"Fra Jarlsberg hovedgård."

Den eiendommen som ble hovedsete og administrasjonssenter fra Jarlsberg grevskap hette opprinnelig Sem – Sæheimr på gammalnorsk. Den ligger et par kilometer nord for Tønsberg sentrum. Etter at middelalderbyen ble brent og ødelagt tidlig på 1500-tallet flyttet lensherren i denne regionen, Erik Urup, til Sem. Også hans etterfølgeren hans bodde på Sem. I 1671 fikk danske Peder Schumacher, som sto kongehuset nær og var adlet under navnet Griffenfeldt, skjøte på prostigodset i Tønsberg-regionen som kongehuset hadde tilegnet seg etter reformasjonen i 1530-åra. Med i denne handelen fulgte også eiendommen Sem, som den nye landherren kalte Griffenfeldtgård. To år seiere ble Griffenfeldt utnevnt til amtmann (fylkesmann) i Tønsberg uten boplikt i embetsdistriktet. Omtrent samtidig fikk han grevetittel. I praksis betydde dette at Griffenfeldt fikk rett til skatter og avgifter fra innbyggerne i grevskapet, som strakte seg fra Drammen i nord til Stokke i sør, og at han fikk rett til å utnevne sivile og geistlige embetsmenn i grevskapet. Som talsmann for ei franskvennlig linje i militærpolitikken tapte Griffenfeldt kampen om kongens gunst mot aktører som gikk inn for en allianse med Nederland, og etter dette ble han av sine rivaler i kongens nærmeste krets beskyldt for bestikkelser og landsforræderi. Konsekvensen ble at han ble fradømt tittel, eiendommer og satt i livsvarig fengsel på Munkholmen ved Trondheim. Eiendommene hans i Vestfold ble tilbakeført til kongehuset. I 1678 kjøpte Larvik-greven Ulrik Fredrik Gyldenløve det jordegodset Griffenfeldt hadde hatt. Alt fem år seinere solgte han eiendommene igjen, antakelig fordi han hadde pådratt seg vel stor gjeld. Det var i Gyldenløves tid at eiendommen først ble kalt Jarlsberg. Den neste eieren, holsteinske Gustav Wilhelm von Wedel, overtok godset med grevelige rettigheter. Sem eller Jarlsberg hovedgård var i utgangspunktet ikke var noen spesielt stor eiendom, men Wedel fortsatte Griffenfeldts og Gyldenløves bestrebelser på å gjøre den til et verdig herresete ved å arrondere den med flere naboeiendommer. Gustav Wilhelm von Wedel fikk også bygd en lang enetasjes murbygning på eiendommen, som han på grunn viktige embeter andre steder i det dansk-norske riket, blant annet som stattholder i Oldenburg, knapt bodde i. Dette skal ha vært første «byggetrinn» i den slottsliknende hovedbygningen som finnes på eiendommen i dag. Etter Gustav Wilhelm von Wedel gikk Jarlsberggodset og grevetittelen gikk deretter i arv fra slektledd til slektledd i Wedel-familien. Stortinget vedtok en lov som opphevet adelskapet i 1821, og den siste grev Wedel Jarlsberg døde i 1893. Hovedgården fikk deretter status som stamhus for familien Wedel Jarlsberg. Eiendommen er med 2 935 dekar dyrket mark en av Norges største jordbrukseiendommer. I tillegg kommer en stor park, drøyt 2 000 dekar skog, samt en del festetomter.

Collapse text