Bustadhuset til Skjeldås bles ned i 1913. I bakgrunnen kraftstasjonen Tysso I.

Halldor O. Opedal fortel i bladet Hardanger, årg. 1978

Best kjem folk i hug korleis stormen spela seg med huset hans Olav Skjeldås. Eg lèt Olav sjølv fortelja om dette:

- Eg va mæ å la toka `yve ain brunn isjao án Kristen. Da blès dao sterkt ifrao sudvst. Eg va haim te middag, å eg tyktest dao skjýna at da nya huset mitt i Bakkjen kùnne koma i faore. Da sto pao hýdnemurar, mæ stolpar imjýdlo. Ho mor å kono å dai tri bodnæ va inne, ho Ingebjør laog i sengje.

So gjekk eg úpp att’e, å stormen auka pao. Best’e so da var, fekk eg auga pao ai tùdneflaga utpao fjoren, å ho gjekk ùppette imot huse mitt. So haure eg ait brak.

- No gjeng’e stovo mi, sa eg, å so sette eg pao sprang. Dao eg kom ne, laog alt i ai roys. Flago hadde vrie huse rundt å kvelvt da ýve, å sia hadde ho tekje golve å sett da pao ende å lagt da ùppao roysæ. Eg va viss’e ùm at ingjen va i liver. Sængjæ hinna Ingjebjør va knust i smaobétar – å dar laog ho lika hail! Ho la hendena ýve andlete å gnai seg i augena, hadde nett vakna. Dai andre òg va haile, hadde berre nokre smaae skrammer.

Ola Skjeldås var gjerne kalla "Ola-i-Bakken".

Collapse text