende i en nekrolog: «I virket sitt som skogsmann gjekk han framsynt i brodden på så mange omkverve. Titt sto han langt framføre samtida si. Det kan vi lett sjå i dag. Han preika ikkje folk i svevn frå eit kateter. Nei, ute i skogen samla han i store flokkar dei bøndene han ville og måtte samarbeide med. Mest alvor la han i humoren sin, den som mange mistydde. Han stelde seg medvete for hogg, gjennom faglege paradoks og naiv spøk, som måtte irritere. Målet hans var å ruske opp i likesæle og fordom, og her ofra han seg uten å kny ved å egge skogeigarane til standpunkt og aktivitet. Han vann fram i det. Og austegdene ble gla i Sætrang. Dei har fagna han. Han fekk æresteikn i fleng, fråTelemark og heile Sørlandet. I mangeår nytta han ferierog fritid til å organisera skogeigarane, både bygdevis, i distrikt og på landsplan. Mange einstøingar ga tapt under hans argument, endå det ikkje var eigen pengepung og tryggleik han sloss for. Slik la han ned mange årsverk i offer for bøndene, utan ei krones betaling. Snarare vart han fattigare av det. Sætrang var av den type menneske som vrenger skjorta av seg for å hjelpe og gle eit medmenneske. Materielt lei han da og vondt gjennom alle år. Sætrang var audmjuk i sinn, med utvendig stolt. Han var menneskeven og patriot i kvar fiber. Men arbeid og plikt i faget fanga han så sterkt at han ikkje makta å sette merkesteiner utanfor den tilvante horisonten. …. » (Fra tidsskriftet Skogeieren, nr. 12 1964, side 3)

Eierskap: August 17, 2011 (Datert brev fra giveren)

Produksjon: 1935 (Kortet er sjøldaterende i den forstand at årstallet det var tenkt brukt er påtrykt nederst på tekstflata. Årstallene "1926-1030" i adressefeltet på dette arkiveksemplaret tyder også på at samme formular ble brukt tidligere.)