«Salten skogselskaps klengstue i Sjomen. (Klengstuemanden Jac. Nygaard). fot. 8/4-26»

Den avbildete klengstua var i drift første gang vinteren 1926, da det ble klenget bortimot 40 hektoliter furukongler som var innsamlet sesongen 1924-25. I åra som fulgte fortsatte Salten Skogselskap å samle furukongler så fremt det var noenlunde konglesetting, og Jacob Nergård sørget for at konglene ble klenget. Da det viste seg å komme inn ganske mye kongler vinteren 1928 ble det bygd to nye hjeller i Sjomen klengstue. Frøutbyttet fra klenginga varierte, og var enkelte år skuffende ettersom Jacob Nergård og de andre ildsjelene i skogbruket i Salten hadde store forventninger når de så at furuskogen hadde forholdsvis store kongler. De lærte imidlertid at det slett ikke alltid var noe samsvar mellom gjennomsnittlig konglestørrelse og frøutbytte. Fra 1932 begynte Salten Skogselskap å sende kongleprøver til Skogforsøksvesenet, for å få testet spireevne før det ble tatt beslutning om konglesanking i større omfang. Etter klenging ble frøprøver fra Sjomen klengstue undersøkt ved Statens kontrollanstalt i Trondheim, stundom også spiringsforsøk i Rognan planteskole. I gode år viste testene en spireprosent på cirka 80, i dårlige år ned mot 20. Det var i hovedsak furukongler som ble klenget i Sjomen, men i 1931 ble det også, som et forsøk, samlet en del grankongler fra plantefelt som da var blitt gamle nok til at de var konglebærende. Den store utfordringa ved skogfrøproduksjonen så langt nord i Norge var sommerklimaet, som bare unntaksvis var stabilt og varmt nok til at frøet ble tilstrekkelig modent. I andre halvdel av 1930-åra var det imidlertid flere gode somrer etter hverandre i Nord-Norge, noe som gav muligheter for en ganske betydelig frøproduksjon, også ved Sjomen klengstue. I denne perioden ble det også mottatt konglepartier fra Lyngen skogforvaltning, Aust-Finnmark skogforvaltning og Finnmark skogselskap til leieklenging, i tillegg til det som ble innsamlet i Salten skogselskaps distrikt. I samband med den gode tilgangen på klengingsoppdrag ble det i 1938 satt inn en tredje kongletrommel i Sjomen klengstue. Dessverre gikk mye av det gode furufrøet fra Troms i denne perioden tapt. Det ble nemlig sendt til Bodø for lagring, og lageret der ble rammet av bomber i 1940. Etter dette ble både produksjon og lagring av skogfrø fra Salten mer og mer overlatt til Hamar statskleng/Statens skogfrøverk, som i slutten av 1930-åra var blitt modernisert med sikte på å kunne fungere som hoverdanlegg for skogfrøproduksjonen i Norge.

Collapse text