«Tømmer»

Drammenselvens Papirfabrikker lå ved Geithusfossen i Drammenselva ved Geithus i Modum kommune. Selskapet bak virksomheten ble etablert under navnet Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker i 1873. Gründerne var Harald Lyche, Erland Kjøsterud og Jørgen Meinich. Disse hadde tidligere samarbeidet om driften av Eker papirmølle, en virksomhet som siden begynnelsen av 1800-tallet hadde produsert klutepapir på Hedenstad i Øvre Eiker. Der erfarte de at den tradisjonelle måten å framstille papir på, med tekstilt råstoff som råstoff, var i ferd med å bli gammeldags. Meinich reiste til Tyskland for å lære den nye, mer industrielle produksjonsmetoden som Friedrich Gottlieb Keller og Heinrich Voelter hadde utviklet med tremasse som råstoff. Investorene forsto at en slik produksjon burde knyttes mot et vassdrag med fossekraft og god tilgang på trefiber fra fløtingstømmer. Derfor etablerte Lyche, Kjøsterud og Meinich en ny papirfabrikk ved Geithusfossen. Bedriften produserte sitt første papirark, med tekstilavfall, tremasse og halm som råstoff, like før juli i 1876. Fabrikken var i regulær drift fra 1878. Året etter ble anlegget på Hedenstad i Øvre Eiker ødelagt av brann, og det betydde at det ble slutt på papirproduksjonen der.
Samtidig syslet man med planer om tilpasning av produksjonen til et nytt patent med kokt gran som råstoff ved den nye papirfabrikken ved Geithusfossen. For å slette gammel gjeld og skaffe penger til teknisk omlegging ble aksjekapitalen utvidet, og samtidig ble navnet på virksomheten endret til Aktieselskapet Drammenselvens Papirfabrikker. Satsinga gav god inntjening, og i 1880-åra ble virksomheten utvidet, slik at den omfattet et tresliperi på den ene sida av elva og en papirfabrikk på den andre. Tremassen ble pumpet over til papirfabrikken i en diger rørledning. I tida som fulgte var virksomheten, som ved andre treforedlingsbedrifter, preget av skiftende konjunkturer, men eierne forsøkte stadig å møte knappere marginer med modernisering og effektivisering. Under 1. verdenskrig situasjonen vanskeligere, og i 1915 ble virksomheten solgt til Union-konsernet i Skien. Under det nye eierskapet ble produksjonen omlagt fra brunslippapir, som var i ferd med å bli utkonkurrert av sulfatcellulosebasert kraftpapir, til tynntrykkvaliteter. Bedriften forsøkte seg først med avis-, tapet- og maskinpapir, men fra andre halvdel av 1930-åra ble det særlig satset på greaseproof, papir som ble brukt til pakking av matvarer og andre fettholdige stoffer. Geaseproofproduksjonen var basert på sulfittcellulose, som ble kjøpt fra andre bedrifter. Derfor ble tresliperiet nedlagt i slutten av 1950-åra. Papirproduksjonen gikk videre på to maskiner. 1970-åra ble en vanskelig periode, men virksomheten overlevde, og i det påfølgende tiåret ble anlegget modernisert. I 1990-åra ble markedsforholdene vanskeligere igjen, samtidig som Union-konsernet gikk inn i Norske Skogindustrier. For ledelsen i dette konsernet var ikke greaseproofpapir ved fabrikken på Geithus noe interessant satsingsområde, og i 2001 ble virksomheten solgt til Nordic Paper AS, en ny konstellasjon som eide to greaseprooffabrikker i Sverige og to i Norge. Etter endringer på eiersida i dette selskapet ble det bestemt at virksomheten på Geithus skulle avvikles. Nordic Paper Geithus hadde på dette tidspunktet 114 ansatte.

Den 11. oktober 1961 trykte Drammens Tidende og Buskeruds Blad denne reportasjen:

«Geithusfoss kraftstasjon til 15 mill. kr. klar for drift.
Gir 12 000 kilowatt strøm pr. år. National Industri har hatt store leveranser til anegget som kom i gang etter den oppsatte timeplan.
Nøyaktig på den fastsatte dag, søndag 1. oktober, svingte hjulene for første gang rundt i den nye kraftstasjonen i Geithusfossen. Tatt i betraktning af dagen var bestemt for halvannet år siden, må man si at timeplanen har holdt til punkt og prikke når det gjelder kraftanlegget. Administrerende direktør O. W. Brand ved Union Co. opplyser til DT og BB at den nye stasjonen vil kunne levere 12 000 kW, eller ca. 90 millioner kWh i året til konsernets fabrikker i Drammensvassdraget og over Buskerud e-forsyningsnett til Samkjøringen.
Det var ved årsskiftet 1959/60 att A/S Union (Union Co.) besluttet utbyggingen av Geithusfossen ved Drammenselven. Geithusfossen er det øverste vannfall i Drammenselven hvor vannkraften har vært utnyttet gjennom mange år – først til Drammenselvens Papirfabrikkers sliperier på begge sider av fossen – senere fra 1911-1912 i en liten kraftstasjon på fabrikksiden.
Øket vannføring
De store reguleringer som har vært gjennomført i Begnavassdraget og Randsfjorden har øket vintervannføringen i Drammenselven ovenfor Snarumselven fra 75 kubikkmeter pr. sekunds til ca. 110-115 kbm. Dette har sammen med nedleggingen av turbindrevne slipeapparater muliggjort en effektiv utnyttelse av fallet i en moderne kraftstasjon med et aggregat. Kraftstasjonen var planlagt satt i drift for prøvekjøring i oktober i år. Dette var også forutsetningen for den entreprise som ble gitt entreprenørselskapet Thor Furuholmen A/S og maskinleverandørene, Karlstad Mek. Värkstad for turbinen, National Industri for generatoren og EGA for apparatanlegget.
110 meter lang tunnel
Turbinen i Geithusfoss er en vertikal kaplanturbin som yder 17 500 hestekrefter ved 9,5 meters fallhøyde og med et vannforbruk på 153 kubikkmeter pr. sekund. Generatoren vil således kunne levere opptil 12 000 kW eller ca. 90 millioner kWh i året til konsernets fabrikker i Drammensvassdraget og til Buskerud e-forsynings nett til Samkjøringen.
Turbintunnelen til kraftstasjonen er ca. 110 meter lang og har et tverrsnitt på 70 kvadratmeter og går hele strekningen under fabrikkområdet til Drammenselven. I tunnelens nedre del ligger et overbygget fordelingsbasseng foran kraftstasjonen. Dette bygges åpent i dagen.
Store fjell-masser
For å muliggjøre fløting av tømmeret forbi fossen når alt vannet utnyttes i kraftstasjonen, er det bygget et tverrsnitt på fire kvadratmeter. Gjennom denne tunnelen skal det kunne fløtes opptil 12 000 stokker pr. time.
I forbindelse med byggingen av kraftstasjonen er det sprengt ut 50 000 kubikkmeter fjell og støpt 10 000 kubikkmeter betong.
Fjernstyring
Den nye kraftstasjonen skal overvåkes og fjernstyres fra Embretsfoss kraftstasjon, som ligger ca. 5 kilometer lenger nede i Drammenselven.
Det kan forøvrig nevnes, sier direktør Brand videre – at varegrindene og rullelukene foran inntaket er levert av Kværner Brug og H. Th. Refsum står for leveransen av grindrenser, kran for synketømmer, avløpsluker og tømmerskuff. Hamar Jernstøperi har montert en 100 tonns kran i maskinsalen og National Industri har foruten generatoren levert to stasjonstransformatorer og en 15 000 kVA reguleringstransformator.
Snart i drift
Entreprenør og leverandør har hatt over 100 mann samtidig i arbeide på anlegget. Firmaet brødrene Sørensen har stillet mekanikere til disposisjon foruten at det har deltatt arbeidere og håndverkere fra Drammenselvens Papirfabrikker og fra Union’s fabrikker i vassdraget. Det er meningen at stasjonen skal komme i ordinær drift en av de første dagene mellom 10. og 15. oktober.
Kraftstasjonen er beregnet tl å koste 15 millioner kroner. De prøver som er foretatt hittil synes å tyde på at det maskinelle utstyr virker tilfredsstillende, og man har godt håp om at de tilsiktede resultater ved utbyggingen vil bli oppnådd, opplyser direktør Brand til slutt.»

Den 11. oktober 1961 trykte Drammens Tidende og Buskeruds Blad denne reportasjen:

«Geithusfoss kraftstasjon til 15 mill. kr. klar for drift.
Gir 12 000 kilowatt strøm pr. år. National Industri har hatt store leveranser til anegget som kom i gang etter den oppsatte timeplan.
Nøyaktig på den fastsatte dag, søndag 1. oktober, svingte hjulene for første gang rundt i den nye kraftstasjonen i Geithusfossen. Tatt i betraktning af dagen var bestemt for halvannet år siden, må man si at timeplanen har holdt til punkt og prikke når det gjelder kraftanlegget. Administrerende direktør O. W. Brand ved Union Co. opplyser til DT og BB at den nye stasjonen vil kunne levere 12 000 kW, eller ca. 90 millioner kWh i året til konsernets fabrikker i Drammensvassdraget og over Buskerud e-forsyningsnett til Samkjøringen.
Det var ved årsskiftet 1959/60 att A/S Union (Union Co.) besluttet utbyggingen av Geithusfossen ved Drammenselven. Geithusfossen er det øverste vannfall i Drammenselven hvor vannkraften har vært utnyttet gjennom mange år – først til Drammenselvens Papirfabrikkers sliperier på begge sider av fossen – senere fra 1911-1912 i en liten kraftstasjon på fabrikksiden.
Øket vannføring
De store reguleringer som har vært gjennomført i Begnavassdraget og Randsfjorden har øket vintervannføringen i Drammenselven ovenfor Snarumselven fra 75 kubikkmeter pr. sekunds til ca. 110-115 kbm. Dette har sammen med nedleggingen av turbindrevne slipeapparater muliggjort en effektiv utnyttelse av fallet i en moderne kraftstasjon med et aggregat. Kraftstasjonen var planlagt satt i drift for prøvekjøring i oktober i år. Dette var også forutsetningen for den entreprise som ble gitt entreprenørselskapet Thor Furuholmen A/S og maskinleverandørene, Karlstad Mek. Värkstad for turbinen, National Industri for generatoren og EGA for apparatanlegget.
110 meter lang tunnel
Turbinen i Geithusfoss er en vertikal kaplanturbin som yder 17 500 hestekrefter ved 9,5 meters fallhøyde og med et vannforbruk på 153 kubikkmeter pr. sekund. Generatoren vil således kunne levere opptil 12 000 kW eller ca. 90 millioner kWh i året til konsernets fabrikker i Drammensvassdraget og til Buskerud e-forsynings nett til Samkjøringen.
Turbintunnelen til kraftstasjonen er ca. 110 meter lang og har et tverrsnitt på 70 kvadratmeter og går hele strekningen under fabrikkområdet til Drammenselven. I tunnelens nedre del ligger et overbygget fordelingsbasseng foran kraftstasjonen. Dette bygges åpent i dagen.
Store fjell-masser
For å muliggjøre fløting av tømmeret forbi fossen når alt vannet utnyttes i kraftstasjonen, er det bygget et tverrsnitt på fire kvadratmeter. Gjennom denne tunnelen skal det kunne fløtes opptil 12 000 stokker pr. time.
I forbindelse med byggingen av kraftstasjonen er det sprengt ut 50 000 kubikkmeter fjell og støpt 10 000 kubikkmeter betong.
Fjernstyring
Den nye kraftstasjonen skal overvåkes og fjernstyres fra Embretsfoss kraftstasjon, som ligger ca. 5 kilometer lenger nede i Drammenselven.
Det kan forøvrig nevnes, sier direktør Brand videre – at varegrindene og rullelukene foran inntaket er levert av Kværner Brug og H. Th. Refsum står for leveransen av grindrenser, kran for synketømmer, avløpsluker og tømmerskuff. Hamar Jernstøperi har montert en 100 tonns kran i maskinsalen og National Industri har foruten generatoren levert to stasjonstransformatorer og en 15 000 kVA reguleringstransformator.
Snart i drift
Entreprenør og leverandør har hatt over 100 mann samtidig i arbeide på anlegget. Firmaet brødrene Sørensen har stillet mekanikere til disposisjon foruten at det har deltatt arbeidere og håndverkere fra Drammenselvens Papirfabrikker og fra Union’s fabrikker i vassdraget. Det er meningen at stasjonen skal komme i ordinær drift en av de første dagene mellom 10. og 15. oktober.
Kraftstasjonen er beregnet til å koste 15 millioner kroner. De prøver som er foretatt hittil synes å tyde på at det maskinelle utstyr virker tilfredsstillende, og man har godt håp om at de tilsiktede resultater ved utbyggingen vil bli oppnådd, opplyser direktør Brand til slutt.»

Kopien har målene 23, 0 X 17, 7 centimeter

Collapse text