Fra kontoret til Schwencke & Co. i Skippergata 17 B i Oslo. Sentralt i interiøret står et skrivebord med skrå skriveplate og dreide, høye bein. Ved bordet står Erling Mathiesen, ...
Firmaet Schwencke & Co's Eftf., solgte tjære, bek, drev og skipsfernisser, i stor grad av egen produksjon. Schwencke & Co. ble visstnok opprinnelig etablert i Moss. Der bodde grü ...
Firmaet Schwencke & Co's Eftf., solgte tjære, bek, drev og skipsfernisser, i stor grad av egen produksjon. Schwencke & Co. ble visstnok opprinnelig etablert i Moss. Der bodde gründeren, Johan Gottfried Schwencke, i 1850-åra. Mot slutten av dette tiåret flyttet Schwencke-familien til Oslo (Kristiania), der familiefaren kalte seg grosserer og skipsreder, etter hvert bare grosserer. Det er grunn til å anta at familiefirmaet samtidig flyttet den brannfarlige bekproduksjonen til Kongshavn sør for Oslo. Produktene ble solgt fra en forretningsadresse i Skippergata 17b, seinere (fra 1938) fra Munkedamsveien 53b. Firmaet måtte gjennom atskillige omstillinger. Schwencke-familien ble rammet av en tragisk boligbrann, og virksomheten ble overtatt av medinteressenten, Carl August Mathiesen, som hadde vært kontorsjef i firmaet. Han fikk sønnene sine, Erling og Ragnar Mathiesen inn i forretningen. I 1916 fikk Schwencke & Co. beskjed om at fabrikken på Kongshavn ville bli berørt av at Statsbanene skulle utvide jernbanetraseen med dobbeltspor, noe som innebar at tjære- og bekfabrikken, som lå tett inntil eksisterende trasé, ytterst på en bratt bergnabb, ville måtte vike plassen. Muligens kan etableringa av Østerdalens Tredestillasjoner A/S i Elverum ha hatt sammenheng med jernbanens utvidelsesplaner, samtidig som den løste et råstoffproblem i en periode da 1. verdenskrig utløste markedsmessig isolasjon og vareknapphet. Dobbeltsporet kom ikke før i 1924. Da etablerte Schwencke & Co. bekproduksjon på Børsholmen i Asker.
Schwencke & Co., vaklet også i kriseåra omkring 1930, men med finansiell støtte fra Erling Mathiesens svigerfar, Joseph Kahrs, greide en å kjøpe Børsholmen og drive virksomheten videre. Her produserte de i tillegg til bek også spesielle asfaltkvaliteter. Firmaet kokte også skismøreklister for Petter Østbye. Etter 2. verdenskrig kom det nye kjemiske stoffer som erstattet mange av bek- og tjæreproduktene, og i 1960, da Erling Mathiesen var blitt pensjonist, valgte etterkommerne å omdisponere bruken av Børsholmen. Fra da av drev selskapet med servicevirksomhet overfor småbåteiere. Med bistand fra håndverkere fra Vollen, bygde firmaet også en del seilbåter. Båtbyggervirksomheten opphørte omkring 1980.
SubjectFra kontoret til Schwencke & Co. i Skippergata 17 B i Oslo. Sentralt i interiøret står et skrivebord med skrå skriveplate og dreide, høye bein. Ved bordet står Erling Mathiesen, en av juniorsjefene i firmaet, som handlet med tjære og bek. Erling står ved bordet og skriver. Til høyre foran bordet ei slags søyle med en oppslått klaff, som ellers må ha komplettert et rekkverk mot den delen av rommet som var for kunder og andre som henvendte seg til firmaet. På baksida av søyla, mot skrivebordet, er det ei elektrisk lampe med lys, kjegleformet skjerm. Til høyre bak Erling Mathiesen ser vi ei fyllingsdør, og i kroken til høyre for døra henger et veggur. På veggen til høyre for hjørnet med uret er det hyller med bøker, og under disse antakelig en rull med innpakningspapir som henger på et stativ.
Høsten 2009 tok Ninken [Nina Kahrs] Mathiesen kontakt med Norsk Skogmuseum og tilbød museet å kopiere en del fotografier hennes familie hadde samlet fra Østerdalens Tredestillasjoner A/S - ØTAS - en tjæreproduserende bedrift på Vindheia, vest for Glomma ved Elverum. ØTAS var datterbedrift av Schwencke & Co's Eftf., som videreforedlet tjære til bek, først ved Kongshavn sør for Oslo, seinere på Børsholmen i Asker. Bjørn Bækkelund gjorde et intervju med Ninken Mathiesen, som ble brukt i forbindelse med registrering av motiver fra de nevnte virksomhetene. Etter skanning og registrering ble albumene tilbakelevert Ninken Mathiesen 12. januar 2010.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».