Barking av tømmerstokk. Fotografiet er tatt for å illustrere at barkinga blir vanskelig og tung når kvistinga er dårlig utført, slik at det sitter igjen kviststubber når barkinga ...
Dette fotografiet inngår i en diasserie med tittelen "Arbeidsordning under hogst". Dette var et saksfelt som var meget aktuelt like etter 2. verdenskrig, da etterspørselen etter s ...
Dette fotografiet inngår i en diasserie med tittelen "Arbeidsordning under hogst". Dette var et saksfelt som var meget aktuelt like etter 2. verdenskrig, da etterspørselen etter skogsarbeidere var stor og myndighetene fant det nødvendig å satse på yrkesutdanning også på dette fagfeltet. Etter forsøk med kortere kurs like før og under krigen, kom det i 1946 i gang en Yrkesskole for skogsarbeidere på Sønsterud i Åsnes i Hedmark høsten 1946. Skolen tilbød fra først av månedslange kurs, men utvidet tilbudet etter hvert. Mange av bildene i denne serien er hentet nettopp fra Sønsterud-miljøet.
I 1952 vedtok Glommen cellulosetømmerkjøperes forening, Glommen skurtømmerkjøperes forening, Glommen skogeierforening, Nedre Glommen skogeierforening og Mjøsen skogeierforening følgende «Kontraktbetingelser for salg av tømmer innen Glommens Tømmermålings område», der blant annet kravene til tømmerkvalitet og barking er spesifisert slik:
«Tømmeret skal været rett, ikke storkvistet, fritt for råte og tennar, tverrkrok og andre feil, dog kan feilaktig tømmer leveres, men blir i så tilfelle å behandle overensstemmende med Glommens Tømmermålings bestemmelser.
Tømmeret skal være hugget inneværende driftsår, dog ikke før 1. september for tømmer som skal leveres til skur. Tømmer hugget efter 31. mars mottas ikke. Skal tømmeret leveres barket, skal kvisting og barking foregå umiddelbart efter hugsten.
Tømmeret skal være godt rundbarket, hvorved forståes, at ikke alene korkbarken, men også så meget av det innenfor liggende bastlag blir fjernet ved barkningen at man ved avslinningen kommer inn på bar ved med hver slinne.
Sevjehugget tømmer skal være helbarket, hvorved forståes at all bark og bast skal være fjernet. Tømmeret skal ved hugsten oplegges på sten eller stubber, så vidt mulig på tørr plass.
Slinbarket vedtømmer skal være barket slik at korkbarken på minst halvparten av stokkens overflate er fjernet. Hver slinne skal gå inn til bar ved, dog skal det være rundbarket i en halv meters lengde på midten for klaving på bar ved. Tømmer som skal leveres ubarket, men måles på bar ved, må være godt rundtbarket i en halvmeters lengde der hvor diameteren måles.»
Barking av tømmerstokk. Fotografiet er tatt for å illustrere at barkinga blir vanskelig og tung når kvistinga er dårlig utført, slik at det sitter igjen kviststubber når barkinga tar til. Vi ser armene og beina på en skogsarbeider som fører barkespaden mot en slik kviststubb, som åpenbart blir et hinder for hans jevne og regelmessige bevegelser. Mannen arbeider med hansker, sjøl om barkespadeskaftet har ei kule bakenfor bladet, som skal redusere problemet med at barkstrimlene sliter på handbaken hans.
Denne figuren er fra en bildeserie Landbruksdepartementets film- og bildekontor produserte i 1955, antakelig med tanke på undervisningsbruk. Seriene ble laget av sjefsinstruktør Ragnar Broch og fotograf Lasse Thorset. Med bildene lysbildene fulgte det et teksthefte, der denne figuren er kommentert slik:
«Det lønner seg å koste litt arbeid på kvistingen, ellers kan en få en del ubehagelige overraskelser under barkingen når spaden plutselig stopper opp.»
Dette fotografiet er fra en diasserie Landbruksdepartementets film- og billedkontor produserte, antakelig i midten av 1950-åra. Serien hadde tittelen "Arbeidsordning under hogst" (LFB-93). Det er grunn til å tro at målgruppa må ha vært skogsarbeidere. Norsk Skogmuseum mottok i 2008 en kopi av lysbildeserien fra lektor Knut Borg, som underviser i skogbruk ved Lena videregående skole, tidligere Valle landbruksskole, på Østre Toten. Et lite teksthefte fulgte med. Dette er det sekstende bildet i serien, etter innledende tekstoppslag om tematikk, produsent og opphavsmenn.
LitteraturreferanserKrogstad, Gunleif (2000): Skogskokkene. Koieforhold og kokkeliv i A/S Meraker Brugs skoger og 1940- og 60-årene, hovedoppgave fra Historisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».