«Hattfjelldal statsskoger. Fra Røsvassholmen nasjonalpark.»
Den 10. november 1927 meldte avisa Helgelands blad dette:
«Røsvassholmen nasjonalpark.
Efter forslag av skogforvalteren i Sør-Helgeland har landbruksdepartementet bestemt, at et 2 ...
Den 10. november 1927 meldte avisa Helgelands blad dette:
«Røsvassholmen nasjonalpark.
Efter forslag av skogforvalteren i Sør-Helgeland har landbruksdepartementet bestemt, at et 240 dekar stort areal av Røsvassholmen i Røsvatnet i Hattfjelldal skal fredes for all hugst. Det fredede areal som har fått navn av Røsvassholmen nasjonalpark, ligger like ved skogvoktergården og er så å si helt uberørt av hugst. Trebestanden består av en blanding av gran og bjørk, og inneholder et stort antall store dimensjoner, således er målt grantrær med 85 cm.s brysthøydediameter. Den samlede kubikmasse av granskog utgjøre 537 kubikkmeter. De største trehøider er ca. 15 meter. Skogforvalteren oplyser, at det overalt i feltet finnes typiske eksempler på «ringforyngelse», den foryngelsesvmåte som er fremherskende i helt urørt bestand.»
Gammelt, tørt grantre ved Røssvassholmen i Hattfjelldal statsskog. Skogfunksjonærene fikk i samråd med skogdirektør Ielstrup og Naturfredningsforeningen fredet en del av skogen her som «nasjonalpark» i 1924. Bakgrunnen for beslutningen var at de fant at den hadde urskogspreg. Nasjonalparkstatusen ble bekreftet av Landbruksdepartementet i 1927-28. Den nevnte grana er høy og har bare tørre greiner. I toppen er mange av greinene rotnet vekk. I forgrunnen til venstre skimtes en toppbrukket stamme, og bakenfor ses et par store, friske graner. Fotografiet er publisert i Tidsskrift for skogbruk nr. 3 1955.
I 1920-åra skilte man mellom «nasjonalpark» og «naturpark». Sistnevnte betegnelse ble brukt om områder der alle menneskelige inngrep, som dyrking, husdyrbeite, bergverksdrift eller kraftutbygging, var forbudt. I nasjonalparkene var ikke verneregimet like altomfattende og absolutt. «Her gjelder det ofte å bevare enkeltforekomster eller partier av landskapelig skjønnhet», konstaterete Landsforeningen for naturfredning i Norge, som var en forløper for Norges naturvernforbund. De 246 dekarene med urskogliknende vegetasjon på Røssvassholmen tilhørte altså sistnevnte kategori. Følgende fredningsbestmmelser (med 1920-tallets ortografi) gjaldt:
«Innen det frede område er der fastsatt følgende fredningsbestemmelser:
1) Planter må ikke rykkes op med rot eller trer ikke feldes eller beskadiges.
2) Dyr må ikke drepes, skades, fanges eller forstyrres.
3) Reder, hi, egg og unger må ikke rives eller ødelegges.
4) Skudd må ikke løsnes.
5) Varme må ikke gjøres op.
Fredningen skal ikke være til hinder for at hevdvunnen kreaturbeitning finner sted. Skogvokteren som bor like ved vil føre innseende med at fredningsbestemmelsene ikke krenkes.»
Title«Hattfjelldal statsskoger. Fra Røsvassholmen nasjonalpark.» (Innskrift på kartotekkort med oppklebet kopi av fotografiet.)
Disse bildene er i hovedsak tatt av statlige skogfunksjonærer og utsendinger fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger) i forbindelse med befaringsreiser. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også avlevert til museet, men mye mangler og mye er dårlig bevart, blant annet fordi at opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. I det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet finnes også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Aksesjon: 2001
(Dette bildet er fra ei samling som ble hentet til museet fra Statskogs lokaler i Namsos etter avtale med ledelsen der 18. januar 2001.)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».