Photo:
Huitfeldt-Kaas, Valentin Hartvig
/
Anno Norsk skogmuseum
Det skoltesamiske kapellet i Neiden i Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark. Da dette fotografiet ble tatt lå bygningen på grasmark i åpent lende. Kapellet er en laftekonstruksjon ...
Det skoltesamiske kapellet i Neiden i Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark. Da dette fotografiet ble tatt lå bygningen på grasmark i åpent lende. Kapellet er en laftekonstruksjon med saltak, dør på gavlveggen og et lite vindu på langveggen. Bygningen har ei grunnflate på cirka 10 kvadratmeter. På mønet hadde man plassert et trekors med russisk-ortodoks utforming. Da dette bildet ble tatt sto det en mann med vidbremmet hatt og støttet seg mot takbreddingen på den ene sida av huset. Han hadde et instrument på et stativ - muligens et kamera eller en kikkert - i den ene handa.
St. Georgs kapell i Neiden skal ifølge tradisjonen være bygd på initiativ fra den russiske munken og misjonæren Trifon i 1565, da han grunnla en skoltesamisk menighet. Bygningen på dette fotografiet er etter eksteriøret å dømme neppe så gammel. Det er mer sannsynlig at dette er er et kapell som er bygd omkring 1800 som erstatning for det opprinnelige kapellet. Denne bygningen står fortsatt (2015).
[Vilhelm Valentin] Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) var zoolog med ferskvannsfisk som spesiale. Etter artium søkte han seg til Universitetets zoologiske laboratorium i Kristiania, der først Fridtjof Nansen og seinere Johan Hjort ble hans læremestere og inspiratorer. Han ble ansatt som konservator ved Universitetets zoologiske museum i 1894, og ble leder for de praktiske-vitenskapelige undersøkelsene knyttet til ferskvannsfisk i Norge året etter. For å mestre denne oppgaven reiste han til Kiel for å få innblikk i sine tyske kollegers metodikk for planktonundersøkelser og analyser av fiskeskjell. Huitdtfeldt-Kaas publiserte blant annet «Die limnetischen Periodineen in norwegischen Binnenseen» (1900), «Planktonndersøkelser i norske vande» (1906), «Mjøsens fisker og fiskerier» (1916) og «Ferskvandsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen» (1918). Doktorgradsarbeidet hans, «Studier over aldersforhold og veksttyper hos norske ferskvannsfisker» ble utgitt i 1927. Ved siden av sitt faglige virke var Hartvig Huidtfeldt-Kaas hageentusiast og en ivrig jeger og friluftsmann. Norsk Skogmuseum har overtatt ei samling på drøyt 300 negativer som Hartvig Huidtfeldt-Kaas tok på sine reiser fiskeribiologiske studieturer i Norge. De fleste av motivene er fra vassdragene han arbeidet med som biolog og av fiskeinnretninger og fisk.
LitteraturreferanserBergan, A. L. (2020) Fiskeforskeren: Hartvig Huitfeldt-Kaas. Alt om fiske, (9), 66-68.
ArkivreferanserE-postutveksling mellom bibliotekar Anette Danielsen og redaksjonssjef i tidsskriftet Alt om fiske Aleksander L. Bergan som gir Anno Norsk skogmuseum tillatelse til å publisere vedlagt artikkel om Hartvig Huitfeldt-Kaas på DigitaltMuseum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».