Brevkort, datert 26. mai 1917. Kortet måler 14 X 9 centimeter og er lagd av tynn kartong. På den ene sida av kortet er det – med oransje sverte – trykt et opplinjert adressefelt,...
Skogplanteskolen på Rore i Grimstad i Aust-Agder ble etablert på initiativ av fylkesskogmester Håkon Sætrang (1879-1964). Fylket hadde allerede en planteskole for de øvre eller in ...
Skogplanteskolen på Rore i Grimstad i Aust-Agder ble etablert på initiativ av fylkesskogmester Håkon Sætrang (1879-1964). Fylket hadde allerede en planteskole for de øvre eller indre bygdene i Bygland, men en privat aktør på Tromøya som hadde levert planter til kyststrøkene hadde sluttet. I 1919 gjorde Sætrang avtale om kjøp av et gardsbruk på Roresanden med tanke på planteskoledrift, men det tok en fem års tid før han fikk overtalt styret i Aust-Agder Skogselskap til å gå inn for dette planteskoleprosjektet. Årsaken til skepsisen skyldtes økonomiske forhold: Det var dyrtid, og næringa planteskolen skulle betjene, ble rammet av et realt krakk i 1920. Etter hvert ble det likevel enighet om at Aust-Agder skogselskap skulle kjøpe eiendommen Sætrang satt med, Nordheim for 8 000 kroner. Den besto av 8 dekar åkerland og 12-14 dekar skogsmark. Våren 1924 ble det første skogsfrøet sådd, og fem år seinere var planteskolen i full drift. Da, i 1929, ble det for øvrig kjøpt attåt ytterligere åtte mål jord, og i 1933 fikk Aust-Agder skogselskap økonomisk hjelp fra Det norske Skogselskap, slik att de kunne kjøpe 60 dekar med skogmark for å ha et areal å ekspandere på. I 1929 leverte Rore planteskole 287 200 planter. Produksjonen økte imidlertid raskt, og i 1939 passerte omsetningen for første gang 1 million planter. Det ble satset mest på gran og furu. I 1935 var 80 prosent av bartrebeholdningen granplanter, mens de resterende 20 prosentene var furu. Planteskolen leverte ellers en del eikeplanter, enkelte år også litt bøk, til sørlandsskogbruket. Skogplanteskolen på Rore hadde på flere måter en gunstig beliggenhet: Det var overkommelig å få transportert planter til kjøpere rundt i fylket, og tilgangen på arbeidshjelp var god, for arbeidsledigheten i dette området var betydelig i 1920- og 30-åra. Leveransene fra på Rore passerte som nevnt en million planter i 1939, men deretter sank de brått. Dette skyldtes ikke, som en kanskje skulle tro, krigen. I 1940 gjorde styret i Aust-Agder skogselskap vedtak om å avvikle produksjonen på Rore. Årsaken var at jordvegen planteskolen disponerte hadde et betydelig sandinnhold, noe som gjorde den tørkesvak. Problemene hadde vært forsøkt løst ved å kjøre på mer moldjord, og et vanningsanlegg sto på ønskelista alt tidlig i 1930-åra, men slikt kostet penger. Dessuten var det vanskelig å finne sikre og gode vannkilder. Derfor vedtok altså Aust-Agder Skogselskap å avvikle produksjonen. Samtidig sendte organisasjonen en søknad til staten om å få kjøpe Reisersøl i Froland, der det var 160 dekar dyrket jord hvor styret i Aust-Agder så for seg at det kunne bli en ny, moderne planteskole som ville kunne dekke etterspørselen fra begge Agder-fylkene. De siste plantene fra Rore planteskole ble levert i 1943. Like etter krigen ble eiendommen overdratt til Grimstad og Omegn Travselskap og Øyestad og Fjære Travklubb. Den nye planteskolen på Reiersøl var det den statlige skogforvaltningen som etablerte og drev i mange år.
Brevkort, datert 26. mai 1917. Kortet måler 14 X 9 centimeter og er lagd av tynn kartong. På den ene sida av kortet er det – med oransje sverte – trykt et opplinjert adressefelt, et treøres posthornfrimerke og et skjold med løvemotiv og krone på toppen. Adressefeltet er ikke utfylt, men til venstre for dette finner vi følgende tekst: ”Fra Bygland planteskole – 26. mai 1917 – De bestilte planter sendes herfra i dag med hest til H. Sætrang”. På den opprinnelig blanke sida av kortet har følgende tekst: ”Plantningsregler.
Hent plantepakken uopholdelig og anbring den på et skyggefuldt og kjølig sted – nedgravd i sne, myr, kjelder etc. Sæt planterne straks ned!
Læg den ophakkede jord pent ved siden av det ophakkede hul. Pak jorden riktig godt og fast til planten. Lad ikke planteroten utsættes for sol og vind, men hold røtterne godt dækket med våt mose!
Sæt planten i nedre kant av bakken til lodret væg!”
Teksten på kortet er handskreven, tilsynelatende som en slags gjennomslagskopi.
Dette og en serie andre fotografier som antakelig har tilhørt tidligere fylkesskogmester Haakon Sætrang (1879-1964) ble oversendt Norsk Skogmuseum fra Magne Risdal i Arendal i august 2011. Risdal hadde besøkt museet og truffet Bjørn Bækkelund, som da arbeidet med ei bok om den norske skogkulturens historie. Bækkelund spurte Risdal om han hadde kunnskaper om hvem som kunne skaffe illustrasjoner av en del relevante anlegg og lokaliteter i Aust-Agder, og noen få dager seinere kom det en konvolutt med 8 X 14-kopier av svart-hvitt-fotografier fra Rore planteskole. "Bildene er tatt av fylkesskogmester Håkon Sætrang - dessverre uten noen form for tekst medfølgende", skriver Risdal i følgebrevet (arkivreferanse: 11/157-1/53). Med brevet fulgte også et manuskript Risdal hadde skrevet om Rore planteskole, "... Alt til velvillig bruk, jeg vil ikke ha noe i retur".
Håkon Sætrang var født i Norderhov på Ringerike i 1879. Han tok eksamen ved Skogavdelingen på NLH i 1907, og arbeidet deretter først for en skogeier i hjemtraktene. Så drev han med tilvekstundersøkelser i Åmot i Østerdalen, til han i 1909 fikk et vikariat som skogmester i Telemark og skobrukslærer ved Søve landbruksskole. Fra 1912 til han nådde pensjonsalderen var han fylkesskogmester i Aust-Agder, hvor han også var skogbrukslærer ved landbruksskolen på Holt. Jacob Kringlebotten, som hadde vokst opp på denne skolen, skrev blant annet følgende i en nekrolog: «I virket sitt som skogsmann gjekk han framsynt i brodden på så mange omkverve. Titt sto han langt framføre samtida si. Det kan vi lett sjå i dag. Han preika ikkje folk i svevn frå eit kateter. Nei, ute i skogen samla han i store flokkar dei bøndene han ville og måtte samarbeide med. Mest alvor la han i humoren sin, den som mange mistydde. Han stelde seg medvete for hogg, gjennom faglege paradoks og naiv spøk, som måtte irritere. Målet hans var å ruske opp i likesæle og fordom, og her ofra han seg uten å kny ved å egge skogeigarane til standpunkt og aktivitet. Han vann fram i det. Og austegdene ble gla i Sætrang. Dei har fagna han. Han fekk æresteikn i fleng, fråTelemark og heile Sørlandet. I mangeår nytta han ferierog fritid til å organisera skogeigarane, både bygdevis, i distrikt og på landsplan. Mange einstøingar ga tapt under hans argument, endå det ikkje var eigen pengepung og tryggleik han sloss for. Slik la han ned mange årsverk i offer for bøndene, utan ei krones betaling. Snarare vart han fattigare av det. Sætrang var av den type menneske som vrenger skjorta av seg for å hjelpe og gle eit medmenneske. Materielt lei han da og vondt gjennom alle år. Sætrang var audmjuk i sinn, med utvendig stolt. Han var menneskeven og patriot i kvar fiber. Men arbeid og plikt i faget fanga han så sterkt at han ikkje makta å sette merkesteiner utanfor den tilvante horisonten. …. » (Fra tidsskriftet Skogeieren, nr. 12 1964, side 3)
Eierskap: August 17, 2011
(Datert brev fra giveren)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».