En diger, rektangulær stålbeholder, fotografert idet den skyves og trekkes oppover ei strand på et underlag av bjelker (firkantskårne) i lengderetningen og rundstokker i bredderetn...
Firmaet Schwencke & Co's Eftf., solgte tjære, bek, drev og skipsfernisser, i stor grad av egen produksjon. Schwencke & Co. ble visstnok opprinnelig etablert i Moss. Der bodde grü ...
Firmaet Schwencke & Co's Eftf., solgte tjære, bek, drev og skipsfernisser, i stor grad av egen produksjon. Schwencke & Co. ble visstnok opprinnelig etablert i Moss. Der bodde gründeren, Johan Gottfried Schwencke, i 1850-åra. Mot slutten av dette tiåret flyttet Schwencke-familien til Oslo (Kristiania), der familiefaren kalte seg grosserer og skipsreder, etter hvert bare grosserer. Det er grunn til å anta at familiefirmaet samtidig flyttet den brannfarlige bekproduksjonen til Kongshavn sør for Oslo. Produktene ble solgt fra en forretningsadresse i Skippergata 17b, seinere (fra 1938) fra Munkedamsveien 53b. Firmaet måtte gjennom atskillige omstillinger. Schwencke-familien ble rammet av en tragisk boligbrann, og virksomheten ble overtatt av medinteressenten, Carl August Mathiesen, som hadde vært kontorsjef i firmaet. Han fikk sønnene sine, Erling og Ragnar Mathiesen inn i forretningen. I 1916 fikk Schwencke & Co. beskjed om at fabrikken på Kongshavn ville bli berørt av at Statsbanene skulle utvide jernbanetraseen med dobbeltspor, noe som innebar at tjære- og bekfabrikken, som lå tett inntil eksisterende trasé, ytterst på en bratt bergnabb, ville måtte vike plassen. Muligens kan etableringa av Østerdalens Tredestillasjoner A/S i Elverum ha hatt sammenheng med jernbanens utvidelsesplaner, samtidig som den løste et råstoffproblem i en periode da 1. verdenskrig utløste markedsmessig isolasjon og vareknapphet. Dobbeltsporet kom ikke før i 1924. Da etablerte Schwencke & Co. bekproduksjon på Børsholmen i Asker.
Schwencke & Co., vaklet også i kriseåra omkring 1930, men med finansiell støtte fra Erling Mathiesens svigerfar, Joseph Kahrs, greide en å kjøpe Børsholmen og drive virksomheten videre. Her produserte de i tillegg til bek også spesielle asfaltkvaliteter. Firmaet kokte også skismøreklister for Petter Østbye. Etter 2. verdenskrig kom det nye kjemiske stoffer som erstattet mange av bek- og tjæreproduktene, og i 1960, da Erling Mathiesen var blitt pensjonist, valgte etterkommerne å omdisponere bruken av Børsholmen. Fra da av drev selskapet med servicevirksomhet overfor småbåteiere. Med bistand fra håndverkere fra Vollen, bygde firmaet også en del seilbåter. Båtbyggervirksomheten opphørte omkring 1980.
SubjectEn diger, rektangulær stålbeholder, fotografert idet den skyves og trekkes oppover ei strand på et underlag av bjelker (firkantskårne) i lengderetningen og rundstokker i bredderetningen. Et kraftig tau som er slått rundt beholderen (og som forsvinner ved venstre bildekant) ble antakelig brukt til å trekke i og sikre seg mot at beholderen skled tilbake med, mens et par karer vi skimter bak beholderen sannsynligvis dyttet fra nedsida. Beholderen skulle antakelig inngå i det nye produksjonsanlegget firmaet Schwencke & Co's Eftf. fikk bygd på Børsholmen i Asker i 1924. Firmaet leverte på dette tidspunktet bek og andre tjærebaserte produkter. I forgrunnen ligger ei grind, noen forskalingsbord og tønnebånd. En mannsskikkelse står helt til høyre i bildet, et par meter fra stålbeholderen. Ute i fjorden skimter vi Bjerkøya.
Høsten 2009 tok Ninken [Nina Kahrs] Mathiesen kontakt med Norsk Skogmuseum og tilbød museet å kopiere en del fotografier hennes familie hadde samlet fra Østerdalens Tredestillasjoner A/S - ØTAS - en tjæreproduserende bedrift på Vindheia, vest for Glomma ved Elverum. ØTAS var datterbedrift av Schwencke & Co's Eftf., som videreforedlet tjære til bek, først ved Kongshavn sør for Oslo, seinere på Børsholmen i Asker. Bjørn Bækkelund gjorde et intervju med Ninken Mathiesen, som ble brukt i forbindelse med registrering av motiver fra de nevnte virksomhetene. Etter skanning og registrering ble albumene tilbakelevert Ninken Mathiesen 12. januar 2010.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».