"Tjæremile. Vedstykkene klubbes. Langvassheim i Furudal"
Dette fotografiet er hentet fra DSS-arkivet, der bildene i hovedsak er tatt av medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i sam ...
Dette fotografiet er hentet fra DSS-arkivet, der bildene i hovedsak er tatt av medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det finnes også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Dette opptaket er blant dem som også er bevart i form av en svart-hvit diasreproduksjon fra omkring 1900. Den fotografiske samlinga Norsk Skogmuseum har overtatt etter den statlige skogeteaten omfatter også et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert etter emner og personnavn hos DSS, uten egne nummer.
Bygging av tjæremile i nærheten av Langvassheimen i Furudal statsallmenning i Nord-Trøndelag. Fotografiet viser hvordan man har plassert finkløvd tyrived i ei traktformet, nevertekt grop på en bakkekam mot vatn. Da bildet ble tatt var en ung mann i ferd med å "klubbe" veden slik at mila skal bli så kompakt som mulig. Bruken av den digre treklubba bidro antakelig også til at den kuppelformete overflata på vedlaget ble noenlunde jevnt, og dermed enkelt å bedekke med bar og torv. Mannen som arbeidet med klubba har selskap av 12 andre menn, som følgte prosessen. Det er grunn til å tro at dette er elever fra skogskolen i Steinkjer. Til venstre i bildet skimtes en sagkrakk, som antakelig ble brukt når veden skulle kappes i høvelige lengder, før den ble lagt i milegropa.
DSS 3485 viser den samme mila dekt med granbar, DSS 3486 viser den dekt med torv og DSS 3487 viser situasjonen etter påtenning.
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens regionale skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor i Landbruksdepartementet (seinere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. I det fotografiske materialet Norsk Skogmuseum har overtatt etter den statlige skogadministrasjonen finnes også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Dette fotografiet er blant dem det er bevart en svart-hvit diasreproduksjon av. Samlinga omfatter også et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Dette fotografiet er tatt av Agnar Barth som var skogforvalter i Innherred forvaltningsområde og lærer ved Steinkjer skogskole fra 1902 til 1918. Derfor er det sannsynlig at fotografiet er tatt i denne perioden.
Fotografering - 1902 — 1918
(Agnar Barth, som har tatt fotografiet, arbeidet i regionen i den nevnte perioden.)
History
Agnar Barth var sønn av den kjente forstmannen Jacob Bøckmann Barth (1822-1892) og hans kone Adelaide Magdalene f. Lange. Agnar ble født på Lillehammer, der hans var var stasjonert som forstmester i Gudbrandsdalen og Valdres distrikt. Agnar tok eksamen ved Det kgl. svenske Forstinstitut i 1893. Deretter var han først lærer ved skogskolen på Kongsberg (1893), deretter bestyrer for Tinn-godset i Telemark (1894-96). skogassistent i Kongsberg forvaltningsområde (1896-99), lærer i skogtaksasjon ved Norges Landbrukshøgskole (1899-1902), skogforvalter i Innherred (1902-1918), skogforvalter på Hedmarken (1918-21), deretter professor i skogskjøtsel ved Norges Landbrukshøgskole. Barth gav ut Skogbrukslære I og II, som kom i flere opplag. Han skrev også flittig i fagpressen og var sentral i mellomkrigstidas debatter om avvirknings- og foryngelsesprinsipper i norsk skogbruk.
Aksesjon - 2001
(Dette bildet er fra ei samling som ble hentet til museet fra Statskogs lokaler i Namsos etter avtale med ledelsen der 18. januar 2001.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».