Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Slusene i Skienskanalen, sett omtrent fra vakthuset, oppover mot Hjellevannet. Sluseprogrammet er rektangulært og omgitt av loddrette murer i tuktet naturstein. Helt til høyre i ...
Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann ...
Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann fløtet sitt tømmer. I 1664 fikk noen skiensborgere kongelig løyve til å organisere fløtinga som en fellesaktivitet. Fra da av hadde vassdraget fellesfløtingsforeninger med ulike navn. I 1862, året etter at Norsjø-Skienskanalen ble åpnet, ble tømmerfløtinga reorganisert under navnet "Foreningen til fælles flødning af Trælast fra Nordsjø til Skien og Udstæderne ved Langesundsfjorden". Denne organisasjonen tok etter hvert fløtingsforeninger for sidevassdrag opp i seg, og endret navn til "Skiensvassdragets fellesfløtningsforening". I tillegg til hovedvassdraget omfattet virksomheten Ulefossvassdraget, Bøvassdraget, Heddalsvassdraget og Tinnvassdraget. På Norsjø ble det tidlig satt inn slepebåter. Med åpningen av den 22 kilometer lange Bandakkanalen i 1892 ble det mulig å utvide den slepebåtbaserte fløtinga. De siste åra før nedleggelsen av papirfabrikken Union - og dermed tømmerfløtinga - ble virket fraktet med lastebiler til Notodden, hvor det ble utislått buntvis og slept ned til Skien, hvor virket lå lagret i vann inntil fabrikken tok det inn i sin treforedlingsproduksjon.
Opprinnelig filnavn: skien_sluser_tommer_051013_5433_lite. jpg
Slusene i Skienskanalen, sett omtrent fra vakthuset, oppover mot Hjellevannet. Sluseprogrammet er rektangulært og omgitt av loddrette murer i tuktet naturstein. Helt til høyre i bildet ses trappa opp til vaktrommet for slusevokterne. På reposet over trappa er bryterpanelet for betjening av sluseportene er plassert i en grålakkert konsoll, omgitt av rekkverk. Over innløpet til slusa skimtes (gjennom sluseporten) ei bilbru over vassdraget. Til høyre for brua ei kvadratisk vaktbu med pyramideformet tak. I forgrunnen ses de to bakerste av fem tømmerbunter, som er i ferd med å sige inn i slusekammeret,
Virket ble hentet fra opplaget som kaltes Damfossen, og som lå til venstre for innløpet til slusa. Til Damfossen ble det trukket slep som inneholdt to ganger tjue bunter, altså førti bunter. Ved innsettinga av tømmeret ble altså fem og fem bunter fradelt det som lå lagret ved Damfossen. Tømmerbuntene seg mer eller mindre på plass på grunn av strømningene som oppsto når øvre sluseport ble åpnet.
I juli 2005 kom nyheten om at Norske Skog ville legge ned papirfabrikken Union i Skien. Norsk Skogmuseum sammenkalte da Telemark Museum og Norsk Teknisk Museum til et møte for å drøfte hvordan museene kunne samarbeide om å dokumentere den industrielle aktiviteten som var i ferd med å forsvinne og tømmerfløtinga, som ville måtte avvikles når den tømmerforbrukende industrien forsvant fra Skien og Grenlandsområdet. Norsk Skogmuseum påtok seg å fotodokumentere fabrikken i Skien og fløtinga mellom Notodden og Skien. Denne delen av dokumentasjonsarbeidet ble utført av museets fotograf, OT Ljøstad. Konservator Bjørn Bækkelund har seinere intervjuet flere av medarbeiderne i Skiensvassdragets fellesfløtningsforening om virksomheten, dels for å skaffe informasjon om fotografiene Ljøstad hadde tatt, dels for å samle stoff til ei bok om fløtinga i Telemarksvassdraget.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».