Haldammen i Våler, der vann fra Halsjøen løper over i Halåa, som er et av de viktige tilløpene til Flisa-vassdraget i Hedmark. Fotografiet er tatt fra dambrua nedover mot den øvre...
Haldammen i Våler, der vann fra Halsjøen løper over i Halåa, som er et av de viktige tilløpene til Flisa-vassdraget i Hedmark. Fotografiet er tatt fra dambrua nedover mot den øvre delen av Halåa, som er forholdsvis bratt der den løper nedover et bergfullt parti. Fotografiet viser hvordan vannet (antakelig i tømmerløpet) renner mellom to solide murer av tuktet naturstein, skådammer som skulle forhindre at tømmeret ville bli kastet på land i den strie strømmen.
De konstruksjonene på Haldammen som er avbildet på dette fotografiet ble bygd i 1920-21. Den gav mulighet for å regulere Halsjøen opptil to meter opp. Dette gav muligheter for å magasinere opptil 12 millioner kubikkmeter vann, hvilket var viktig i et fløtingsvassdrag med få andre reservoarer av nevneverdig størrelse.
Fotografiet ble tatt under Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 27. september 1954. Den solide murte skådammen var åpenbart en attraksjon ledelsen i Glomma Fellesfløtingsforening var stolte av, og ville vise fram til kollegene som deltok i ekskursjonen.
Da disse fotografiet ble tatt hadde Flisavassdraget en femdel av Glommas fløtingskvantum, gjennomsnittlig 225 000 kubikkmeter i året. Av dette ble cirka 45 000 kubikkmeter fløtet far Halsjøen og tverrelvene i den øvre delen av vassdraget. Glomma fellesfløtingsforening hadde utført en rekke utbedrings- og forbyggingsarbeider i åra like etter krigen. Effekten av dette var at fløtinga kunne gjennomføres i løpet av en seksukersperiode, mens en hadde brukt dobbelt så lang tid 50 år tidligere. Dette var viktig, for Flisavassdraget var fattig på magasiner, og fløtingas effektivitet var derfor i betydelig grad avhengig av vårflommer med begrenset varighet. "Elveforbedringsarbeidene" gav i tillegg til forkortet fløtingssesong også en økonomisk gunstig tilleggseffekt, nemlig at det hadde vært mulig å redusere bemanninga fra 200-300 til 70-80 mann i perioden mellom 1900 og 1950. Flisavassdraget ble på 1950-tallet regnet som Glomma fellesfløtingsforenings best utbygde sidevassdrag.
Dette fotografiet er hentet fra en rapport fra Norsk fløtningsforbunds befaring i Flisa-vassdraget høsten 1954. En kopi av rapporten med innlimte fotografier ble funnet i arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening, og "lånt" til Elverum for kopiering av Norsk Skogbruksmuseums amanuensis Øivind Vestheim. Rapporten med fotografiene ble gjenfunnet og lagt til side for returnering høsten 2009.
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet i Fellesfløtingsforeningens administrasjon på Fetsund. Medarbeidere ved det den gang nye lensemuseet på Fetsund og amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum samarbeidet om ordning av papirarkivene. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Norsk Fløtningsforbunds arkiv ble avlevert til Norsk Skogmuseum i november 2009.
Eierskap: 1985
Rettighetsinnehaver/Eier av original. Brukes når gjenstanden/bildet er en kopi, modell eller reproduRiksarkivet (1817)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».