Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Terje Sjøvaag, daglig leder i Skiensvassdragets fellesfløtingsforening, fotografert ved Skien sluse. Han står ved rekkverket mot lensekammeret, der han holder en hake med et blått...
Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann ...
Det finnes skriftlige kilder som indikerer at det foregikk tømmerfløting i Telemarksvassdraget alt i tidlig middelalder. Lenge foregikk fløtinga som enkeltmannsfløting - hver mann fløtet sitt tømmer. I 1664 fikk noen skiensborgere kongelig løyve til å organisere fløtinga som en fellesaktivitet. Fra da av hadde vassdraget fellesfløtingsforeninger med ulike navn. I 1862, året etter at Norsjø-Skienskanalen ble åpnet, ble tømmerfløtinga reorganisert under navnet "Foreningen til fælles flødning af Trælast fra Nordsjø til Skien og Udstæderne ved Langesundsfjorden". Denne organisasjonen tok etter hvert fløtingsforeninger for sidevassdrag opp i seg, og endret navn til "Skiensvassdragets fellesfløtningsforening". I tillegg til hovedvassdraget omfattet virksomheten Ulefossvassdraget, Bøvassdraget, Heddalsvassdraget og Tinnvassdraget. På Norsjø ble det tidlig satt inn slepebåter. Med åpningen av den 22 kilometer lange Bandakkanalen i 1892 ble det mulig å utvide den slepebåtbaserte fløtinga. De siste åra før nedleggelsen av papirfabrikken Union - og dermed tømmerfløtinga - ble virket fraktet med lastebiler til Notodden, hvor det ble utislått buntvis og slept ned til Skien, hvor virket lå lagret i vann inntil fabrikken tok det inn i sin treforedlingsproduksjon.
Opprinnelig filnavn: skien_sluser_slusing_tommer_terje_sjoevaag_051013_5481_lite. jpg
Terje Sjøvaag, daglig leder i Skiensvassdragets fellesfløtingsforening, fotografert ved Skien sluse. Han står ved rekkverket mot lensekammeret, der han holder en hake med et blått nylontau i enden. I bakgrunnen siger fem tømmerbunter inn i slusekammeret. Tauet brukes til å holde tilbake den fremste av de fem tømmerbuntene det var plass til i slusekammeret, slik at det skulle bli mulig å åpne slusa mot det nedenforliggende Bryggevannet uten at de bakoverslående portene skulle komme borti virket. Erfaring hadde nemlig vist at dersom tømmeret lå helt framme i kammeret når det ble tømt, så var det nesten umulig å få det tilbake igjen. I så fall måtte en bruke nokkehjulet, som Sjøvaag står ved siden av. Dette innebar ekstraarbeid, men ble heldigvis sjelden nødvendig.
Det ble brukt en lang hake. Den ble strukket ut mot bakerste vaierfindsel på den fremste avfem tømmerbunter. Her ble den liggende så lenge det var behov for å holde tømmeret tilbake. Når slusinga var unnagjort og tømmeret var nede, var det bare å gjøre en sving på tauet, slik at kroken løsnet. Dette arbeidet deltok Sjøvaag i når det var knapt med folk. I slike tilfeller betjente han de administrative kontorfunksjonene ved hjelp av mobiltelefon. Kontoret lå for øvrig ikke langt unna, ved Hjellevannet like ovenfor slusene.
I juli 2005 kom nyheten om at Norske Skog ville legge ned papirfabrikken Union i Skien. Norsk Skogmuseum sammenkalte da Telemark Museum og Norsk Teknisk Museum til et møte for å drøfte hvordan museene kunne samarbeide om å dokumentere den industrielle aktiviteten som var i ferd med å forsvinne og tømmerfløtinga, som ville måtte avvikles når den tømmerforbrukende industrien forsvant fra Skien og Grenlandsområdet. Norsk Skogmuseum påtok seg å fotodokumentere fabrikken i Skien og fløtinga mellom Notodden og Skien. Denne delen av dokumentasjonsarbeidet ble utført av museets fotograf, OT Ljøstad. Konservator Bjørn Bækkelund har seinere intervjuet flere av medarbeiderne i Skiensvassdragets fellesfløtningsforening om virksomheten, dels for å skaffe informasjon om fotografiene Ljøstad hadde tatt, dels for å samle stoff til ei bok om fløtinga i Telemarksvassdraget.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».