"Oddernes skogskole."

De første norske forstkandidatene ble utdannet i Tyskland i 1850-åra, og disse ble nøkkelpersoner i den offentlige skogforvaltningen - "Skogvesenet" - som vokste fram i de følgende tiåra. Forstkandidatene ble fordelt rundt omkring i landet som regionale skogforvaltere eller forstassistenter. Men det var behov for mer skoglig ekspertise, ikke nødvendigvis folk som hadde gjennomgått et toårig fagstudium med tysk som undervisningsspråk, både i forvaltningen av statens skoger og i privatskogbruket. Derfor ble det etablert skogskoler som gav et ettårig undervisningstilbud, med en blanding av teori og praksis, med regionale skogforvaltere som undervisningsansvarlige. De første skolene av denne typen ble startet på Kongsberg (1876) og i Steinkjer (1880). I perioden 1884-89 var det også en skole i Elverum. Myndighetene ønsket flere slike anlegg. I 1910 foreslo regjeringa en skogskole for Vestlandet, noe som resulterte i at det ble skogskoledrift på Os i Hordaland i perioden 1911-24. Borgermesteren i Kristiansand mente at også Agder-fylkene måtte få en skogskole. I 1910 fikk dette innspillet tilslutning fra Vest-Agder Skogselskap, men politisk sett fikk den ikke noe gjennomslag. I stedet ble det etablert en skogskole på Evenstad i Stor-Elvdal i Hedmark i 1912. Året etter tok stortingsrepresentantene fra bygdene i Agder opp spørsmålet om en slik skole også på Sørlandet med Landbruksdepartementet. Skogdirektør Michael Saxlund reiste på befaring, og orienterte om hva en slik skole hadde behov for av husrom. Mange interessenter ville ha anlegget til sitt nærmiljø. Nabokommunene Kristiansand og Oddernes var offensive, og ville bidra til finansieringa sammen med Lister og Mandals amt (Vest-Agder fylke). Landbruksdepartementet gikk likevel inn for lokalisering til Frolands Verk (1915), men politikerne i Landbrukskomitéen hadde vanskelig for å samle seg om dette forslaget. I mellomtida ble det arbeidet for å få en skogskole til Drangedal i Telemark. Diskusjonen dreide seg blant annet om skolen skulle legges til et etablert skogdistrikt - som Drangedal eller Froland - eller til et mer skogfattig område, som Oddernes i Kristiansandsregionen. I 1916 foreslo departementet å legge en skogskole nettopp til Oddernes, under forutsetning av at vertsregionen skaffet høvelige lokaler. Skogskolen kom i gang i 1918, med skogforvalter Lauritz Sølvberg som styrer og skogassistent Waldemar Opsahl som andrelærer. Sistnevnte ble raskt etterfulgt av Per Thurmann-Moe. Skolen ble etablert i en optimistisk periode under 1. verdenskrig, da tømmerprisene var høye og optimismen var stor. Etter krakket i 1920-21 sank interessen for skogbruket og undervisningen i dette faget. Søkningen til Oddernes skogskole ble stadig mindre, og etter at det i 1928 meldte seg bare to elever, ble virksomheten avviklet. Et forsøk på å få skolen i gang igjen i 1930 mislyktes. Seinere har skogbruk vært delemne i undervisningene ved jordbruksskolene på Holt og i Bygland.

Fra stortingsforhandlingene 1914, «Tillæg til indst. S. XXIII C»:

«Indstilling fra landbrukskomteen angaaende spørsmaalet om oprettelse av en statsskogskole for Sørlandet. (Hovedpost VIII, kap. 3, tit. 11).

Til Stortinget.
I den av landbrukskomiteen den 14de mars iaar avgivne inddtilling om bevilgning til privat skogskjøtsel blev departementets forslag om oprettelse av en statsskogskole for Sørlandet forbigaat, og komiteen bemerket, at den senere vilde komme med særskilt indstilling i saken. Naar komiteen da ønsket saken utsat nogen tid for at faa anledning til videre at overveie den, saa var det nærmest begrundet i, at der fra interessert hold gjorde sig meningsforskjel gjældende med hensyn til stedet, hvor en saadan skole helst burde lægges.

Som man vil se av forelægget vedkommende privat skogskjøtsel, saa har stortingsrepresentanterne fra Lister og Mandals samt Nedenes amter med tilslutning fra repræsentanterne fra Kristiansand i fjor sendt landbruksdepartementet en henstilling om oprettelse av en skogskole for Sørlandet.

Etter foranledning av departementet har amtsskogselskapene og amtmændene i forannævnte amter samt Kristiansands bystyre uttalt sig om spørsmaalet.

Amtmanden og amtsskogselskapet i Nedenes anbefaler optrettelsen av en statsskogskole paa Sørlandet og foreslaar skolen henlagt til Frolands verk, ca. 20 km. fra Arendal. Og amtmanden uttaler, at det vil bli vanskelig at finde et heldigere sted for skolen, da den blir liggende midt i rike skogbygder med for Sørlandet typiske skogbruksforhold. Den faar en for Sørlandet central beliggenhet, og der vil i skolens nærhet bli let adgang til indkvartering av elevene. Eierne av Frolands verk tilbyr at overlate til skogskolen en bygning, som foruten fornødne rum til skolen ogsaa kan avgi 5 værelser til skolens bestyrer, og bygningen overlates gratis til skolens bruk i 10 aar. Dessuten gives der skolen adgang til at benytte verket ca. 2 500 hektar store skoger til øvelsesfelt.

Amtmanden i Lister og Mandals amt uttaler sig for en skogskole for Sørlandet og foreslaar, at den lægges i Kristiansand, som er Sørlandets naturlige centrum, likesom man der vil ha let adgang til lærekræfter og let for losji for eleveneg. Lister og Mandals amtsskogselskap anbefaler ubetinget Kristiansand som sted for skogskolen.
Ifølge forelægget har Kristiansands bystyre den 19de november i fjor erklært sig villig til at betale 600 kroner aarlig som bidrag til en skogskole for Sørlandet lagt i Kristiansand, likesom Kristiansands eiendomsskog, Grim skog, ca. 2 000 hektar stilles til gratis avbenyttelse som øvelsesfelt for skogskolen.

Skogdirektøren anbefaler paa det bedste oprettelse av en skogskole for Sørlandet, men bemerker, at efter oprettelsen av amtsskogskolen i Østerdalen og skogskolen i Os skulde forsaavidt de værste savn av den slags skoler være avhjulpet, da man det sidste aar kunde skaffe plads for alle, som søkte optagelse. Men direktøren fremhæver, at forholdene paa Sørlandet frembyr mange særegenheter fra skogene andensteds i landet og tilføier:

«De typiske sørlandsskoger med blanding av løvskog og barskog inde mellom ofte snaue fjeld kan siges at ta sin begyndelse ved Tokevandet i Bratsberg amt og derfra strække sig vestover til Listerlandet. Skogskoen kan saaledes siges at lugge bekvemt baade ved Arendal og Kristiansand. Begge de foreslaaede steder synes mig meget heldige for en saadan skole, og de frembyr begge sine særlige fordele.»

Direktøren har imidlertid ifølge en skrivelse fra departementet av 25de februar sidstleden uttalt, at han efter den interesse som sidstleden uttalt, at han efter den interesse, som distriktet viser for skolen, og i betragtning av de vanskeligheder og forøkede utgifter ved at skaffe lærerhjelp i norsk og tysk, om skolen lægges til Froland, vil ambefale Kristiansand til sæte for skogskolen.

Departementet er enig i, at kravet om en skogskole paa Sørlandet nu bør efterkommes, og hvad stedet for skolen angaar, saa er departementet enig i, at skogskolen enten bør lægges i Kristiansand eller ved Frolands verk. Begge steder frembyr sine fordele. Departementet anbefaler, at skolen lægges til Frolands verk. Stedet ligger bekvemt til, og det er en fordel, at elevene faar bo paa landet i skoletiden.

Og departementet fremhæver, at ved skolens henlæggelse til Froland kan man paa en heldig maate faa utsondret endel offentlige skoger, som kan komme under skogskolestyrerens selvstændige forvaltning.
Og departementet mener, at man ved at vælge Froland kunde faa anledning til at foreta en for skogen gavnlig omregulering av Østagder og Vestagder forvaltningsomraader.

Imidlertid har Lister og Mandals amtsting den 1ste april iaar besluttet:

«Idet amtstinget anbefaler skogskolen for Sørlandet henlagt til Kristiansands landdistrikt eller til et sted inden Oddernes herred, bevilges av Lister og Mandals amtskassen 7/14 av de aarlige utgifter til lokale for skolen med et beløp av indtil kr. 700,00 aarlig mot, at Kristiansands by eller Oddernes herred skaffer lokale, der opføres efter en plan, som godkjendes av departementet.»

Oddernes herredsstyre har den 8de april besluttet:

«Hvis skogskolen lægges til Oddernes, forpligter Oddernes kommune sig til at skaffe lokale for skolen erfter en av departementet godkjendt plan mot 7/14 bidrag indtil kr. 700,00 aarlig av amtet og 4/14 bidrag indtil kr. 400,00 aarlig av Kristiansand.»

Kristiansands bystyre har under 29de april iaar besluttet, at det vedstaar sit tilbud av 8de oktober 1913 og 4de mars 1914 og vedtar «at utrede 4/14 av de beregnede utgifter til lokale for skogskolen med et beløp av indtil kr. 400,00 aarlig under forutsætning av, at enten Oddernes herred tilveiebringer et av departementet godkjendt lokale, eller at dette lokale tilveiebringes av staten selv.»

Landbrukskomiteen har fra Aust-Agder bondelag mottat en skr. av 10de mai d. a., hvori blant andet uttales, at bondelaget anser Froland som den heldigste plads for en skogskole.

Videre er der til komiteen kommet en skr. av 29de mai fra formanden i Nedenes amts skogselskap, hvori oplyses om, at man tror, at en lærer ved folkeskolen ved Frolands verk vil kunne overta undervisningen i norsk ved en eventuel skogskole dersteds.

Komiteen er enig med departementet i, at krave om en statsskogskole for Sørlandet bør imøtekommes. Men det er, som man vil se, meningsforskjel om stedet for skolen.

Baade av forelægget og av, hvad der senere er fremkommet angaaende dette spørgsmaal viser det sig nemlig, at de mest interesserte distrikter, der har uttalt sig om spørsmaalet, ikke er enig om, hvor det ville være heldigst og rettest at lægge en saadan skole.
Inden komiteen har der ogsaa været reist tvil om, hvilket av de foreslaaede steder der burde vælges. Det har derfor blant komiteens medlemmer været et almindelig ønske om, at man kunde faat anleding til at bese de foreslaaede steder, men komiteen har ikke fundet nogen leilighet hertil.

Det fremgaar ogsaa, at der mellem departementet og skogdirektøren er nogen meningsforskjel angaaende spørsmaalet om valg av skolestedet.

Paa grund av disse omstændigheter finder komiteen det rettest, at saken utstaar, for at stedsvalget kan komme under nærmere overveielse av departementet.

Under denne overveielse vilde komiteen anse det ønskelig at faa bragt paa det rene, hvorvidt et høvelig forvaltningsomraade for skogskolebestyreren kunde utskilles av de offentlige skoger og henlegges under denne, ogsaa om skogskolen lægges i nærheten av Kristiansand.

I henhold til det anførte vil komiteen indstille til Stortinget at fatte saadan beslutning:

Spørsmaalet om oprettelse av en statsskogskole for Sørlandet utstaar til næste aar.

Kristiania i landbrukskomiteen den 15de juni 1914.

Karl Hagerup, formand
Edv. O. Landheim, ordfører
S. T Næss, sekretær»

Fra stortingsforhandlingene 1915, Stortingsproposisjon nr. 1, Hovedpost VIII, «Om bevilgning til privat skogskjøtsel»:
Skogskole paa Sørlandet.

I propositionen vedkommende privat skogskjøtsel for indeværende termin s. 3 og følgende er behandlet spørsmaalet om oprettelse av en skogskole paa Sørlandet. Departementet anbegfalte en saadan oprettet og henlagt til Frolands verk, samt foreslog den fornødne bevilgning til igangsættelsen git under budgettet for indeværende termin.

Av hensyn til stedsvalget fandt Stortingets landbrukskomité i tillæg til indst. S. XXIII C, 1914 at burde indstille, at spørsmaalet om oprettelse av en statsskogskole for Sørlandet utstaar til næste aar. Denne indstilling blev enstemmig bifaldt av Stortinget; se de mundtlige forhandlinger i Stortinget for 1914, S. 2661-62.

Departementet finder under de nuværende økonomiske forhold ikke at burde opføre nogen bevilgning til den paatænkte nye skogskole, saa meget mere som det iaar viste sig, at de nuværende statsskogskoler kunde opta samtlige kvalifiserte ansøkere.
Man vil derfor anbefale, at spørsmaalet om oprettelse av en statsskogskole paa Sørlandet utstaar til et senere aar og opfører ingen bevilgning til denne skole.»

Fra Stortingsforhandlingene 1915, Indstilling S. XXIII C, «Indstilling fra landbrukskomiteen om bevilgning til privat skogskjøtsel. …..

«Skogskole for Sørlandet.
I propositionen i fjor foreslog departementet optettelse av en statsskogskole for Sørlandet, men efter indstilling fra landbrukskomiteen besluttet Stortinget, at avgjørelsen av dette spørsmaal skulde utstaa til iaar.

Departementet finder ikke under de nuværende økonomiske forhold at burde opføre nogen bevilgning til den paatænkte nye statsskogskole for Sørlandet og anbefaler at spørsmaalet om oprettelse av en saadan skole utstaar til et senere aar. Komiteen slutter sig hertil.»

Fra stortingsforhandlingene 1916, stortingsproposisjon nr. 1, hovedpost VIII, «Om bevilgning til privat skogskjøtsel»:

«Skogskole paa Sørlandet.
I propositionen vedkommende privat skogskjøtsel for budgetterminen 1914-1915, st. prp. nr. 1, hovedpost VIII, 1915, kap. 3, tit.11-16, side 3-8, foredrog departementet oprettet en skogskole paa Sørlandet.

Av hensyn til stedsvalget fandt Stortingets landbrukskomité i tillæg indst. S. XXIII C, 1914, at burde indstille, at spørsmaalet skulde utstaa til 1915. Denne indstilling blev enstemmig bifaldt av Stortinget; se de mundtlige forhandlinger i Stortinget for 1914, side 2661-2662.

Paa grund av de ved krigen fremkaldte forhold fandt departementet ifjor at burde la spørsmaalet om oprettelse av en statsskogskole for Sørlandet tilstaa til et senere aar, og heri var Stortingets landbruksmkomité enig.

Under de mundtlige forhandlinger i Stortinget den 26de mars 1915, fremholdt flere repræsentanter fra de nærmest interesserte distrikter sterkt ønskeligheten av, at der av Stortinget 1916 maatte bli æsket fornøden bevilgning til oprettelse av en saadan skole, se stortingsforhandlingerne for 1915, side 855-862.

Efter dette finder departementet, tiltrods for de vanskelige budgetforhold nu paany at burde fremkomme med forslag om oprettelse av en skogskole paa Sørlandet. Da skolen i tilfælde forursættes først at ville begynde vaaren 1917, vil der for terminen 1916-1917 kun kræves et forholdsvis litet beløp til skolen.

Hvad saken i sin almindelighet angaar, henviser departementet til, hvad der er anført paa side 3-8 i det foran citerte budgetforelæg for terminen 1914-1915. Spørsmaalet om stedsvalget for skolen var, som nævnt, avgjørende for at Stortinget i 1914 utsatte sakens avgjørelse.

Valget stod mellem Kristiansand og Frolands Verk og departementet anbefalte den gang skolen henlagt til det sidste sted av hensyn til ønskeligheten av, at eleverne kunde faa bo paa landet i skoletiden. Skogdirektøren, som oprindelig hadde fundet begge steder like gode, var i februar 1914 kommet til det resultat, at Kristiansand var at foretrække, se herom tillæg til indst. S. XXIII C for 1914, side 2.

Under de mundtlige forhandlinger i Stortinget 26de mars 1915 anbefalte repræsentanten Rinde, at Drangedal herred ogsaa maatte bli tat i betragtning, naar stedet for den nye skogskole skulde bestemmes.

Under 15de mai 1915 fattede derefter Drangedal herredsstyre enstemmig følgende beslutning:

«Det ansøkes om at faa en statsskogskole i Drangedal, hvortil stilles til disposition frit hus for skolen med bestyrerbolig samt demonstrationsfelt for den praktiske undervisning i kommunens skoger. Til at indgaa til statsmyndigheterne med motivert ansøkning om at faa skolen i Drangedal valgtes Olav Sannes, Thomas I. Lohne og Gunder H. Tørnes.»

Den saaledes valgte komité har derefter ved skrivelse til Landbruksdepartementet av 5te juni 1915 indsendt et utførlig andragende om, at den vordende nye skogskole paa Sørlandet maa bli henlagt til Drangedal. Dette andragende, som er trykt i bilag nr. 1 til nærliggende budgetforelæg, er ved skrivelse av 23de juni 1915 paa det bedste anbefalet av Bratsberg amts skogselskap.

I anledning av dette andragende har departementet under 7de december 1915 tilskrevet amtmanden i Bratsberg amt saaledes:

«Fra en av Drangedal herredsstyre nedsat skogskolekomité har man mottat den i gjenpart vedlagte forestilling av 5te juni d.a., med 2 bilag, hvori henstilles, at den eventuelle nye statsskogskole for Sørlandet blir henlagt til Drangedal.

Departementet skal i den anledning meddele til efterretning for hr. amtmanden og til videre kundgjørelse, at man ved stedsvalg for skogslole for Sørlandet ikke vil kunne anbefale Drangedal eller noget andet sted i Bratsberg, da beliggenheten vilde bli for langt mot øst.

Skogdirektøren finder imidlertid at det vilde være særdeles heldig, om det paa værdifuld skog saa rike Bratsberg amt kunde faa en skogskole, og finder at Drangedal i saa henseende har udmerkede betingelser, likesom herredsstyret ved at stille den prægtige skogeiendom Strømme til gratis disposition for en oprettendes skogskole, har vist en paaskjønnelsesværdig interesse for denne sak.

Skogdirektøren har da tænkt sig muligheten av at amtet kunde være villig til at oprette en amtsskogskole i likhet med hvad Hedemarkens amt nu har gjort.

Departementet er enig heri og skal til sakens nærmere belysning hevise til vedlagte avtryk av budetforelægget vedkommende terminen 1914-1915, side 9-11. Skogskolen for dette amt, som ligger paa den kommunen tilhørende eiendom Evenstad i Storelvedalen, har for 1915-1916 (forutsat elevtal av 14) et samlet utgiftsbudget paa kr. 9 500,00; derav fragaar kr. 1 120,00 ved skolepenger. Av de resterende kr. 7 945,00 dækkes ved statsbidrag de tre fjerdedeler med kr. 5 959,00, saaledes at der kun falder ca. 200 kroner paa amtet. Ogsaa denne skogskole er der – saaledes som paatænkt av Drangedals herredsstyres komité for en eventuel skogskole dersteds – tillagt kommuneskoger, som benyttes som øvelses- og demonstrationsfelt for eleverne. Skolebestyreren fører overtilsynet med kommuneskogene, mens der for disse er ansat en egen driftsbestyrer. Som følge herav gives bidrag til løn m.v. for ham med ¾ av ¾ = 9/16 (mot ¾ hvis han kun var bestyrer).

Departementet skal derfor henstille til hr. amtmanden at forelægge saken for førstkommende amtsting. Hvis dette da skaffer tilfredsstillende demonstrationsfelter og husvær for eleverne og gir fornøden bevilgning til skolens drift, vil nærværede departement anbefale, at Stortinget til en saadan amtsskogskole gir bidrag paa same maate som nu for Hedemarkens amts skogsskole paa Evenstad.

Efterat den heromhandede skogskoles oprettelse var blit utsat ved skrivelser av 13de august 1914 til amtmændene i Nedenes og Lister og Mandals amter fornyet uttalelse i saken, saavel fra amterne som de interesserte lokale myndigheter.

Fra Nedenes amt mottok departementet derefter ved paategningsskivelse fra amtmanden av 30te september 1914 følgende uttalelse fra Nedenes amts skogselskap:

«Væsentlige nye oplysninger i saken har man ikke at anføre. Dokumenterne er forelagt firmaet Smith & Thommesen.»

Ved skrivelse av 12te november 1914 avgav amtmanden i Lister og Mandals amt fornyet henstilling om at skogskolen matte bli henlagt til Lister og Mandals amt og henstille til amtstingets beslutning om saken av 1ste april 1914 samt Oddernes herredsstyres og Kristiansands bystyres beslutninger om saken av henholdsvis 19de september og 6te november 1914.

Lister og Mandals amtstings enstemmige beslutning er saalydende:

1. Idet amtstinget anbefaler skogskolen for Sørlandet henlagt til Kristiansands landdistrikt eller til et sted inden Oddernes herred, bevilges av Lister og Mandals amtskasse 7/14 av de aarlige utgifter til lokale for skolen med et beløp av indtil kr. 700,00 aarlig mot at Kristiansands by eller Oddernes herred skaffer lokale, der opføres efter en plan, som godkjendes av departementet.

2. Amtmanden anmodes om at forelægge saken for Kristiansands formandskap om hvorvidt byens skogareal tillates benyttet som øvelsesfelt for skogsolen samt om hvorvidt bystyret vil bevilge et passende aarlig beløp til lokale for nævte skole i tilfælde denne blir henlagt til Oddernes herred.

3. Efter at Kristiansands bystyres beslutning er indhentet, anmodes amtmanden om at forelægge saken for Oddernes herredsstyre til uttalelse og beslutning, om hvorvidt de paatar sig at skaffe lokale til skogskolen efter en plan som godkjendes av departementet og mot det aarlige bidrag som maatte bli bevilget av Lister og Mandals amt og Kristiansands by, i tilfælde skogskolen for Sørlandet blir henlagt til Oddernes.»

Oddernes herredsstyres enstemmige beslutning av 19de september 1914 lyder saaledes:

«Da spørsmaalet om en skogskole paa Sørlandet atter skal op til behandling av statsmyndigheterne, tillater herredstyret sig herved at fremkomme med en indstændig anmodning om at skolen maa bli lagt i Oddernes.

Til støtte for denne anmodning skal man anføre følgende:

Den 8de april sidstleden fattet herredsstyret i Oddernes saadan beslutning:

«Hvis skogskolen lægges i Oddernes, forpligter Oddernes kommune sig til at skaffe lokale for skolen efter en av departementet godkjendt plan mot 7/14 bidrag, indtil 700 kroner aarlig, av amtet og 4/14 bidrag, indtil 400 kroner aarlig av Kristiansand.»

De i denne beslutning nævnte bidrag har Lister og Mandals amt og Kristiansands kommune vedtat at yde ifølge beslutninger henholdsvis av 1ste og 29de april iaar.

Hvis altsaa skogskolen blir lagt i Oddernes, kan den faa frit hus, som er opført og indredet efter plan godkjendt av departementet. Elektrisk lys vil kunne bli indlagt naar kommunen i nær fremtid faar sit elektricitetsverk færdig.

Stedet inden herredet hvor skolen helst bør ligge overlates det til departementet at bestemme. Men herredsstyret har dog tænkt sdig det bør være ved Sætersdalsbanen, altsaa i Torridal og paa en av de 3 gaarde: Strai, Augland eller Mosbø. Strai ligger vel 7 km, Augland 9 km og Mosbø 10 km fra Kristiansand, og togene stopper paa alle disse steder flere hanger daglig baade hverdage og helligdage.

Skolen vil altsaa kunne bli lagt temmelig nær byen med let og billig adgang til at komme til og fra denne. De ekstralærer som maatte trænges vil det under disse forhold formentlig ikke falde vanskelig
Kristiansands bystyres enstemmige beslutning 6te november 1914 i saken er saalydende:

1. Kristiansands bystyre gir sin tilslutning til magistratens forestilling av 2den oktober d. a. angaaende henlæggelse til Kristiansand eller nærmeste omegn av statsskogskolen for Sørlandet og forpligter sig til, hvis skolen henlægges til Kristiansand eller Oddernes herred, at tilveiebringe en egen avdeling for skogbruksliteratur ved folkebiblioteket.

2. Idet bystyret henviser til sine tidligere beslutninger om at stille Grims skog til disposition for skogskolen samt om lokale for skolen, forpligter man sig til av Kristiansands bykasse at utrede yderligere et beløp av kr. 300,00 aarlig for det tilfælde, at skogskolen lægges i Kristiansand eller Oddernes, ikke længere end 6 km. fra byens torv.
Amtmanden i Lister og Mandal uttalte i sin skrivelse til departementet av 12te november følgende:

«Spørsmaalet om henlæggelse av en skogskole til Kristiansand eller Oddernes har paany været forelagt kommunestyrene paa disse steder. Utskrift av deres beslutninger av henholdsvis 6te november og 19de september iaar følger, den første med 3 bilag.

Naar jeg paany skal uttale mig om denne sak, kan jeg bare henvise til, hvad jeg før har sagt i skrivcelse av 18de april og 10de november 1910, 8de november 1913 og 11te april 1914 og resumere dette kortelig i følgende:

Med de bevilgninger til skolen, som er git av Lister og Mandals amtsting (1ste april 1914) og av Oddernes og Kristiansand, er der tilbudt solen et av departementet godkjendt lokale.

Skolen kan lægges efter administrationens ønske enten i Kristiansand, dens landdistrikt, eller Oddernes.

Foretrækkes Oddernes, har man nærmest tænkt paa Torridal ved Sætersdalsbanen paa strækningen bygrændsen (som ligger 4 km. fra byen) til Moseby (10 km.) fra byen.

Der er god anledning til indkvartering for elvene og let adgang til og fra byen. I byen er et av landets bedste folkebiblioteker. Byen er villig til at oprette en egen avdeling for skogbruksliteratur. Der er let adgang til lærerkræfter.

Kristiansand med nærmeste opland er centrum for Sørlandet. Rikelig adgang paa sørlandsskog av alle slags. To store vasdrag (Otra og Topdalselven) munder ut like ved byen. Træmasseindustri, sagbruk og andre træforædlingsfabrikker i rikelig mængde.

Byens store skogeiendom, Grimsskogen, 10 000 maal, stilles til skolens raadighet som øvelsesskog, hvad enten skolen lægges i byen eller Oddernes.

Ønskes statsskoger til forvaltning av skolen, er der let adgang hertil, bare i selve Otras vasdrag ca. 35 000 maal (se min fortegnelse i skrivelse av 11te april iaar), desuten om mere ønskes Vestre Molands og Fjære prestegaardsskoger. Disse maa tages av Vestagders skogforvalterdistrikt. Blir dette derved for litet, kan den vestlige del av Østagder lægges til Vestagder, og forvaltningen allikevel bli fuldt likesaa bekvem fra Vestagders skogforvalters bolig i Kristiansand som fra Østagders i Skien. (Lægges skolen til Froland, maa jo allikevel Østagders skogforvaltningsomraade tilsvarende beskjæres.)
Litt om amtets skogforhold og skogdrift vil findes i min bok «Omkring Lindesnes» side 54-60 foruten paa flere andre steder i den samme, hvor herrederne omtales.»

I tilslutning til amtmandens uttalelse angaaende adgangen til at tillægge en skogskole i eller ved Kristiansand et forvaltningsomraade av offentlige skoger skal departementet bemerke, at det er like let at faa arrondert et passende øvelsesomraade for en skogskole her som ved Frolands verk. Man holder sig i saa henseende til skogdirektørens skrivelse til Stortingets landbrukskomité av 2den juni 1914, som var avfattet efter konferanse med departementet og saalydende:

«Efter anmodning av Landbrukskomiteens medlem Sanne skal jeg herved tillate mig at oversende en oversigt over, hvorledes fordeling av skoger efter min mening bør foregaa, naar der skal tildeles bestyreren for en oprettendes skogskole paa Sørlandet en del offentlige skoger til selvstændig forvaltning.

1. Hvis skogskolen blir henlagt til Kristiansand:

Av Vestagder antages at burde utskilles:
Oddernes prestegaardsskog av areal 37 ha.
Tvedt prestegaardsskog av areal 258 ha.
Evje prestegaardsskog av areal 480 ha.
Klep sorenskrivergaardsskog av areal 300 ha.
Hornnes fogedgaardsskog av areal 160 ha.
Tilsammen 5 skoger av areal 1 235 ha.

Til gjengjæld bør Vestageer forvaltningsomraade tillægges følgende skoger av det nuværende Østagder forvaltningsomraade:

Gjerrestad prestegaardsskog av areal 168 ha.
Herefos prestegaardsskog av areal 95 ha.
Froland prestegaardsskog av areal 150 ha.
Dybvaag prestegaardsskog av areal 60 ha.
Aamli prestegaardsskog av areal 195 ha.
Østre Moland prestegaardsskog av areal 262 ha.
Tilsammen 6 skoger av areal 930 ha.

2. Hvis skogskolen blir henlagt til Frolands verk:

Av Østagder antages isaafald at burde utskilles de forannævnte 5 prestegaardsskoger av samlet areal 930 ha. og tillægges skolebestyreren som særskilt forvaltning, mens Vestagder forvaltningsomraade forblir uforandret.

Efter alternativ 1 vil Vestagder forvaltningsomraade, som nu omfatter 49 skoger av areal ca. 4 700 ha. skogmark, bli redusert til 44 skoger av areal ca. 4 400 ha., og Østagder forvaltningsomraade, som nu omfatter 38 skoger av areal ca. 5 800 skogmark, bli redusert til 32 skoger av areal ca. 4 870 ha.

Efter alternativ 2 vil Vestagder forvaltningsomraade som før nævnt bli uforandret, mens Østagder forvaltningsomraade vil bli redusert, som under alternativ 1 anført.

Under begge alternativer vil der til skogskolerne bli henlagt bekvemt liggende embedsgaardsskoger med letvit adlomst. De to skogforvaltninger, Østagder og Vestagder, vil dessuten bli omtrent av samme utstrækning, ikke større end de vil kunne greies av en mand, mens Østagder nu er i største laget.»

Efter de saaledes foreliggende uttalelser stiller spørsmaalet om valg av sted for skogskolen sig nu annerledes end i 1914. Man vil nemlig nu kunne faa gratis lokale for skolen paa landet ogsaa i Lister og Mandals amt – nemlig i Oddernes herred. Naar hertil kommer, at man synes at ha utsigt til muligens at faa en amtsskogskole i Bratsberg amt, vil det bli for langt øst at lægge en statskogskole ved Frolands verk i Nedenes amt.

Departementyet finder derfor at burde anbefale, at en statsskogskole for Sørlandet henlægges til Oddernes herred i Lister og Mandals amt, dog saaledes, at skolen lægges mindst 6 kilometer fra Kristiansands torv – dette under forutsætning av, at Oddernæs kommune skaffer gratis lokale til skolen, opført og indredet efter plan, godkjendt av departementet, og at Kristiansands bystyres og Lister og Mandals amtstings beslutninger av 1914 angaaende skolen fremdeles staar ved magt.

Til skolen blir i tilfælde av offentlige skoger i det nuværende Vestagder omraade at utskille et øvelsesomraade, som foreslaat av skogdirektøren i hans foranciterte skrivelse av 2den juni 1914.

Der opstilles følgende ordinære aarlige budget for skogskolen paa Sørlandet:

Det bemærkes, at budgettet her opsættes uten hensyn til de tilsagte kontantbidrag, idet dette til dels avhænger av stedet, hvor skolen blir lagt. Man skal herom tilskrive amtmanden det fornødne.

1. Løn til skogskolebestyreren kr. 2 800,00
2. Løn til førstelæreren kr. 1 700,00
3. Ekstra lærerhjælp kr. 700,00
4. Ekstraassistent under sommerøvelserne kr. 300,00
5. Elevstipendier kr. 600,00
6. Lys, ved og diverse kr. 600,00
7. Inventar, undervisningsmateriel og vedlikehold kr. 900,00
8. Utfærder kr. 500,00
9. Censorhonorarer kr. 150,00
Tilsammen kr. 8 250,00

Skolen vil imidlertid først kunne igangsættes vaaren 1917. For budgetterminen 1916-1917 utkræves derfor blot følgende beløp:

1. Løn for bestyreren i 4 maaneder (bør tiltræde et par maaneder, før skolen begynder) kr. 933,33
2. Løn for førstelæreren i 2 maaneder kr. 283,33
3. Lys, ved og diverse i 4 maaneder kr. 383,34
Tilsammen kr. 1 600,00 som anbefales opført som ordinær utgift.

Til nyanskaffelser av inventar, undervisningsmateriel etc. vil der i budgetterminen antagelig utkræves ca. kr. 1 500,00, som opføres som ekstraordinær bevilgning.»

Stortingsforhandlinger 1917, stortingsproposisjon nr. 1, hovedpost IX, «Om bevilgning til privat skogskjøtsel»:

«Skogskolen i Oddernes, som blev besluttet oprettet ved Stortingets behandling av indeværende termins budget, og som skal igangsættes fra vaaren, vil bli henlagt til et sted i nærheten av Mosby jernbanestation paa Sætersdalsbanen, 10 km. fra Kristiansand. Stedet antar man er meget heldig. Der findes adskillig bebyggelse, saa man kan trygt gaa ut fra, at alle elever vil bli godt indlogert. Derimot synes det vanskeligere at skaffe lærerpersonalet bekvemmeligheter. Man fik derfor herredsstyret, som overensstemmende med forutsætningen opfører undervisningsbygningen, til at gaa med paa i forbindelse med denne at indrede familiebekvemmelighet paa 4 værelser, pikeværelse og kjøkken m.v. for bestyreren og 2 værelser for assistenten mot at staten garanterer en rimelig husleie. Denne husleie har man sat til kr. 750,00 for bestyreren og kr. 250,00 for assistenten. Saavel bestyreren som assistenten har gaat ind paa at betale nævnte husleie.

Overensstemmende med forutsætningerne skaffer Oddernes kommune gratis skolelokaler. Av de aarlige utgifter hertil refunderer amtskassen 7/14 med et beløp av indtil kr. 700,00 og Kristiansand kommune utreder i samme øiemed kr. 600,00 aarlig. Derhos har – som i forrige budget omhandlet – Kristiansand bystyre indstillet Grim skog til gratis avbenyttelse som øvelsesfelt for skogskolen og for en til samme knyttet planteskole og forpligtet sig til at tilveiebringe en egen avdeling for skogbrukslitteratur ved folkebiblioteket.

Efter herredsstyrets anmodning har departementet latt istandbringe plan og tegninger til skolebygningen, som vil bli rummelig, vel utstyrt og smuk.

Formentlig maa ekstralærerne til Oddernes Skogskole søkes i Kristianssand som ligger 10 km. borte. For at være sikker paa, at faa posterne godt besat, bør der til ekstra lærerhjælp bevilges kr. 1 000,000 i stedet for som i forrige budget anslaat kr. 700,00.

For indeværende termin er der til skogskolen i Oddernes bevilget ekstraordinært til lønninger m. v. fra vaaren av kr. 1 600,00 og ekstraordinært til nyanskaffelse av inventar kr. 1 500,00.

Paa samme maate som i sin tid forholdt likeoverfor Os Skogskole maa der til skolen i Oddernes i nogen aar bevilges ekstra ordinært til nyanskaffelse av inventar og undervisningsmateriel. For kommende termin vil man anbefale bevilget kr. 1 000,00 hertil.»

Collapse text