"Tromling av jorda etter utpriklinga av to-års plantene".
Skogplanteskolen på Rore i Grimstad i Aust-Agder ble etablert på initiativ av fylkesskogmester Håkon Sætrang (1879-1964). Fylket hadde allerede en planteskole for de øvre eller in ...
Skogplanteskolen på Rore i Grimstad i Aust-Agder ble etablert på initiativ av fylkesskogmester Håkon Sætrang (1879-1964). Fylket hadde allerede en planteskole for de øvre eller indre bygdene i Bygland, men en privat aktør på Tromøya som hadde levert planter til kyststrøkene hadde sluttet. I 1919 gjorde Sætrang avtale om kjøp av et gardsbruk på Roresanden med tanke på planteskoledrift, men det tok en fem års tid før han fikk overtalt styret i Aust-Agder Skogselskap til å gå inn for dette planteskoleprosjektet. Årsaken til skepsisen skyldtes økonomiske forhold: Det var dyrtid, og næringa planteskolen skulle betjene, ble rammet av et realt krakk i 1920. Etter hvert ble det likevel enighet om at Aust-Agder skogselskap skulle kjøpe eiendommen Sætrang satt med, Nordheim for 8 000 kroner. Den besto av 8 dekar åkerland og 12-14 dekar skogsmark. Våren 1924 ble det første skogsfrøet sådd, og fem år seinere var planteskolen i full drift. Da, i 1929, ble det for øvrig kjøpt attåt ytterligere åtte mål jord, og i 1933 fikk Aust-Agder skogselskap økonomisk hjelp fra Det norske Skogselskap, slik att de kunne kjøpe 60 dekar med skogmark for å ha et areal å ekspandere på. I 1929 leverte Rore planteskole 287 200 planter. Produksjonen økte imidlertid raskt, og i 1939 passerte omsetningen for første gang 1 million planter. Det ble satset mest på gran og furu. I 1935 var 80 prosent av bartrebeholdningen granplanter, mens de resterende 20 prosentene var furu. Planteskolen leverte ellers en del eikeplanter, enkelte år også litt bøk, til sørlandsskogbruket. Skogplanteskolen på Rore hadde på flere måter en gunstig beliggenhet: Det var overkommelig å få transportert planter til kjøpere rundt i fylket, og tilgangen på arbeidshjelp var god, for arbeidsledigheten i dette området var betydelig i 1920- og 30-åra. Leveransene fra på Rore passerte som nevnt en million planter i 1939, men deretter sank de brått. Dette skyldtes ikke, som en kanskje skulle tro, krigen. I 1940 gjorde styret i Aust-Agder skogselskap vedtak om å avvikle produksjonen på Rore. Årsaken var at jordvegen planteskolen disponerte hadde et betydelig sandinnhold, noe som gjorde den tørkesvak. Problemene hadde vært forsøkt løst ved å kjøre på mer moldjord, og et vanningsanlegg sto på ønskelista alt tidlig i 1930-åra, men slikt kostet penger. Dessuten var det vanskelig å finne sikre og gode vannkilder. Derfor vedtok altså Aust-Agder Skogselskap å avvikle produksjonen. Samtidig sendte organisasjonen en søknad til staten om å få kjøpe Reisersøl i Froland, der det var 160 dekar dyrket jord hvor styret i Aust-Agder så for seg at det kunne bli en ny, moderne planteskole som ville kunne dekke etterspørselen fra begge Agder-fylkene. De siste plantene fra Rore planteskole ble levert i 1943. Like etter krigen ble eiendommen overdratt til Grimstad og Omegn Travselskap og Øyestad og Fjære Travklubb. Den nye planteskolen på Reiersøl var det den statlige skogforvaltningen som etablerte og drev i mange år.
SubjectFra skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agder, antakelig en gang i 1930-åra. Fotografiet viser tromling av plantesengene etter utprikling av toårige granplanter fra såsenger med sikte på videre dyrking i ytterlige to år i noe luftigere stilling i såkalte priklesenger. Tromlinga ble antakelig utført med sikte på å komprimere jordoverflata slik at fordampinga av fuktigheten i bakken ikke skulle skje for hurtig. Stammeveden i de unge plantene var antakelig såpass mjuk at de tålte påkjenningen. Trommelen var lagd av en sylindrisk trestokk, opplagret i ei rektangulær ramme og med et drag i forkant. Oppå ramma var det en benk, der det satt fire kvinner på en benk, den ene av dem med ei rive over skuldra. Mens trommelen kjøres over den cirka 120 centimeter brede priklesenga, trekker to karer i draget fra hver sin sidegang. Foran dem igjen går en mann (til venstre) og ei kvinne (til høyre) og trekker i hvert sitt tau. Denne kvinna har for øvrig et skjørt av sekkestrie, et antrekk som var vanlig i planteskolen i denne tida. I bakgrunnen ser vi våningshusa og driftsbygningene på to småbruk, som antakelig hadde avgitt jord til planteskolen. Arealene Rore planteskole disponerte var sammenkjøpt fra til sammen 13 ulike eiendommer, og totalarealet var på snaut 130 dekar, men en betydelig del av dette arealet var skogdekt.
Title"Tromling av jorda etter utpriklinga av to-års plantene". (Blyantinnskrift på baksida av fotografiet - antakelig sekundær.)
Dette og en serie andre fotografier som antakelig har tilhørt tidligere fylkesskogmester Haakon Sætrang (1879-1964) ble oversendt Norsk Skogmuseum fra Magne Risdal i Arendal i august 2011. Risdal hadde besøkt museet og truffet Bjørn Bækkelund, som da arbeidet med ei bok om den norske skogkulturens historie. Bækkelund spurte Risdal om han hadde kunnskaper om hvem som kunne skaffe illustrasjoner av en del relevante anlegg og lokaliteter i Aust-Agder, og noen få dager seinere kom det en konvolutt med 8 X 14-kopier av svart-hvitt-fotografier fra Rore planteskole. "Bildene er tatt av fylkesskogmester Håkon Sætrang - dessverre uten noen form for tekst medfølgende", skriver Risdal i følgebrevet (arkivreferanse: 11/157-1/53). Med brevet fulgte også et manuskript Risdal hadde skrevet om Rore planteskole, "... Alt til velvillig bruk, jeg vil ikke ha noe i retur".
Eierskap: August 17, 2011
(Datert brev fra giveren)
Fotografering: 1930 - 1940
(Antatt opptakstidspunkt. Opparbeidinga av Rore planteskole startet i 1924, men det tar tid å produsere barrotplanter, så anlegget kom først i full drift fra 1929. Deretter var det full drift fram til våren 1940, da nedleggelsen ble vedtatt. Etter dette ble det ikke sådd mer, men plantemateriale som ikke var salgsmodent ble dyrket fram til 1943. Fotografiene er åpenbart fra den perioden da Rore planteskolen hadde full drift.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».