Fra den rekonstruerte oppgangssaga ved den nedre dammen i Gjersjøelva, som danner grenselinje mellom Oslo og Oppegård kommuner. Fotografiet viser hvordan karene som kjørte saga ju...
Gjersjøelva, som renner ut fra nordenden av Gjersjøen og munner ut i Bunnefjorden ved Hvervenbukta, er i dag grenseelv mellom Oslo og Oppegård kommuner. I 1991 tok Oppegård jeger- ...
Gjersjøelva, som renner ut fra nordenden av Gjersjøen og munner ut i Bunnefjorden ved Hvervenbukta, er i dag grenseelv mellom Oslo og Oppegård kommuner. I 1991 tok Oppegård jeger- og fiskerforening initiativ til et prosjekt som skulle forbedre oppvekstvilkåra for laks og sjøørret i vassdraget. Men også Oppegård historielag, den lokale båtforeningen og naturvernforbundet viste interesse for hva som skulle skje i og omkring Gjersjøelva. Det samme gjorde, naturlig nok, Oppegård kommune og grunneierne. Heldigvis greide de mange interessentene å samle seg om et prosjekt som skulle utvikle Gjersjøelvdalen til et område for kulturminnevern, rekreasjon og friluftsliv. Ambisjonen om å gjøre elva til et bedre vassdrag for fiske ble realisert ved bygging av to fisketrapper. Det ble opparbeid turveger, samt skiltete natur- og kulturstier, og det ble opparbeidd parkeringsplass for å gjøre adgangen til attraksjonene mer bekvem for publikum. Den mest iøynefallende idéen var imidlertid å illustrere sagbrukshistoria i vassdraget ved å reise ei rekonstruert oppgangssag ved den nedre dammen i Gjersjøelva. Den første oppgangssaga i dette vassdraget skal ha vært bygd så tidlig som i 1529, etter at adelsmannen Henrik Krummedike fikk hand om fallrettighetene. Etter dette foregikk det trelastproduksjon ved elva i om lag 450 år, og elvemunningen fungerte om lag like lenge som eksporthavn for trevirke. Arbeidet med oppgangssaga tok til i 2000. Prosjektgruppa søkte bistand hos Steinar Moldal, som hadde fått rekonstruert ei oppgangssag i tilknytning til Bygningshistorisk park på Dovre. Han formidlet kontakt med arkitekt Kjeld Nash og firmaet Jora bygg og laft AS. Sagbygningen ble reist på Lesja, og deretter demontert og gjenreist på fundamenter i Gjersjøelva. Åpningen fant sted våren 2002. Prosjektet kostet 1, 2 millioner kroner, hvorav Oppegård kommune bidro med 800 000. Andre viktige bidragsytere var grunneier Fred Hallager Juul, Direktoratet for naturforvaltning og Oppegård jeger- og fiskerforening. Saga ble kalt ”Gurisaga” etter Guri Vallevik Håbjørg, som var en sentral person i arbeidet med å få realisert ideen om ei rekonstruert oppgangssag på dette stedet. I ettertid har entusiaster fra historielaget og jeger- og fiskerforeningen tilbudt skoleklasser og andre grupper visninger av oppgangssagdrift i vårsesongen. Harald Lundstedt, Marita Huseby og andre entusiaster har også, med eier Fred Hallager Juuls velsignelse, innredet et museum i den sinklaftete brakkebygningen (Langbygningen) på nordsida av vassdraget som i sin tid tilhørte Ljansbruket. Museet brukes til å gi grupper som har sett saga i drift mer generell informasjon om vassdragets og områdets (Ljansbrukets) kulturhistorie.
SubjectFra den rekonstruerte oppgangssaga ved den nedre dammen i Gjersjøelva, som danner grenselinje mellom Oslo og Oppegård kommuner. Fotografiet viser hvordan karene som kjørte saga justerte stokkens posisjon på det bakre anlegget (”bakdyna”) sidevegs etter at den første hunskia var skåret, slik at en kunne gå i gang med et bord. Justeringa utføres ved at en mann lirker stokken sidevegs ved hjelp av et brekkjern, mens en annen måler posisjonsendringa, som bør bli den samme som i frontpartiet (jfr. SJF-F. 003718), slik at neste bord blir jevntjukt.
Dette fotografiet ble tatt 24. mai 2011. På denne datoen hadde Harald Lundstedt, på vegne av entusiastene som har fått bygd ei rekonstruert oppgangssag i Gjersjøelva, og som seinere har drevet anlegget, invitert Christer Nilsson og Bjørn Bækkelund fra Norsk Skogmuseum til å se saga i drift. Programmet for dagen omfattet også et besøk i museet medlemmer av Oppegård historielag er i ferd med å innrede i "Langbygningen", ei arbeidsbrakke i nærområdet. Også i museet er skogbrukshistorie og bruken av vassdraget sentrale temaer. Bækkelund hadde med seg kamera, og tok noen få bilder.
LitteraturreferanserHåbjørg, Guri Vallevik (2002?): Oppgangssaga i Gjersjøelva. Hefte - utgiver ikke oppgitt
LitteraturreferanserKrogness, Ragnhild Grøndahl (1994): Kulturminner i Gjersjøelva. Utgitt av Oppegård kommune i serien Lokalhistoriske skrifter (39 sider)
License information
License
Contact owner for more information
Metadata
IdentifierSJF-F.003719
Alternative name_DSC0443.JPG - Tidligere anvendt i egen institusjon (Nummer fra kameraets minnekort)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».